Av hensyn til elever og foresatte formidles saken anonymisert.
Sist uke mottok HRS en fortvilet e-post fra en forelder. Overskriften på e-posten var «Hentet på skolen av politi»:
Hei. Jeg sa til meg selv at jeg ikke skulle «bry» meg mer og slutte å skrive fordi jeg er redd. Men så skjer det igjen. På skolen «vår» har klassen til [barnets navn] hatt en mann gående siste året, med muslimsk/utenlandsk bakgrunn, 27-28 år gammel og svært krigsskadd/tydelig psykisk syk . Han har stadig utover året hatt mer og mer sviktende helse, ungdommene har sendt bekymring til lærere/rektor flere ganger, og blir avfeid hver eneste gang.
I dag ble han hentet av politiet på skolen etter en episode og de andre fikk beskjed av rektor om å låse klasseromsdøren.
Han har i lang tid vist at han er psykisk ustabil, han snakker svært dårlig norsk og gir uttrykk for «uheldige holdninger» for å bruke et populært medieuttrykk. Han har gått i de samme klærne i lang tid, lukter vondt, forstyrrer undervisningen hele tiden, skjønner lite og ingenting av det som foregår, har ingen venner i klassen (ungene skyr ham fordi han er så ustabil og opptrer truende).
[Kommunenavn] plasserer altså denne mannen i en klasse med 17-18 åringer på en videregående skole. Lærere har ingenting de skulle sagt hvis de ønsker å beholde jobben. Rektor opptrer som hund for kommunen. Vi gleder oss allerede til festtalene om styrking av psykisk helsevern og integrering ved valget. (Jeg teller dager til eksamen er overstått og [barnets navn] er ferdig). Vedlagt tekst kom fra rektor på mail:
Det var i dag en situasjon på skolen med en elev i klassen. Elevene i klassen har fått informasjon fra rektor, og skolen følger opp saken i tett dialog med nødvendige samarbeidsinstanser. Undertegnede presiserer at situasjonen aldri var reelt truende, men at den kunne oppleves slik. Hvis noen føler utrygghet som følge av det, ber vi dere ta kontakt med skolen.
Ordknapp rektor
Vi kontaktet rektoren for å få hans uttalelser vedrørende saken. Rektor svarte samme dag.
– Hei, her er svar på spørsmålene dine. Gjør for ordens skyld oppmerksom på at [videregående skole] er en del av Vestfold og Telemark fylkeskommune, ikke [kommune].
– Er det vanlig praksis (i Vestfold og Telemark fylkeskommune) å integrere voksne i videregående skole?
– Voksne med fullføringsrett, såkalt voksenrett, har rett til plass i videregående opplæring, forutsatt at det er plass. Elever med ungdomsrett tas inn først i opptaket. Dette gjelder i hele Norge.
– Stemmer det at elever har løftet bekymring ved flere tidligere anledninger?
– Ja.
– Hva mener du når du skriver at situasjonen kunne oppleves truende, men ikke var det?
– Eleven var sint og ville ikke følge instrukser fra meg, men brukte aldri fysisk makt eller viste intensjon om å gjøre det.
– Hvordan kunne du vite med sikkerhet at situasjonen ikke var farlig?
– Se svar på forrige spørsmål. Eleven har aldri tidligere vært fysisk voldelig på skolen.
– Hvorfor måtte døren låses?
– Eleven fikk beskjed om å ikke gå til klasserommet. Denne beskjeden ble ikke fulgt, og jeg ba da lærer om å låse for å håndheve beskjeden.
– Hvordan ivaretar dere elevers sikkerhet i etterkant av denne hendelsen? Skal den voksne eleven tilbake til klassen?
– Skolen vil gjøre tiltak for å trygge elevene. Jeg vil ikke gå i detalj om disse.
– Hva tenker du om forelderens bekymring for sitt barns og øvrige medelevers sikkerhet?
– Jeg har forståelse for at foreldre er bekymret etter en hendelse som oppleves slik e-posten fra forelder beskriver. Derfor e-post til foresatte.
– Forelderen indikerer at lærere ikke kan uttrykke uenighet overfor deg som leder. Er dette noe du gjenkjenner?
– Nei. Vennlig hilsen [rektors navn]
Den ordknappe rektoren er likevel tydelig på at han har svært lite han skulle sagt, all den tid voksne med fullføringsrett har krav på plass i ordinær videregående skole, forutsatt at det er ledig plass når elever fra ungdomstrinnet er fordelt. Slik sett er ikke denne videregående skolen eller klassen i særstilling, men problemene som har oppstått som følge av denne retten er åpenbare, og rektoren uttrykker også forståelse for at både elever og foreldre opplever situasjonen som utrygg.
Brenna: kan holde på til de er ferdig
At voksne, truende mennesker plasseres i klasserom der ungdom skal få utdannelse, er åpenbart ingen konstruktiv løsning, men brevet over fra forelderen er bare en påminnelse om at vi har en regjering som ønsker mer av slik «oppbevaring» av elever som ikke har forutsetninger for å fullføre et videregående utsdanningsløp.
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) har profilert seg stort den siste tiden for å belyse endringene som er foreslått i den nye opplæringsloven. Her er det all grunn til å følge med. VG hadde fokus på voldshåndtering lørdag.
Uten at det er innbakt i forslaget til den nye opplæringsloven som ble lagt frem fredag, så jobber Kunnskapsdepartementet med saken, ifølge kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
– Det er behov for å regulere i opplæringsloven når ansatte kan gripe fysisk inn mot elever, og vilkårene for dette, skriver Brenna og departementet i en pressemelding.
NRK valgte på sin side å fokusere på noe ganske annet ved den nye loven: Vil gi elevar rett til vidaregåande skule på ubestemt tid kalte de saken, som omhandler store endringer i elevers rett til å bytte linjer og gå på videregående helt til de klarer å fullføre.
– I dag er det slik at ein har tre år på å fullføre, men i framtida er det slik at ein kan halde fram på skulen til ein er ferdig. Viss ein til dømes stryk i eit fag kan ein fortsette til ein er ferdig, sa kunnskapsminister Tonje Brenna til NRK.
Det er sannelig ikke vanskelig å forstå at departementet er nødt til å se på adgang til å gripe fysisk inn mot elever når de har planer om å ha voksne mennesker gående på videregående skole på ubestemt tid, men først og fremst synes den utvidede retten til videregående opplæring å bære preg av vilje til å kamuflere det faktum at mange elever ikke klarer å fullføre. Hvem disse elevene er, er heller ingen hemmelighet, for det finnes det statistikk på.
Brennas feilkonkludering
Statistikken er klar på hvilke ungdommer som ikke fullfører videregående skole. Omtrent tre av fire elever gjennomfører videregående opplæring i løpet av fem år, mens fremmedspråklige elever lett dropper ut av det 13-årige skoleløpet. Spesielt lett dropper de ut dersom foreldrene er uten jobb og utdanning, noe en stadig økende innvandrerbefolkning ofte er.
Rundt åtte av ti som har foreldre med høyere utdanning fullfører på normert tid, mot tre av ti med foreldre med kun grunnskole, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Det er all grunn til å erkjenne at ikke alle elever er kognitivt rustet til et normert skoleløp på 13 år. Norsk elevopplæring er en lang og kunnskapstung affære, der man forventer at en svært sammensatt elevmasse skal gjennomføre 13 års skolegang med hovedsakelig teoretisk undervisning. Forventningen står i dårlig stil til elevmassen.
Når de rødgrønne ser at flere innvandrerelever dropper ut av videregående utdanning eller blir stående uten vurderingsgrunnlag, konkluderer de straks med at det er samfunnet og skolen det er noe galt med, at det var «feil» valg av fagkrets. Men en annen årsak, og en langt mer sannsynlig årsak, er at elevene rett og slett ikke behersker fagene. Da er det i utgangspunktet meningsløst at de befinner seg i landets mange klasserom – og enda mer meningsløst både for dem selv og medelevene at de skal bli der langt utover normert tid.
13-årig enhetsskole funker ikke
Da jeg gikk på videregående på tidlig 90-tall, var det allmenn kunnskap at «noen har det i huet og andre har det i beina». Men i enhetsskolen skal alle gjennom skoleløpet, koste hva det koste vil. Hvorfor spør ingen heller hvorfor alle elever skal gjennom videregående skolegang? Hva er målet? Vi vet hvilke elever som ikke klarer det i dag, og kuren er ikke mer teori, enda større valgfrihet og lengre skoleløp.
Per i dag finnes det ikke en eneste skolepolitiker som ønsker å ta tak i disse problemstillingene. Tragisk nok er det politiet som nevner sammenhengen i et rundskriv om funksjonsvurdering av kriminelle. For ja, innvandrerungdom som faller fra videregående skole blir ofte kriminelle.
«En tommelfingerregel er at kognitive evner og skolegang (antall år på skole og oppnådd grad) henger sammen. Har en siktet hatt tilrettelagt skolegang, fått spesialplassering i videregående skole eller fått fritak fra karakterer, kan dette være en ledesnor på at det kan foreligge svake kognitive evner som bør utredes nærmere.»
Men dette kommer aldri til å nevnes av den sittende regjeringen generelt eller Brenna spesielt, de fortsetter å insistere på at forskjeller kan utjevnes dersom de ønsker det sterkt nok og verden er snill nok.
Feies under teppet – og pyntes på statistikkene
Dermed er ikke brevet fra foreldren over så spesielt. Det er slik det skal bli. På statistikkene vil det se ut som at langt flere er i gang med et utdanningsløp og færre driver gatelangs, mens realiteten er at de ikke har noe i klasserommet å gjøre, verken for egen del, medelevers del eller lærere og skolelederes del. Det er kamuflasje av et problem som åpenbart vokser politikerne over hodet fordi verken de eller de ansatte i skolen evner å sette ord på hva det dreier seg om. Faksimilen fra NRKs sak, der statskanalens journalister har møtt kunnskapsministeren på Kuben vgs i Oslo, sier egentlig det meste:
Å tro at de som ikke fullfører på normert tid eller bytter linje mer enn en gang i løpet av videregående skole skal være eldre forbilder for de yngre elevene, er en påstand som faller på sin egen urimelighet. Forbilder for hva? Trenering, oppbevaring? Årsaken til erfaring med eldre elever er nettopp at Kuben er en nær segregert skole, der 76 prosent av elevene har et annet morsmål enn norsk, og at den smilende eleven Jonas tilhører minoriteten norske elever.
Enn så lenge får vi håpe at rektoren i Vestfold og Telemark har fått på plass noen sikkerhetstiltak for å håndtere den truende, men akk så ufarlige voksne eleven som måtte hentes av politiet.