HRS har omtalt denne saken i flere omganger, sist her 2. mars, ikke minst ut fra hvor lite troverdig familiens historier har fremstått, men også ut fra hvor ukritisk medier har latt familien male fanden på veggen, som etter all sannsynlighet handler om «de lave forventningers rasisme».
De tre yngste søstrene, nå 16, 17 og 19 år, hevdet de er blitt utsatt for rasisme, mobbing og vold av ansatte ved Lillesand ungdomsskole, elever og andre i byen, og gikk til sak mot Lillesand kommune. Det var storesøster (25) – med mor som støttespiller – som løftet saken inn i offentligheten.
Men Agder tingrett bet ikke på familiens historier. De har nemlig tilgang til begge sider av saken, noe vi andre ikke har hatt, både fordi kommunens representanter har vært låst til taushetsplikten, og fordi mediene stort sett har fremstilt familiens historie som troverdig, ikke minst «folkeopplysningskanalen» NRK. Men også Statsforvalteren i Agder, Gina Lund (Ap), viste seg å falle for familiens historier, da de i juni 2021 kom frem til at skolen ikke hadde gjort nok for jentenes opplæring. Da hadde de to yngste jentene sluttet å gå på skolen.
Statsforvalteren konkludert med at skolen ikke hadde undersøkt saken godt nok eller satt inn gode nok tiltak for søstrene. Etter denne enstemmige frikjennelsen i Agder tingrett bør nok Statsforvalteren ta seg en titt i speilet, for Statsforvalterens konklusjon var med på å løfte troverdigheten til familiens historier. Samtidig underkjente den skoleledelsen og kommunalsjefens oppfatning av saken.
Og da saken ble kjent, valgte politikerne å bevilge en halv million kroner til strakstiltak for å bedre miljøet ved ungdomsskolen.
Opplevelser
At det jentene angivelig skal ha opplevd viser at en sak har to sider, vitner flere ting om.
På Facebook hevdet storesøsteren at den yngste søsteren ble angrepet av tre gutter på skolen (august 2020). «Hun ble skambanket mens hele skolen samlet seg og så på det. Det første lærerne gjorde var å holde henne mens de tre andre guttene slo henne fortsatt, og ingen prøvde å holde de tre andre guttene unna, …». Skolen avviste et slikt hendelsesforløp.
Søstrene skal ha fått meldinger på sosiale medier som inneholder rasistiske uttrykk, som for eksempel «apekattfamilie», der jentene selv har svart med rasistiske uttrykk, som for eksempel «Jævla araber» og «Chingchong». Til dette har storesøsteren hevdet at «hele byen har gått imot oss som familie. Da er det viktig å stå opp for seg selv og sine – og svare tilbake». Det er altså ikke rasistisk når man svarer som «hevn».
For å vise at hele byen er mot dem, kom det også hendelse som skal ha skjedd på en buss (januar 2021). De tre yngste søstrene skal da ha blitt angrepet av fem gutter med springkniv, som de «var klar til å bruke det på jentene». Bussjåføren skal ha «klart» å kaste ut guttene før det eskalerte. Busselskapet benektet hendelsesforløpet, og viste til en intens diskusjon mellom en jente og en gutt, der bussjåføren gikk imellom. Den aktuelle gutten og vennene hans valgte frivillig å gå av bussen, og sjåføren så ingen kniv. Men storesøsteren hevdet bussjåføren løy.
Alt dette og mer til skal ha ført til at familien nærmest brøt sammen. Moren og storesøster (som har sluttet å studere for å hjelpe moren) hevder å bruke all sin tid på de tre jentene, for diagnosene står i kø: 19-åringen lider av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og har en invaliditetsgrad på 34 prosent. 16- og 17-åringen alvorlig depresjon og en invaliditetsgrad på 54 prosent, der det yngste muligens også har PTSD.
Den sakkyndige har konkludert med at det er mer enn 50 prosent sannsynlig at skadene skyldes mobbingen.
Erstatning
Søstrene krevde erstatning for skadene de har blitt påført etter mobbingen og rasismen. Ifølge den hijabkledde prosessfullmektige Amina Riaz, som representerte moren og de to yngste søstrene, krevde familien erstatning for tapt arbeidsinntekt og menerstatning for én av dem. Ifølge SNL er menerstatning en erstatning for varig redusert livskvalitet som følge av en skade, der erstatningen gjelder de ulemper som kan kalles ikke-økonomiske følger av en personskade.
De krevde inntil 90.000 kroner for lidd tap, mens øvrig erstatning eventuelt skulle fastsettes etter rettens skjønn.
I dommen, som ble avsagt 8. mars, ble det konkludert med frifinnelse i kravet om fremtidig inntektstap for alle de tre saksøkerne. Det ble også konkludert med frifinnelse for menerstatning
Selv om Lillesand kommune ble frikjent i saken, slapp de tre saksøkerne å betale saksomkostninger.
Nå har ingen i HRS hatt noen befatning med denne familien, men de trenger åpenbart oppfølging. Samtidig viser den at «rasisme» som forklaringsvariabel er blitt normalisert i offentligheten, uten at man viser nok vilje til å sjekke slike påstander grundig. Det er rett og slett blitt for sensitivt. En annen ting som man kan undre seg over er hvilket utfall denne saken kunne fått hvis dommerne var like melaninrik som saksøkerne, ville det uløst «forståelse» for denne familiens opplevelse av rasisme?
Dette er en sak som bør føre til ettertanke om hvordan vi som samfunn forholder oss til «rasisme», slik at vi ikke glipper når vi står overfor ekte rasisme.
Dommen fra Agder tingrett er ikke rettskraftig.
Fædrelandsvennen (bak betaling)
(Illustrasjonsfoto)