Før vi trer inn i 2023 skal vi ta et lite tilbakeblikk:
For dem som har fulgt HRS noen år, vet at vi i 2016-2018 fokuserte spesielt på kriminaliteten i Oslo. Først det nitidige arbeidet med å få på plass kilder, deretter alle intervjuene og analysene, så tallknuseriet og ditto analyser, deretter fulgte en rekke nyhetssaker før vi i 2017 startet med del 1 av «Oslo kriminelle underverden». Allerede da var den negative kriminalitetsutviklingen i deler av Oslo godt kjent, og det var flere «spesialinnsatser» fra politiets side, blant annet politigruppen «Trygge Grønland». Det kunne de fordi regjeringens bekymring for deler av Oslos «økte fattigdom, den generelle kriminalitetsutviklingen og derav risikoen for at det utvikles parallelle samfunn» utløste nye millioner av kroner.
Det vi også kunne avsløre i denne serien var en enorm overrepresentasjon av kriminelle med innvandrerbakgrunn – og vi avslørte at gjengdannelser i Oslo, spesielt Oslo øst, var på full fart. Et sitat fra juni 2017:
I 2016 var det så mange knivstikkingsepisoder i Oslo, spesielt i og rundt Tøyen-området i bydel Gamle Oslo, at politiet iverksatte et eget prosjekt. Det fikk antall hendelser ned, men modus er det samme: folk blir angrepet først og fremst med machete og kniv. Politiet har stort sett valgt å holde kortene tett til brystet, men nå er «hendelsene» blitt så mange og omfattende at det ikke lenger er mulig å holde dem skjult.
Spørsmålet er hvilken, og eventuelt om, det er noen sammenheng mellom det som skjer i bydel Gamle Oslo og deler av Groruddalen og Søndre Nordstrand i Oslo.
Men hvordan ble alle disse opplysningene mottatt? Jo, med benektelse fra politiet og politikerne, og med taushet fra mainstream media (MSM). Politiledelsen i Oslo satte endog inn Spesialenheten for politisaker for å finne ut hvor «de alvorlige lekkasjene» til HRS kom fra. Bring budbringeren til taushet, med andre ord, men politiet klarte ikke å knekke hvor vi fikk informasjonen fra.
I 2018 omtalte vi MSMs hykleri ved sin unnfallenhet overfor kriminalitetsutviklingen. Sitat:
Og hva var MSMs bidrag? De holdt kjeft. Fullstendig taust – hvis de ikke kunne være et mikrofonstativ for «det glade budskap» som politiledelsen, forført av strategisk stab, og politikere gjerne ville selge ut: Kriminaliteten går ned – også i Groruddalen, kvitret MSM. Ja, så enig med politiledelsen har journalister vært, at endog den dyktige «revolverjournalisten» Jon Hustad gjorde sitt for å prøve å knuse Hege Storhaugs troverdighet ved å angripe henne for å mene at kriminalitet er et særlig problem i Groruddalen – noe Storhaug for øvrig ikke hadde skrevet et ord om i boken Islam. Den 11. landeplage, som var utgangspunktet for TV2-intervjuet. Altså hadde også Hustad slukt agnet fra politiledelsen.
Unnfallenheten fra MSM kan ikke skyldes annet enn overdreven tro på seg selv mikset opp med en god porsjon kunnskapsløshet og latskap.
Men kort tid etter lot det seg ikke lengre skjule at politiet tok feil, MSM hadde latt seg lure og Storhaug hadde rett, kriminaliteten var slett ikke på vei ned, men på vei opp. Rett skal være rett: Hustad beklaget i ettertid overfor Storhaug på Facebook. De øvrige gjorde som de bruker; holdt kjeft, fordreide sannheten eller prøvde å ta på seg æren for andres arbeid.
Ha dette i bakhodet når du hører hva Klassekampen i dag kan bringe på banen om Oslo-politiets satsing.
Utsatte områder
Klassekampen kan formidle at nå forsterkes innsatsen mot kriminelle miljøer flere steder i byen.
Seint i fjor høst besluttet politimesteren en satsing rettet mot alle utsatte områder, eller sårbare områder, som de også kalles. Leder av Enhet Øst John Roger Lund sier til Klassekampen at de har identifisert seks områder der de vil forsterke innsatsen. Fire ligger i hans ansvarsområde i Enhet Øst, og to ligger i Enhet Sentrum. Klassekampen er kjent med at disse to er Grønland og Tøyen.
De fire områdene i Enhet Øst ligger i bydelene Stovner, Alna og Søndre Nordstrand.
Man trenger ikke AI (kunstig intelligens) for å avkode hvorfor disse er blitt utpekt som «utsatte områder», men Klassekampen spør likevel:
– Hvordan har dere kommet fram til disse seks områdene i Oslo?
– Vi har sett på levekårsindikatorer som vi veit er med på å skape utfordringer.
Lund nevner lav inntekt, lav utdanning, kort botid i Norge og husholdninger med aleneforsørgere. Han legger til at de kopler denne kunnskapen med antall politioppdrag i området og registrerte straffesaker, samt analyser og etterretning om kriminelle aktører.
La oss ta med et annet sitat fra samme John Roger Lund, tilbake til 2013:
I Oslo politidistrikt har antallet saker der gjerningsmannen er under 18 år gått ned med 2,9 prosent fra 2011 til 2012. I Groruddalen har antallet saker med mindreårig gjerningsmann derimot økt med 22 prosent.
– Vi ser på disse tallene med den største alvor og vi kommer til å iverksette tiltak umiddelbart, varsler stasjonssjef på Stovner politistasjon, John Roger Lund.
Med andre ord, om du ikke allerede har avkodet det, fortsatt fortielsen om at kriminaliteten er innvandringsrelatert, og problemene bare øker år for år, tiltak etter tiltak loves og (kanskje) iverksettes. Hjelper det? Nei. For som vi påpekte i 2017:
Utviklingen er sterkt bekymringsfull, og operativt politi har fortalt oss hvorfor: Svært mye av kriminaliteten i Oslo er innvandringsrelatert. Personer med innvandrerbakgrunn behandles som offer, slik som en politimann utførlig har forklart oss i et anonymt intervju her på rights.no.
Ser til Sverige
De utpekte områdene i Oslo, som har vært godt kjent i en årrekke, kan bli flere, heter det i Klassekampen. Det betviles ikke, og det betviles heller ikke at politiet – i alle fall operativt politi – vet godt hvor disse områdene er. Men så enkelt skal det ikke være:
For å få hjelp til å identifisere eventuelt nye områder har politiet knyttet til seg en forskergruppe ved Politihøgskolen i Oslo. En av dem som er med der, er Manne Gerell. Han forsker på kriminalitet og gjengvold ved Universitetet i Malmö og Universitetet i Oslo og er en mye brukt ekspert i svenske medier.
– Akkurat nå jobber vi med å gjøre analyser av hva som kan være utsatte områder i Norge, basert på liknende analyser i Sverige og Danmark, sier han til Klassekampen.
Gerell vil også bistå med å finne ut av hvilke kriminalitetsforebyggende tiltak som har effekt. Satsingen skal følge to løp: ett som går over tre år og et annet som går over ti år. Oslo-politiet har ikke fått friske midler til satsingen.
– Dette er en prioritering og en styring av ressurser, sier Lund og legger til:
– Vi vil være i forkant av utviklingen.
Hvis Manne Gerell «er en mye brukt ekspert i svenske medier», så er mitt råd til Oslo-politiet: ligg unna! Man kan ikke «lære» noe annet av Sverige enn hva man ikke bør gjøre. Det gjelder også svenske medier. Problemet er bare at Norge langt på vei og over lang tid nettopp har gjort som Sverige – og da vet vi hvor vi er på vei. Har man sagt A, får man si B. For det er slett ikke å være «i forkant av utviklingen».
Så da kan vi like godt bringe inn et nytt sitat fra John Roger Lund, fra mai 2017, da politiet mest av alt var opptatt av å avvise «svenske tilstander» etter en rekke hendelser i Oslo (øst).
I Oslo politidistrikt finnes det utfordringer knyttet til enkeltaktører og miljøer, men «parallellsamfunn» synes ikke å være verken nyttig eller dekkende begrep for politiet. Ingen områder i politidistriktet oppleves å være utenfor politiets kontroll eller utrygge for politiet å gå inn i, heter det fra Oslo politidistrikt.
At det ikke er områder som er «utenfor politiets kontroll», i alle fall til en viss grad, er sikkert riktig, men at ingen områder er utrygge er nok en sannhet med modifikasjoner. Det viser jo blant annet helgens «hendelser». Til NRK.no 29. mai sa politiinspektør John Roger Lund ved Stovner politistasjon at de «ser alvorlig på hendelsene», men at «vi er ikke der hvor vi ikke går inn i områder på grunn av frykt for mannskapene våre. Det er helt utenkelig». Igjen med avvisning av «svenske tilstander». Til Aftenposten.no sa Lund at det ikke er noen frykt for «svenske tilstander hvor politifolk løper når de blir angrepet.»
Men nå skal Oslo-politiet lære av Sverige? Ser de ikke galskapen? Se heller til Danmark, som blant annet har innført drakoniske straffer i gettoområder og overfor gjengkriminelle, lansert som «Dette er siste sjanse», for det er nettopp det svenskene nå gjør; de ser til Danmark, men selvsagt altfor sent. Nå blir det stygt å rydde opp i folkehemmet.
Umulig å være ærlig?
HRS hadde nylig en sak om alle skyteepisodene (ikke om annen kriminalitet) som har vært i Sverige så langt i år, da var det 65 (til og med 17. mars). Siden er det kommet fem til, altså 70 skyteepisoder. Heller ikke i Sverige trenger man AI for å skjønne hvor politiet bør sette inn «ekstra innsatser». Til Klassekampen sier Gerell at svensk politi i større grad bruker etterretning for å forsøke å forutse hvor det kommer til å bli vold. Men man kunne fint bruk statistikk, for av de nå 70 skyteepisodene i år er 35 av dem i Stockholm. Så i realiteten er det bare å følge gjengene, men der har jo svenskene over tid prøvd å få oss til å tro at det mest av alt var snakk om «løse organiseringer». Nå er den luftige ideen skutt ned, for å si det slik.
– Politiet har utviklet seg mye de siste årene og blitt flinkere til å vite hvor i byen de skal være, sier Gerell.
Lund bekrefter at politiet også i Norge og Oslo bruker store ressurser på etterretning for å forsøke å avverge alvorlig voldskriminalitet.
Følg gjengene er vel heller kortsvaret, og har Sverige «blitt flinkere» handler det nok om at de ikke hadde noe valg, de er presset til kanten av stupet av kriminaliteten. Heldigvis fikk de jo også en ny regjering, som ikke er like mye pusekatt som venstresiden. Men så er spørsmålet hva det er som er driverne til volden i Oslo, slik Klassekampen spør om.
– Det er trusler mellom kriminelle aktører. I bunnen ligger det økonomisk motivasjon. Økonomi er hele tida en viktig driver, og så kommer narkotika og vold som konsekvens av det, sier Lund.
At penger er driveren er det lite tvil om, men det finnes også andre kjennetegn – og det er de som politiet åpenbart ikke ønsker å snakke så høyt om.
– Da vi stilte Manne Gerell det samme spørsmålet, sa han at ære, respekt og status er vel så viktige drivere som instrumentelle ting som penger eller narkotika. Er du enig?
– Det henger i hop med territoriell virksomhet. Noen kriminelle miljøer definerer et sted som deres og lar ikke andre få innpass. Hvis det er noen som kommer inn på et område, så har vi opplevd at de utsettes for vold bare for å passere området.
Det finnes et ord for Lunds svar: semantikk. Folk orker ikke høre mer på slikt prat, som også kan være en av grunnene til at tilliten til politiet synker. Taktikken med «Trygge Oslo» gikk ikke, da er det kanskje på tide å si det som det er. Så kan i alle fall ikke politikerne fortsette å vri seg unna.