HRS har tidligere omtalt Carl Schiøtz Wibyes bok «Et vaklende Europa. Vår skjøre sivilisasjon sett fra øst» der han beskriver den historiske utviklingen i noen land på Balkan. Akkurat der har han solide kunnskaper i og med at han i en årrekke har vært norsk utsending dit og derfor har førstehånds kunnskap om hvordan disse landene har utviklet seg etter murens fall i 1989.
For fem år siden ga han også ut en bok som burde ha blitt vesentlig mer omtalt – og omdiskutert – enn den faktisk ble. I boken «Hvordan en voldelig sekt fra den arabiske ørken radikaliserte islam» foretar Carl Schiøtz Wibye en grundig gjennomgang av hvordan den mest konservative versjon av islam – wahabismen – sprer seg i Europa ved bruk av saudiske oljemilliarder, og hvilke konsekvenser det har for våre frie og liberale demokratier.
Schiøtz Wibye har nå utkommet med enda en bok der han beskriver utviklingen i tre muslimske land – Egypt, Iran og Saudi Arabia – fra de tidligste tider og frem til det de er i dag. I «Midtøsten midt iblant oss» får vi en grundig gjennomgang av hvordan egyptisk, iransk og saudisk islamisme begrenser ytringsfriheten og hindrer integrering. Som for de tidligere bøker bruker han her sine meget solide kunnskaper fra tiden som utstasjonert ved Norges ambassader i Kairo, Teheran og Rijad, sistnevnte som vår ambassadør til Saudi Arabia.
Bokens tittel – Midtøsten midt iblant oss – er litt misvisende i og med at størstedelen av boken er en gjennomgang av forholdene i disse tre landene, og hvorfor de har endt opp med et befolkningsflertall som er fast overbevist om at dersom religion og vitenskap motsier hverandre, har religionen rett. Det er nyttig kunnskap for de som tror at muslimske innvandrere forandrer seg straks de har kommet over Svinesund og blitt bosatt i Norge.
På MC i Midtøsten
Som for Carl Schiøtz Wibyes to tidligere bøker forteller han levende om sine mange reiser på MC rundt i de landene han har vært stasjonert. På den måten har han kommet nærmere lokalbefolkningen og det virkelige liv enn om han hadde kjørt rundt i en bil med diplomatskilter.
Som forfatteren selv skriver:
«Denne boken er et forsøk på å gi en oversikt over hvordan religion, kultur og tradisjoner har formet de tre toneangivende aktørene i regionen (Egypt, Iran og Saudi Arabia – red.), og hvordan det preger befolkningens holdninger og regimenes politikk overfor resten av verden. Da vil vi også få et bilde av i hvilken grad politisk islam har vært brukt som et maktpolitisk verktøy for å påvirke andre land. Ikke bare regionalt, men også i alle andre land der det har vært mulig å trekke veksler på en muslimsk minoritet».
Forfatteren gir også leserne en grundig gjennomgang av bakgrunnen for Det muslimske brorskap og hvordan brorskapet sprer sin ideologi gjennom aktiv bruk av taqiyya – prinsippet om at det er helt greit å lyve for å beskytte sin religion. Det er velkjent at Rabita-moskeen i Oslo er tilknyttet brorskapet, og at representantene derfra utad sier det som er politisk korrekt å si, mens de internt sier noe ganske annet.
Dette er helt i tråd med historieprofessor Terje Tvedts uttalelser i «Norske tenkemåter» (Aschehoug 2016) der han uttaler:
«De vil føre en langsiktig, misjonerende jihad for islamismen, mens de utad snakker om et sivilt samfunn, likestilling og demokratisk deltaking. Det endelige målet langt der framme er den politiske islams verden, fjernt fra vestlige demokratier og fra ideen om universelle menneskerettigheter.»
Boken er informativ og lettlest, og ved siden av at den er spekket med faktainformasjon og anekdoter fra hans egne opplevelser i disse landene. En historie som er verdt å merke seg er at han som ambassadør til Saudi Arabia også var akkreditert til Jemen. Da han skulle overlevere sine akkreditiver til president Ali Abdullah Saleh tok han opp Martine-saken. Som mange nok husker ble Martine Vik Magnussen (23) fra Asker drept i 2018, sannsynligvis av Farouk Abdulhaq, som antas å ha søkt tilflukt hos familien i Jemen. Presidentens eneste kommentar til denne saken var at Martine antagelig hadde mye av ansvaret selv for det som hadde skjedd med sin «uforsvarlige oppførsel». Dette sier vel egentlig alt om mentaliteten man møter i disse landene.
Hvem er målgruppe for denne boken?
At en person med årelang erfaring fra UD utgir sterkt kritiske bøker om de landene i Midtøsten han har vært stasjonert i, er ikke dagligdags. Det tyder på integritet og et sterkt ønske om å videreformidle den kunnskap og erfaring han har opparbeidet seg gjennom årene. Denne boken kunne Carl Schiøtz Wibye selvsagt ikke skrevet mens han var ansatt i UD, men som pensjonist kan han det.
På mange måter fortsetter han der han slapp da han i 2016 utkom med boken «Terrorens rike. Hvordan en voldelig sekt fra den arabiske ørken radikaliserte islam». I sin nye bok gir han ikke leserne bare mer informasjon om hva som skjer i Saudi Arabia, han utvider også med detaljert informasjon om situasjonen i Egypt og Iran.
Boken bør så absolutt leses av de som er interessert i norsk og europeisk samfunnsutvikling, og hvilken virkning innvandring fra muslimske land i Midtøsten har på våre frie, demokratiske samfunn. Boken vil også passe for de som ønsker å oppdatere seg på islams fremvekst i Egypt, Iran og Saudi Arabia.
At det ligger et betydelig arbeid bak boken forstår man når den er på 407 sider og inneholder hele 817 (!) fotnoter og et betydelige register som gjør det enkelt å finne frem.
Det som er leit er at de som virkelig burde lese boken, nok aldri kommer til å gjøre det. For mange er det mer bekvemt å sperre fakta ute og fortsette late-som leken i den tro at islam og kristendom er to sider av samme sak og at alle vil hverandre vel. Og hvis det oppstår problemer, er det vi som ikke har vært flinke nok med integreringen.
Boken utgis av Gyldendal og kan bestilles her eller kjøpes i nærmeste bokhandel.