«Mobbesaken» til denne familien har vært omtalt tidligere, da TV2 i 2021 grep fatt i den – under tvil – og anonymisert, omtalt av oss her. Det sentrale med saken den gangen – som nå – er at den ikke står til troende, men mens denne familien med mor og fire døtre (tre av dem hevder å ha blitt utsatt for rasisme av Lillesand kommune, de er nå 16, 17 og 19 år, mens den fjerde, nå 25 år, er den som har løftet frem saken) kan påstå det meste i offentligheten, har de offentlige ansatte taushetsplikt.
Tvilen fra TV2 ble kommentert slik:
Etter en del tvil ble det til slutt viktig for oss i TV 2 å lage denne saken. Den er et viktig eksempel på hva som kan skje når innlegg på sosiale medier deles ukritisk – uten at fakta sjekkes eller at man vet begge sider av saken. Det handler også om voksnes ansvar – de har også delt og kommentert innlegget. Foreldre, lærere og andre voksne må snakke med unge om kildekritikk. I virkeligheten har en sak alltid to sider.
Problemet med denne saken er imidlertid at den så langt ikke har to sider. Familien hevder hardnakket at de sitter på sannheten – og nå er den havnet i Agder tingrett.
– Hele byen er mot oss
La oss ta et lite tilbakeblikk på hva familien hevder de tre jentene har vært utsatt for:
De har fått meldinger på sosiale medier som inneholder rasistiske uttrykk, som for eksempel «apekattfamilie», men jentene selv har svart med rasistiske uttrykk, som for eksempel «Jævla araber» og «Chingchong». Til dette har storesøsteren hevdet at «hele byen har gått imot oss som familie. Da er det viktig å stå opp for seg selv og sine – og svare tilbake». Hele Lillesand der altså, og som «hevn» er det ikke rasistisk å svare med samme mynt.
På Facebook hevdet storesøsteren at den yngste søsteren ble angrepet av tre gutter på skolen (august 2020).
Hun ble skambanket mens hele skolen samlet seg og så på det. Det første lærerne gjorde var å holde henne mens de tre andre guttene slo henne fortsatt, og ingen prøvde å holde de tre andre guttene unna, …
Hvor troverdig er det at lærerne holder henne slik at guttene kan fortsette å slå? Skolen har da også benektet at det som fremkommer er riktig fremstilling.
En hendelse skal ha skjedd på en buss i januar 2021. Her skal de tre søstrene ha blitt angrepet av fem gutter med springkniv «og var klar til å bruke det på jentene». Bussjåføren skal ha «klart» å kaste ut guttene før det eskalerte. Busselskapet benektet imidlertid hendelsesforløpet. Det skal ha vært en intens diskusjon mellom en jente og en gutt, der bussjåføren gikk imellom. Den aktuelle gutten og vennene hans valgte helt frivillig å gå av bussen, og sjåføren så ingen kniv. Men storesøsteren hevdet bussjåføren løy.
Aktivist til unnsetning
Familien sto på sitt, og de to yngste av jentene sluttet å gå på skolen, har NRK tidligere omtalt. Moren fortalte at jentene ikke opplevde seg trygge, redsel for å bli angrepet, de holdt seg inne, de slet med å sove og hadde mareritt.
Frivillige meldte seg til å undervise jentene via internett, en av disse var den ikke ukjente aktivisten Guro Sibeko, som på inn- og utpust tolker det meste til å være rasistisk. For eksempel da hun i Aftenposten på slutten av 2022 hevdet at «Det er noen som ikke vil bli overbevist om at rasisme finnes. De får stå igjen på perrongen mens vi andre kjører på, fordi vi skal videre, sier Guro Sibeko». Det ville ikke forundre meg om Sibeko har gitt denne familien noen «gode råd» om hvordan de skulle gå videre med denne saken.
I juni 2021 kom Statsforvalteren i Agder til at skolen ikke hadde gjort nok for jentenes opplæring. I vedtaket het det blant annet:
Det er vår vurdering at Lillesand skole har ikke oppfylt aktivitetsplikten for å sikre et trygt og godt skolemiljø for (navn på jentene). Vi pålegger derfor Lillesand ungdomsskole å sette inn nye og flere tiltak som står i vedtaket.
Kommunalsjefen gikk langt i å antyde at det ikke hadde manglet på undervisningstilbud til jentene, men «hva de velger å ta imot kan jeg ikke kommentere». Han omtalte saken som «krevende», og kommunen ga følgende uttalelse på generelt grunnlag:
Ettersom all informasjon om elever er taushetsbelagt kan vi ikke kommentere enkeltsaker i offentligheten, heller ikke denne. Barn og foreldre står fritt til å dele sin sak i offentligheten, men dette fritar ikke skolen eller kommunen fra taushetsplikten.
Rektor på Lillesand ungdomsskole ville heller ikke si noe, men henviste til kommunalsjefens uttalelse.
Krever erstatning
På NRK fremstilles nå denne saken som om denne familiens tolkning av saken er den riktige og hvor hvor forferdelig de har hatt det. De samme fæle historiene kommer, bare enda verre nå. Og det males på med diagnoser, der mamma Nicole og storesøster Presilya (som har sluttet å studere for å hjelpe moren) forteller at de bruker nesten all tid på å følge opp de tre tenåringsjentene.
Sakkyndige har vurdert at den eldste av søstrene har diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og en invaliditetsgrad på 34 prosent.
De to yngste søstrene har begge alvorlig depresjon og en invaliditetsgrad på 54 prosent, ifølge sakkyndige.
De yngste har muligens også PTSD, men dette skal revurderes etter behandling av depresjon.
Den sakkyndige har konkludert med at det er mer enn 50 prosent sannsynlig at skadene skyldes mobbingen.
Den hijabkledde prosessfullmektige Amina Riaz representerer moren og de to mindreårige søstrene.
– De mener kommunen ikke har gjort nok for å ivareta dem og at de må bli stilt til ansvar. De har også en tanke om at dette skal være læring for framtiden og at andre barn skal slippe å oppleve det samme, sier Riaz.
Familien krever også erstatning for tapt arbeidsinntekt og menerstatning. De krever inntil 90.000 kroner for lidd tap, mens øvrig erstatning eventuelt skal fastsettes etter rettens skjønn.
Lillesand kommune er representert av advokat Gro Hamre, som ikke ønsker å kommentere saken. Det ønsker heller ikke rådgiver i oppvekst i Lillesand kommune, Anette Sylta Sandberg, som er kommunens representant.
Så gjenstår det å se om Agder tingrett lar seg like lett forføre som en dele medier. For denne saken har åpenbart to sider, men den ene siden har så langt vært rimelig bundet på hender og føtter. Så får vi se om jentenes diagnoser, som nok skal være det endelige beviset på hvor fælt de har det i Norge og at de heller ikke kan bidra for fullt i samfunnet, vil påvirke Fru Justitia.
(illustrasjonsfoto)