De fikk det som de ville. NTB melder i morgentimene tirsdag at asylsøkere fra alle verdens kriker og kroker nå skal få reise gratis i de tettest befolkede områdene i landet.
Fram til nå har tilbudet kun gjeldt for ukrainske flyktninger. Tilbudet gjelder reiser med Ruter, Brakar og Østfold kollektivtrafikk, skriver Klassekampen.
– Vi vil gi en håndsrekning til alle som kommer til landet vårt, som ofte har tomme hender og står i en vanskelig livssituasjon, sier Sirin Stav (MDG), byråd for miljø og samferdsel i Oslo.
Tilbudet vil være en prøveordning som skal vare i ett år. Ordningen vil imidlertid ikke gjelde for papirløse flyktninger, da det vil være vanskelig å gjennomføre en slik ordning i praksis hvis man ikke har noen dokumentasjon som kan bevise egen status.
Man kan selvsagt velge å kalle det en håndsrekning til mennesker i en vanskelig livssituasjon, men man kan også kalle det ettergivelse for enda et muslimsk særkrav, for det er i realiteten hva det er. Det er direkte politisk ettergivelse for påstandene som ble framsatt av Ahmed og hans like; at det er urettferdig at Vy og Ruter tilbyr gratis reiser for ukrainske flyktninger så lenge syrere og afghanere som allerede er her ikke får reise gratis.
Innvandret smålighet
Det er ganske åpenbart at det er forskjell mellom å være i aktiv flukt og å være bosatt med samfunnets påfølgende økonomiske ytelser og tilgang til velferdsgoder. Å være flyktning er selvsagt belastende uansett hvor du flykter fra, men når du har kommet fram til et land som ivaretar deg, lar deg få familiegjenforening, sørger for at du har tak over hodet, at barna dine har barnehage- og skoleplass og betaler livsopphold for deg selv om du verken har jobb eller kan språket, da oppleves likhetskravet om fri transport påfallende urettferdig når du sammenlikner deg med en gruppe som nettopp har unnsluppet bomberegn og er i ferd med å komme til landet.
Det oppleves ikke bare urettferdig, kravet om å få gratis kollektivtransport oppleves som et smålig krav drevet av misunnelse. Norge har jo åpnet dørene for MENA-migranter, hovedsakelig økonomiske sådanne, gitt dem en trygg havn og en mulighet til å leve frie, trygge liv.
Når MDG tar på seg «vi er de snilleste»-hatten og gir etter for kravene, bør det være med en viss bismak. Det er ikke til å komme utenom at det er flere forskjeller mellom MENA-migranter og ukrainere. De førstnevnte kommer fra muslimske land, langt utenfor vår kulturkrets, men de kom heller ikke utelukkende som flyktninger.
En annen forskjell er at ukrainerne består av hovedsakelig kvinner og barn, i motsetning til den overveiende store andelen menn som kommer fra MENA-landene. Når alle asylsøkere nå skal få gratis transport får det et tilleggsaspekt som ikke er mulig å se bort fra. Det bildet som unektelig dukker opp i folks bevissthet er det av voksne menn som vil ta kvinner og barns plass på buss og tog.
Kvinner og barn, ekte flyktninger med pass på innerlommen, som har mennene sine fra 18 til 60 kjempende i hjemlandet, kunne altså ikke unnes litt ekstra. Det er en smålig «godhet».