Dagbladet sitter på dokumentasjon over alle registrerte voldshendelser begått av elever mot lærere i Osloskolen i perioden 2017-2022. Grunnen til at avisen har voldsoversikten i hende er en innsynsbegjæring HRS sendte i oktober 2022, som endte med at Utdanningsetaten ga ut voldsoversikten de tidligere har nektet innsyn i.
Voldsoversikten er «detaljert» fordi den inneholder beskrivelser av hver eneste voldsepisode lærere har rapportert inn (merk at det er en kort beskrivelse), og i dokumentet er hendelsene sortert etter skolenavn. Men Dagbladet velger ikke å analysere materialet eller ettergå den reelle skandalen, som unektelig er at voldsoversikten avslører en nedhysjing av dimensjoner. Nedhysjingen er begått av politikere og medier som ikke har ønsket at voldsbølgen i skolen skal kunne bevises å ha noe med innvandring å gjøre, og Dagbladet avslører sin egen agenda når de igjen torsdag publiserer saken Barn navngitt: – Har ikke ord.
Barn er oppført ved navn i voldsstatistikken Utdanningsetaten har gitt ut. Saken skal ettergås, opplyser utdanningsdirektør Marte Gerhardsen. Avvik er nå meldt til Datatilsynet. – Den verste personvernsaken i Oslo noengang, sier Høyre og Venstre.
Dagbladet gjør det de er vant til; de lager en avledningsmanøver for å slippe å bedrive reell journalistikk. «Barn er oppført med navn i voldsstatistikken» er i tillegg en noe pussig vri. Leseren ledes til å tro at voldsutøvere kan identifiseres, men fornavnet som nevnes er offerets, det er et alminnelig norsk jentenavn ledsaget av opplysningen om at hun fikk prøvd stukket en skistav i øyet.
Blant tusentalls oppføringer finnes det ett fornavn og unntaksvis noen initialer, som koplet til skolenavn potensielt kan avdekke elevenes identitet. Det er viktig og riktig å skrive «potensielt», for skal man finne identiteten til den håndfull barn der det er mulig, skal man virkelig gå grundig til verks.
Og hva ville være vitsen med det? Kanskje Dagbladet og de øvrige storavisene har problemer med å ikke kjenne identiteten, de lever jo som kjent av personkonflikter, samtidig som de overser de reelle problemene; her den omfattende volden i Oslo-skolene. HRS har sittet på voldsoversikten over tid, uten å ha hylt «AVSLØRER» om ett fornavn og noen initialer, ganske enkelt fordi det er totalt uvesentlig.
Avledningsmanøver
I realiteten bør Utdanningsetaten ha skryt for det grundige arbeidet som er nedlagt i å sensurere sensitive opplysninger, som handler om titusener av innrapporteringer i perioden. Ut fra voldsoversikten kan vi fastslå at sladdingen var omfattende. Da vi fikk utlevert materialet var det med spesifikasjon over sladdete elementer:
Om vedlagt uttrekk: Sladdet/fjernet rader som er hentet fra HR-systemet.
Opplysningene kan føre til at personer blir identifisert:
· Orgenhet – Fjernet – nummer som kan identifisere arbeidsted (trinn,avdeling,team)
· Orgenhet (T) – Sladdet – tekst som forklarer org.enhet nummer. Her er kun skolenavn beholdt
· Stedsdetaljer – Sladdet – tekst som inneholder referanse til sted hvor hendelsen skjedde.
· Ressnr – Fjernet – Ressursnummer = «personnummer» i HR-systemet
· Ressnr (T) – Fjernet – navn på ansatt
· Stilling – Fjernet – stillingskode
· Stilling (T) – Fjernet – stilling
· Leder/Saksbehandler – Fjernet – Ressursnummer til leder
· Leder/Saksbehandler (T) – Fjernet – Navn på leder
· Opprettet av – Fjernet – Ressursnummer til den som har laget meldingen
· Beskrivelse – Sladdet – i tilfeller der hvor det er personidentifiserbare opplysninger så fjernes nødvendig informasjon fra dette feltet.
Voldsoversikten har riktignok sine feil og mangler, men manglende tanke for personvern er ikke blant disse. Verre er det at det åpenbart ikke finnes en felles mal for rapportering av vold, noe som gjør materialet vanskeligere å søke i enn hva det hadde vært dersom det hadde vært lagt et bedre arbeid i utforming av nettopp en felles rapporteringsmal for skolene.
Lurer politikerne
Dagbladet bryr seg ikke om de ikke fullgode rapporteringsrutiene, de lurer heller politikerne til å tro at det foreligger en omfattende skandale. Og politikerne biter på agnet.
Dagbladet har tatt spaserturen bort til Stortinget og hentet kommentarer fra Mehmet Kaan Inan (H), som først er gjengitt på å si at «han har ikke ord». Ord viser det seg likevel at han har, for han er sitert på følgende:
– Når vi nå finner ut at navnet til en elev er nevnt i dokumentet, gjør det meg utrolig bekymret.
Videre står det at Kaan Inan kaller denne siste utviklingen «den verste personvernskandalen Oslo kommune har vært i noen gang».
Kaan Inan får støtte fra Venstres Hallstein Bjercke.
– At dokumentene også inneholder navn og initialer på elever gjør saken enda mer alvorlig, sier han til Dagbladet.
Hallstein Bjercke mener det er svært mange spørsmål byråden og etatsdirektøren må gi svar på i denne saken.
– Her må vi til bunns i hvordan dette kunne skje og det må raskt ryddes opp dersom feil er begått, sier Bjercke.
Det er ikke bare latterlig, det er skjemmende for både Høyre og Venstre at de på refleks vil ta SV-byråden for å ha utgitt voldsoversikten. Hva med å våkne opp og heller ta SV og etaten for det de både kan og bør tas på? Som politiske motstandere burde Høyre og Venstre snarere benytte anledningen til å spørre om hvorfor skoledirektør Marte Gerhardsen og Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) har velsignet Utdanningsetatens innføring av nye skolegrupper, eller spørre om hva de skal gjøre med voldsoversikten som en gang for alle kopler vold til innvandring.
I stedet hauser Dagbladet opp stemningen i den grad at det ble krisemøte på Rådhuset i Oslo onsdag. Det er til å le seg skakk av, hadde det ikke vært for at det politisk alvorlige i saken feies under teppet.
Som en lærer kommenterte under saken HRS fikk voldsoversikten som Utdanningsetaten ville holde hemmelig, er det nok å ta av for «konservative» som vil kritisere skolepolitikk:
Den reelle skandalen
Dagbladet avslører at de slett ikke bryr seg om å bedrive kritisk journalistikk når de ikke bruker voldsoversikten til det den bør brukes til – nemlig å fastslå en gang for alle at volden er omfattende og mye er innvandret. Jeg skal gjengi en e-post jeg fikk fra en leser før påske, for den illustrerer til fulle hva Dagbladet og øvrige aviser bedriver:
Jeg har sendt din gode artikkel om vold i skolen til diverse redaktører i pressen. Også den avslørende artikkelen som en redaktør i Fredrikstad Blad skrev i Nettavisen for noen dager siden. Jeg har bedt avisene om å avsløre elefanten i rommet, men det er taust. Ordet «innvandrer» eller «innvandrerelev» er som kjent ikke nevnt i noen artikler om vold i skolen. En surrealistisk situasjon.
En redaktør har tatt bryderiet med å svare meg, og det er typisk (sitat):
«….ser ikke noe dokumentasjon for din påstand (jeg utelukker ikke at du har rett, men vi som arbeider i redaktørstyrte medier er opptatt av fakta og dokumentasjon)».
Han har dessverre rett, siden det ikke foreligger dokumentasjon eller uttalelser fra myndighetshold (eller skolene selv) at det er innvandrerelever som utøver denne volden. Slik det heller ikke foreligger dokumentasjon på at det er unge innvandrere som står bak kriminaliteten i Oslo Øst. Dette er den største elefanten i rommet i det norske samfunnet akkurat nå. Forøvrig er jeg enig med pressen i at de ikke kan fortelle sannheten, siden de ikke kan bevise den. Det holder ikke å skrive noe så alvorlig basert på hva de tror.
Har du dokumentasjon, på noe som alle vet?
«Vi som arbeider i redaktørstyrte medier er opptatt av fakta og dokumentasjon». Det vil jeg tro når jeg ser det. Nå finnes dokumentasjonen, så da kan vi kanskje forvente at de såkalte redaktørstyrte mediene går i gang med å opplyse leserne om hvor volden stammer fra og hvem som begår den?