Med fete typer sto overskriften om Dagbladets avsløring tirsdag: Ga ut voldsoversikt med barn. Ingressen var tilsvarende lokkende:
Flere tusen oppføringer av vold fra elev mot lærer i Oslo-skolen er gitt ut av Utdanningsetaten. Dokumentet kan identifisere både lærer og elev, og beskriver hendelser i detalj: «Avføring brukt som hevn.» – Kan få uheldige utslag for elev og lærer, vedgår etaten.
At Utdanningsetaten «vedgår at oversikten kan få uheldige konsekvenser for elever og lærere», kan tørt påpekes å være en eufemisme for at Utdanningsetaten ikke vil at noen skal ha innsyn i skolevolden og hvilke skoler som har størst forekomst av vold. I realiteten har Utdanningsetaten i Oslo forsøkt å legge lokk på voldsoversikten i flere år – fram til Statsforvalteren satte foten ned.
Voldsoversikten er en brannfakkel fordi den dokumenterer et omfang av elevvold mot lærere som er så stort at det utgjør tusenvis av episoder og i realiteten beskriver en skolehverdag der læringsmiljøet umulig kan være godt. Et tilfeldig utdrag av dokumentet viser hvordan oppføringene ser ut. Det finnes både mer alvorlige og mindre alvorlige hendelser enn dette i oversikten, men disse få oppføringene kan du altså gange med tusentalls.
Smekk på lanken
Den eskalerende volden i Osloskolen har vært belyst av en rekke medier, men ingen medier har vist interesse for å dokumentere hvilke elever det er som begår volden. Når sant skal sies har det heller ikke vært interesse for å avdekke dette fra verken politisk hold eller fra Utdanningsetaten selv heller, det har tvert imot vært interesse for å kamuflere at volden er et innvandret fenomen.
Da jeg sendte innsynsbegjæring til Osloskolen i oktober 2022, forventet jeg faktisk å få avslag, vel vitende om at Utdanningsetaten tidligere hadde avslått en tilsvarende begjæring. Men i kulissene hadde Statsforvalteren allerede gitt Utdanningsetaten, ledet av direktør Marte Gerhardsen og skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), smekk på lanken for deler av innsynsnekten de forfektet, for skolenavnene ble av Statsforvalteren angitt å ikke være sensitiv informasjon.
Utdanningsetaten forteller Dagbladet at de egentlig ikke ønsket å gi ut opplysningene – de mener deler av opplysningene er sensitive og bør holdes tilbake.
Sentralt står en strid med Statsforvalteren i Oslo og Viken, som mente etaten ikke kunne skjule hvilke skoler voldshendelsene fant sted på.
– Av personvernhensyn ønsket vi ikke å gi ut opplysninger om hvilken skole disse hendelsene hadde funnet sted på, og vi avslo derfor et innsyn. Den avgjørelsen ble påklaget til Statsforvalteren, som var uenig i vår vurdering, og ba oss oppgi sted for hendelsen, sier fungerende divisjonsdirektør i Utdanningsetaten, Anita Capjon Bergh, til Dagbladet.
Nå som oversikten over voldshendelsene likevel er utlevert, skulle man kanskje anta at Statsforvalteren var fornøyd med at Utdanningsetaten viste vilje til å gi innsyn, men den gang ei. Situasjonen nå er at Statsforvalteren bestrider måten Utdanningsetaten har håndtert de sensitive opplysningene på, og gir etaten nok et smekk.
– Når vi opphever et avslag på innsyn, slik vi har gjort her, innebærer det at Utdanningsetaten, i dette tilfellet, må behandle innsynsbegjæringen på nytt. Det betyr ikke at vi pålegger å gi innsyn, sier seniorrådgiver i juridisk avdeling ved Statsforvalterens kontor i Oslo, Karin Sand Oftedal, til Dagbladet.
Statsforvalteren var klar på at opplysninger som kunne røpe hvilke enkeltpersoner som har vært involvert i volds- og trusselhendelser på skolene er underlagt taushetsplikt, men fordi voldsoversikten inneholder navngitte skoler og eksempelvis også navngitt klasse 2b, er det mulig å identifisere både lærere og elever i det utgitte materialet. Utdanningsetaten har dermed gått for langt, mener Statsforvalteren.
Innsynsbegjæringen
Vi kan dokumentere at Utdanningsetaten har gjort mye for å anonymisere involverte parter i voldsoversikten, all den tid det er vi som begjærte innsyn og fikk detaljert svar fra etaten. Slik så vår begjæring ut:
Hei!
Vi krever med dette innsyn i alle registrerte eller innmeldte voldstilfeller for ansatte i Oslo-skolen i perioden 2017 fram til i dag.
– Elevtype (ordinær/spesial)
– Hvilke skoler
– Voldstype og voldsgrad
– Konsekvens for voldsoffer
– Konsekvens for voldsutøver
Vi er kjent med at Utdanningsetaten har forlatt den georafiske tilnærmingen og satt sammen skoler på tvers av bydeler og er derfor avhengige av innsyn i navn på involverte skoler, ikke bare skolegruppe.
Da svaret kom, med voldsoversikten vedlagt, presiserte etaten som følger:
Viser til innsynsbegjæring 3.10.22
Vedlagt er vold og trusselmeldinger mot ansatte fra HR-systemet i perioden 2017 til 3.10.2022.
Ettersom Utdanningsetaten registrerer vold og trusler mot ansatte i HR-systemet, er det ingen informasjon som blir registrert om selve eleven. Så uttrekket inneholder ikke opplysninger om elevtype (ordinær/spesial), som du etterspør. Midlertidig er skolenavn med i uttrekket så kan det fortsatt finnes ut om hendelsen skjedde på en spesialskole eller ikke.
Om vedlagt uttrekk: Sladdet/fjernet rader som er hentet fra HR-systemet. Opplysningene kan føre til at personer blir identifisert:
· Orgenhet – Fjernet – nummer som kan identifisere arbeidsted (trinn,avdeling,team)
· Orgenhet (T) – Sladdet – tekst som forklarer org.enhet nummer. Her er kun skolenavn beholdt
· Stedsdetaljer – Sladdet – tekst som inneholder referanse til sted hvor hendelsen skjedde.
· Ressnr – Fjernet – Ressursnummer = «personnummer» i HR-systemet
· Ressnr (T) – Fjernet – navn på ansatt
· Stilling – Fjernet – stillingskode
· Stilling (T) – Fjernet – stilling
· Leder/Saksbehandler – Fjernet – Ressursnummer til leder
· Leder/Saksbehandler (T) – Fjernet – Navn på leder
· Opprettet av – Fjernet – Ressursnummer til den som har laget meldingen
· Beskrivelse – Sladdet – i tilfeller der hvor det er personidentifiserbare opplysninger så fjernes nødvendig informasjon fra dette feltet.
Som oppmerksomme lesere allerede har oppdaget, har vi ikke tidligere publisert saker om voldsoversiken fra Utdanningsetaten. Det er det flere grunner til.
Materialet er på den ene siden overveldende stort, men det avdekker også at Utdanningsetaten og Osloskolen mangler både felles norm for registrering av hendelser og ikke minst et effektivt håndteringssystem for de innmeldte voldsepisodene. Det er god grunn til å anta at ulike skoler har ulik tilbøyelighet til å rapportere voldshendelser og tilsvarende er det god grunn til å anta omfattende underrapportering på enkeltskolenivå.
Det som uansett synes åpenbart er at skoler med stor andel elever med innvandringsbakgrunn er overrepresenterte, og dette vil vi komme tilbake til – åpenbart uten å navngi verken elever eller lærerne de utøver vold mot. Det er mest vold i de innvandrertette bydelene i øst. Hvordan skal de samme som applauderer mer innvandring finne løsninger på volden det medfører?
Enn så lenge kan vi nøye oss med å stille spørsmålet: Hvorfor har ingen andre aviser bedt om innsyn i Utdanningsetatens oversikt over voldshendelser?