For ganske nøyaktig ett år siden skrev vi at den muslimske verden ville få betydning i Russlands krigføring mot Ukraina.
Ortodoks religion kan være en viktig puslebrikke for å forstå Putins beveggrunner i krigen mot Ukraina, og i det ortodokse ligger ikke bare kristendom, men også islam. Putins tiltrekning mot Iran og Pakistan er en del av dette bildet, og Kreml har lenge hatt ambisjoner om å utvikle partnerskap med den muslimske verden på grunnlag av likhet og gjensidighet.
Opplysningene som Washington Post har fått tilgang til, bør ikke bare vekke bekymring, men også evne til å forstå hvem som har sammenfallende interesser i kampen mot Vesten, som Ukraina er et symbol på.
Uttalt pinlig for USA
Det nylig lekkede dokumentet som avslører at Egypt er en utro alliert, fikk Washington Post tilgang til ved å laste ned en mengde bilder av klassifiserte filer som ble lagt ut i februar og mars på Discord, en chat-app som er populær blant online-spillere.
Dusinvis av høyt klassifiserte amerikanske militær- og etterretningsdokumenter har blitt lekket på nettet, og avslører et detaljert bilde av krigen i Ukraina, samt analyser og sensitiv informasjon om Russland og andre land – fra hemmeligstemplede kilder. Lekkasjen har vidtrekkende implikasjoner for USA og dets allierte, skriver den amerikanske avisen.
I særdeleshet er det informasjon om Egypts planlagte militære støtte til Russland som er oppsiktsvekkende, all den tid Egypt er en av USAs eldste allierte i Midtøsten. På samme tid bør det ikke være noen overraskelse at Egypt setter tæring etter næring, gitt landets tiltakende økonomiske krise. Russlands invasjon av Ukraina har hevet råvareprisene globalt og satt alvorlig press på Egypt. Landet er verdens største importør av hvete, og har kjøpt mer enn 80 prosent av hveten fra Russland og Ukraina de siste årene. Alliansebyggingen med Russland bak ryggen på USA og Vesten forøvrig bør derfor ikke forbause dialogvennlige vestlige land. Egypt vil utvilsomt foreta de grepene som best sikrer egen befolknings økonomiske og militære sikkerhet.
Washington Post gjengir reaksjoner som har kommet på den avdekkede planlagte våpenleveransen til Russland.
«Egypt er en av våre eldste allierte i Midtøsten,» sa senator Chris Murphy, representant for Senatets utenriksrelasjoner og bevilgningskomiteer. «Hvis det er sant at El-Sisi i det skjulte bygger raketter for Russland som kan brukes i Ukraina, må vi ha en seriøs vurdering av forholdet vårt til Egypt.»
Sarah Margon, direktør for amerikansk utenrikspolitikk ved Open Society Foundations og Biden-administrasjonens tidligere nominerte til utenriksdepartementets øverste menneskerettighetspost, sa at «et forsettlig salg og levering av raketter til den russiske regjeringen, som har gått til krig og begått andre grusomme forbrytelser, er langt over grensen, spesielt for en tilsynelatende nær amerikansk alliert.»
Avsløringene i dokumentet, hvis de er sanne, reiser spørsmålet om USA «bør fortsette å forsvare og støtte» Egypt hvis El-Sisis regjering går inn for et salg som vil «tjene Kairos umiddelbare behov, men som sannsynligvis vil ha alvorlig negativ global innvirkning, » hun sa.
Michael Hanna, direktør for det amerikanske avsnittet av International Crisis Group, bemerket at Biden-administrasjonen har ledet Vestens arbeid for å nekte Russland teknologi og våpen som trengs for deres krigføring i Ukraina, og har straffet amerikanske motstandere som Iran og Nord-Korea som har støttet Russland.
«Ideen om at Egypt inntar denne rollen – det er uttalt pinlig for USA,» sa han.
At det er pinlig for USA vil neppe noen benekte, men det mer vesentlige er faren en mer tydelig allianse mellom Russland og diktatoriske stater utgjør for Vesten.
Valg av side
Ifølge Washington Post beskriver det lekkede dokumentet beskriver hvordan den egyptiske presidenten Abel Fattah El-Sisi har villet holde de omfattende våpenleveransene til Russland hemmelige overfor Vesten. Det framkommer videre at Egypt vil støtte Russland for å «tilbakebetale for uspesifisert hjelp tidligere». Det framkommer ikke i dokumentet hva den tidligere russiske hjelpen skal ha vært, men den amerikanske avisen sammenstiller opplysningen med tidligere offentlig tilgjengelig informasjon om relasjonen mellom det muslimske landet og Russland.
Moskva og Kairo har inngått flere betydelige avtaler nylig, inkludert en avtale i år om at Russland skal bygge et massivt jernbaneverksted i Egypt. Rosatom, Russlands statlige atomenergiselskap, begynte også i fjor å bygge Egypts første atomkraftverk.
Kanskje viktigst, etter at krigen i Ukraina ødela tilgangen til ukrainsk hvete, begynte Kairo å belage seg på kjøp av russisk korn. Ordningen har hjulpet Egypt med å unngå hvetemangel som kan utløse sosial uro i et land hvor fattigdom er utbredt og brød serveres til nesten hvert måltid. Egypt er ivrige etter å unngå et opprør på egen jord, der en akutt økonomisk krise, inkludert en devaluert valuta, høy inflasjon og skyhøye matvarepriser – delvis drevet av krigen i Ukraina – vekker frustrasjoner blant sivile.
I dokumentet er El-Sisi sitert på å ha sagt at han vurderte å selge «vanlige ting» til Kina for å gi plass til «mer Sakr 45-produksjon», en referanse til en type 122 mm rakett produsert av Egypt. Dokumentet sier ikke eksplisitt om rakettene som ville bli produsert for Russland var Sakr 45-er, men slike raketter vil være kompatible med russiske rakettoppskytere.
Det er flere interessante elementer i disse opplysningene, og de samsvarer igjen med scenariet vi skisserte for et år siden – et tettere samarbeid mellom Russland, Kina, Tyrkia, Iran og radikal sunni-islam. Egypt er en puslebit i samarbeidet, og den egyptiske presidenten har tidligere lovprist Kina for visjonen om den nye silkeveien, Belt and Road Initiative, som også er i tråd med Putins inspirator, Alexandr Dugins, visjoner om et nytt imperium i det han omtaler som en multipolar verden. Som vi skrev i fjor på samme tid:
Som Putins rådgiver er Dugins ideer i stand til å fortolke krigen i Ukraina som et «nødvendig onde», en parentes i det store bildet. Dette sier Dugin selv om krigen:
Dette er ikke en krig med Ukraina. Dette er en konfrontasjon med globalismen som et helt planetarisk fenomen. Konfrontasjon på alle nivåer – geopolitiske og ideologiske. Russland avviser alt innen globalisme – monopolaritet, atlantisisme, på den ene siden, og liberalisme, anti-tradisjon, teknokrati, Great Reset med ett ord, med et annet. Det er tydelig at alle europeiske ledere er en del av den atlantiske liberale eliten. Og vi gikk i krig med dem. Derfor er deres normale reaksjon: Russland blir nå ekskludert fra de globalistiske nettverkene.
Dugins overbevisning om seier for russerne vedvarer, og han omtaler bruddet med Vesten som «frelse».
Vestlige land bør definitivt tørre å tenke tanken om at lang tids allierte i Midtøsten slett ikke synes det er vanskelig å velge side dersom de tvinges til det. De velger ikke Vesten.
USAs sviktende betydning
Washington Post tør tilsynelatende å tenke nettopp den tanken. Til tross for varig allianse med Egypt gjennom mange amerikanske presidentskap, er det slett ikke gitt at egypterne selv synes de får nok igjen av samarbeidet.
På sin side har Egypt blitt stadig mer misfornøyd med forholdet til USA, inkludert betingelsene Washington setter for menneskerettigheter og demokratisering. Kairo mener egen posisjon blir svekket hvis landet blir for avhengig av USA, og har forsøkt å bruke sitt langvarige forhold til Russland som en måte å utøve innflytelse på, sa Jon Alterman, direktør for Midtøsten-programmet ved Senter for strategiske og internasjonale studier.
«Militæret føler seg tatt for gitt av USA,» sa han.
Hanna (Michael Hanna, direktør for det amerikanske avsnittet av International Crisis Group, min anm.) sa at det faktum at de to landenes partnerskap hadde klart seg gjennom intense uenigheter tidligere kan ha oppmuntret den egyptiske regjeringen til å tro at den kan risikere et trekk som garantert vil bli møtt med intens misbilligelse i Washington.
«Alliansen mellom Russland og muslimske land og Putins islamflørt er på ingen måte tilfeldig, tvert imot har høyreekstremismen og islam den samme ideologiske klangbunnen, og forskjellene viskes enkelt vekk i samling mot Vesten som en felles fiende» skrev vi i fjor. Når en av de lengst allierte med Vesten i hemmelighet vil sende 40.000 raketter til bruk på russisk side, er det ingen overdrivelse å si at påstanden fremdeles er gjeldende. Vi er verken først eller sist med å sitere Leonard Cohen; You aren’t going to like what comes after America, men det er likevel verdt å minne om at han kan få rett.