Man kan saktens gjøre seg noen tanker om landssvik og hvordan landssvik straffes i ulike epoker av historien når man ser på IS-kvinnene. At de har begått et aktivt svik mot alt som kan kalles norske, demokratiske verdier bør være hevet over enhver tvil, men de kan ha gått lengre enn å «bare» være støttende husmødre og barneprodusenter i terrorregimet IS.
Allerede da søstrene ankom Norge før påske, reagerte vi på en uttalelse gitt av en av søstrene.
Vi merket oss også med interesse denne uttalelsen fra den ene søsteren: «Vi er jo mødre, så vi tenker jo først og fremst på barna våre. Det var jo et komfortabelt liv der, hvor alt ble ordnet for deg (utheving, red.).»
Betyr dette at de hadde slaver? Det burde i så fall PST grave i før rettssaken kommer opp, skrev vi.
Og nå graver PST. «PST undersøker om søstrene hadde slaver i Syria» er overskriften på NRKs artikkel, og statskanalen har intervjuet professor Brynjar Lia ved Universitetet i Oslo, som forklarer hvorfor det slett ikke er usannsynlig at IS-søstrene kan ha holdt egne slaver, all den tid slavehold var en utbredt praksis.
– Man antar at det er snakk om flere tusen personer. Det var en omfattende logistisk og administrativ prosess rundt tilfangetaking, transport og salg av slaver, sier Lia til NRK.
Slaveholdere eller moralpoliti?
Mens kvinner og barn, ofte fra jesidi-minoriteten eller ikke-muslimer, ble solgt på slavemarkedene i kalifatet, var det ikke slik at det utelukkende var mannlige IS-medlemmer som eide og utnyttet slavene. Også kvinner kunne eie slaver, og det er rimelig å anta at det på generelt plan var IS-kvinnene som holdt slavene i arbeid mens mennene deres var ute i kamp.
Når PST nå skal avklare hvorvidt terror-søstrene holdt egne slaver, er det en del av en bredere kartlegging av hvilke roller de hadde i IS. Ikke bare kan de ha eid og utnyttet jesidi-slaver, de kan også ha deltatt i det religiøse politiet til IS.
– Det vil være naturlig å søke å avklare om det har vært tilfelle for noen av disse siktede, sier politiadvokat Terje Nedrebø Michelsen til NRK.
– Er det noen indikasjoner på at det har vært tilfelle?
– Akkurat det kan jeg ikke gå inn på. Da går jeg for mye inn i detaljer i etterforskninger, så det ønsker jeg ikke å uttale meg om akkurat nå, sa Michelsen videre.
Det religiøse moralpolitiet hadde kvinnelige medlemmer, og ifølge tidligere nevnte Lia fra UiO ser det også ut til at «tilreisende kvinner fra Europa deltok i moralpolitiet, men omfanget er ikke kjent».
Moralpolitiet hadde nettopp i oppgave å kontrollere at folk levde i henhold til sharia, og kunne straffe enhver de mente ikke gjorde det. Straffemetodene til IS var kjent for å være særdeles brutale, og kvinner tok også del i avstraffing.
NRK har tidligere intervjuet en kvinne som var medlem av moralpolitiet. Hun fortalte blant annet at hun hadde pisket en kvinne for å ha på seg røde sko.
En annen kvinne, IS-kvinnen som ble hentet tilbake til Norge med sitt påstått syke barn, kan være blant dem som sitter med viten om hva Bærumsøstrene foretok seg av eventuelt slavehold eller tortur, uten at det nevnes i NRKs sak.
Til minne om Rania
HRS har tidligere omtalt historien om Jennifer Wenisch, og andre IS-kvinner som er returnert til Europa og hvor det er reist straffesak, som alle har til felles at de hevder seg «uskyldige». Det bør i anstendighetens navn minnes om både den tyske påstått uskyldige IS-kvinnen og offeret hennes; fem år gamle Rania, slavebarnet som ble stekt til døde i brennende sol.
Wenisch påberopte seg også å være naiv, hun skjønte ikke hva ektemannen (uansett antall i rekken) drev med. Hun passet hus og barn. I likhet med andre returnerte IS-kvinner skal heller ikke hun ha forstått den uhyrlige råskapen som IS står for, der de til samme melodi synger sangen om at de ikke kjente til tortur, drap, voldtekter eller slavehold. Ingenting, skjønte disse IS-kvinnene.
Og skulle de ha skjønt noe, så kunne de ingenting gjøre. For til tross for at de frivillig tilknyttet seg IS i Syria, så har de fleste også til felles at de angivelig ble holdt der med makt, fysisk eller psykisk, altså at de er ofre for en form for menneskeshandel, slik forsvarsadvokat Geir Lippestad nå vil fokusere på i forkant av saken mot IS-søstrene her i Norge.
Vi kommenterte dommen på 10 år som den tyske IS-kvinnen ble idømt, og vi kan gjengi essensen fra den gjennomgangen.
En liten jente på 5 år. En liten jente av en befolkningsgruppe som er ansett som uønsket. En liten jente på 5 år som ble solgt på markedet, som om hun var et stykke kjøtt, en sekk med mel, en husholdningsartikkel. Hun ble solgt som husslave til en familie som synes det er helt greit å ha en 5 år gammel slave. Et barnehagebarn som slave, en slave som skal piskes rundt for at familiens liv skal bli enklere.
De synes dette er greit. En tysk kvinne, konvertitt, synes dette er helt greit.
Jenta tisser på seg. Hun er redd og syk. Men ingen slaver skal søle ut madrassen. Straffen er å bindes fast ute i solsteiken, syk, redd, dehydrert og tatt vekk fra mamma.
En 5 år liten jente pines til døde uten at familien egentlig tenker over det som annet enn irriterende, de prøver ikke en gang å skjule det, eller stoppe det. Det var helt greit. Dette ekstreme menneskehatet, der det er helt greit å holde 5-årige slaver og straffe syke slaver med en pinefull død, dette menneskehatet har IS-kvinnene oppsøkt frivillig, tatt del i, forfektet. De var «bare husmødre». «Bare husmødre» som kjøpte barneslaver og lot en syk 5-åring stekes ihjel i sola.
Så roper snille europeere om at det beste er å hente dem “hjem” og la dem ta straffen etter en rettferdig rettsprosess her.
Det går menneskehatere i gatene. Mennesker som ikke reagerer på å steke 5 år syke småbarn i sola. Så kan du snakke om statsborgerskap og rettssikkerhet og «stakkars, de var så unge og dumme og var jo bare husmødre».
Ingen vet hvorvidt de returnerte Bærumsøstrene selv holdt slaver eller deltok i moralpolitiet. Men det vi kan vite med sikkerhet er at de var kjent med både menneskesynet og terroren de selv tilsluttet seg.
En dom på ti år for søstrene framstår per idag utopisk, men når saken føres for retten bør nordmenn sende Rania en tanke. Det er dette terrorveldet kvinnene har vært deltakere i, enten PST avdekker aktive roller eller ei.