Frps landsmøte går av stabelen i helgen, og et av temaene partileder Listhaug vil fokusere på er voldseksplosjonen i skolen. Hun nevner riktignok ikke innvandring med et pip i intervjuet VG har gjort med henne, men hun var likevel tydelig på at det er behov for store endringer hva gjelder lærernes muligheter til å intervenere.
Frps forslag ble nedstemt
Partiet fremmet tidligere denne uken fem forslag, men fire av forslagene ble nedstemt i Stortinget.
– Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan lærerens stilling i skolen kan styrkes, herunder gjennom økt myndighet, utvidede fullmakter for bortvisning av elever, anledning til å gripe inn og beskytte seg selv og andre i farlige situasjoner og lignende. Forslagene bør også inkludere en styrking av skoleledelsens mulighet og virkemidler til å håndtere og reagere på vold og trusler som skjer i skolen. Om nødvendig for gjennomføring av tiltakene bes regjeringen fremme forslag til konkrete lovendringer.
– Stortinget ber regjeringen sørge for økt fokus på klasseledelse i lærerutdanningen.
– Stortinget ber regjeringen sørge for økt involvering av foreldre og foresatte ved alvorlige overtramp av ordensreglementet i skolen.
– Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av oppfølgingsteam ved sterkt belastede skoler, vurdere innføring av faste rutiner for politianmeldelse fra skolens side ved alvorlig vold og trusler, og vurdere hvilke reaksjoner som kan ilegges personer som utøver vold og trusler i skolen.
– Stortinget ber regjeringen om årlig å rapportere om statistikk og utviklingen når det gjelder vold og trusler i norsk skole.
Kilde: Utdanningsnytt/NTB.
Det kan selvsagt diskuteres hvor gode forslagene er. Mens det er sistnevnte forslag som ble stemt gjennom i Stortinget, er det viktige elementer i de øvrige, nedstemte forslagene, til tross for at de mangler konkretisering. Rent konkret er det i realiteten større behov for å ansvarliggjøre landets rektorer og skoleeiere enn det er behov for å legge enda større ansvar over på lærerne. I dagens skole er rektorenes bagatellisering av voldsepisodene lærerne utsettes for en del av problemet.
Man trenger ikke gå tilbake til saken om Clemes Saers, man kan eksempelvis se på Dagsavisens sak om læreren Anne Marte Nesdal Sandnes, som heroisk gikk inn som menneskelig skjold da en elev trakk våpen og siktet på en medelev. Da det etterpå kom fram at pistolen var en replika, ikke ekte, ble hele episoden dysset ned.
Dagsavisen har både sett e-posten Sandnes sendte til skolens rektor, og notatet skolen skrev for å oppsummere pistol-hendelsen i etterkant.
Senere har det vist seg at det interne notatet er det eneste synlige beviset på at den alvorlige hendelsen overhode har funnet sted.
Skolen rapporterte aldri saken videre – verken i etatens HR-system, til NAV eller Oslo pensjonsforsikring. Heller ikke bedriftshelsetjenesten eller Arbeidstilsynet ble varslet. Det bekrefter Hilde Bentsen, hovedtillitsvalgt for grunnskole i Utdanningsforbundet Oslo. Forbundets gjennomgang av sakens dokumenter levner ingen tvil:
– Saken ble kun håndtert internt på skolen. Skolens ledelse sørget heller ikke for at avviksskjema for volds- og trusselhendelser ble fylt ut, sier Hilde Bentsen til Dagsavisen.
Likevel er det synd at Frps forslag ble nedstemt, for lærerne er utvilsomt strippet for muligheter til å håndtere voldelige elever. De fleste voldshendelser i skolen havner i en skuff, i en avviksmelding eller i Utdanningsetatens statistikkbank, dersom den i det hele tatt registreres. Den latente volden, selve miljøet som ødelegger for mange barn i dag, meldes det ikke inn avvik på. Hvor mange unge ofre for direkte og indirekte vold i landets klasserom og skolegårder som finnes, kan ingen vite med sikkerhet.
Må noen dø?
Listhaug sier til VG at hun frykter at volden må få ekstreme følger før det er mulig å etablere noen felles politisk vilje til å ta tak i problematikken på en effektiv måte.
– I dag er vi i en situasjon med økende vold og mobbing, hvor elever terroriserer klasserommet; læreren og medelever. De må fjernes fra klassen dersom de ikke stopper. Da trenger de et helt annet tilbud og hjelp, sier Listhaug:
– Vi kan ikke vente på at en lærer blir drept før vi får stanset voldsspiralen i norske skoler, legger hun til.
Så kan vi legge til at sannsynligheten for at noe enda verre skjer, at et barn blir drept, neppe er mindre enn sannsynligheten for at en lærer blir første drapsoffer i den eskalerende voldsbølgen. Det er de ikke-voldelige barna som blir ofre for politikken som føres. De får oppveksten ødelagt av innvandrerbarn som er ødelagte i egne hjem, og alt dette foregår i «de godes» tjeneste. Det er fortvilende, men viljen til å ta tak i problemene synes fraværende fra regjeringshold, der kunnskapsminister Tonje Brennas (Ap) endringsforslag for skolen er å fjerne ikke bare karakterer i fag generelt, men også fjerne karakterer i orden og oppførsel.
Til VG sier Frp-lederen at hun bekymrer seg for sitt eget barn.
Vi besøker Listhaug i familiens bolig på Oslos vestkant. Etter noen minutter kommer familiens yngste fra barnehagen. Til høsten er han 1.-klassing.
– Når jeg ser alt som kommer frem om mobbing, trusler og vold, så må jeg innrømme at vi som foreldre er bekymret. Noe av det verste du som foreldre kan oppleve, er at barna dine blir mobbet eller utsatt for utagerende medelever.
Når foreldre på Oslos vestkant er bekymret, kan de samtidig sende noen tanker til hvordan det er å være forelder i innvandrertette områder der voldshendelsene både er hyppigere og av grovere karakter. De frykter nok ikke «bare» at barna blir utsatt for mobbing, trusler og vold. Den største frykten er at et barn blir drept.