Tidligere onsdag publiserte vi saken Store norske leksikon fjernet opplysninger om Sumaya Jirde Ali.
Store norske leksikon påberoper seg selv å være et «fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk» og «Norges største nettsted for forskningsformidling». Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner, men hvor pålitelig informasjonen som gis er, se det er ikke godt å vite. HRS kan avsløre at redaktøren fjernet saksopplysninger den fagansvarlige la inn i artikkelen om Sumaya Jirde Ali etter den famøse Bar Boca-episoden – og bevisst omskrev virkeligheten.
I forkant av publisering sendte vi e-post til både redaktør og artikkelforfatter med følgende spørsmål:
-Hva var årsaken til at de korrekte saksopplysningene vedr. henleggelse av rasisme-anmeldelsen ble fjernet?
-Er dere enige i at nåværende versjon er den beste? I tilfelle hvorfor?
-Har dere forståelse for at redigeringen kan tolkes i retning av antirasisme-vasking av hendelsesforløpet?
-Har dere vært i kontakt med Ali eller Antonsen i forbindelse med redigering av artiklene?
Da vi publiserte saken hadde vi ikke fått svar fra noen av dem, og strengt tatt forventet vi ikke svar i det hele tatt – det er nemlig det aller vanligste når vi kontakter politikere, departementer, medier, PST eller øvrige kilder; det er taust i andre enden. Det skal likevel understrekes at vi gjør iherdige forsøk dersom vi er i situasjoner som utløser VVPs rett til samtidig imøtegåelse. Denne saken var ikke av et format som utløser annet enn rett på tilsvar, til tross for at leksikonets sjefredaktør på slutten av arbeidsdagen skulle belære oss om det motsatte, og saken ble derfor publisert.
Sjefsredaktøren svarer
Da svaret tikket inn kl. 15.22 var det verken redaktør Kjell-Olav Hovde eller artikkelforfatter og fagansvarlig Øyvind Holen som svarte. Vår e-post var videresendt til sjefsredaktør Erik Bolstad, som skriver:
– Takk for e-post. Først vil jeg gjerne si at jeg synes det er merkelig at dere sender e-post til oss kl 11:48, og så publiserer en sak kl 13:10 der dere skriver «De har så langt ikke besvart vår henvendelse». Dersom dere forventer svar på én time, bør dere ringe eller varsle oss på annen måte. Så kort tidsfrist gir ingen mulighet for samtidig imøtegåelse, og det bidrar til å fyre opp kommentarfelt helt unødvendig.
Nå kan enhver selv lese Norsk presseforbunds presisering av Vær Varsom Plakaten og se med egne øyne at det ikke finnes noe som utløser samtidig imøtegåelse i saken, men Bolstad må gjerne prøve seg på «en spansk en». Hvordan man ellers skal formulere at man ikke har fått svar enn å skrive at man ikke har fått svar, er ikke godt å si.
Det vi kan si er at vi selv bestreber oss på å besvare henvendelser for egen maskin, og at vi gjør det fortløpende gjennom dagen. Å forvente av noen som lever av å levere interessant stoff til leserne at de skal gjøre bestrebelser for å dempe engasjement blant de samme leserne synes drøyt – selv av oss som er vant til å leve med andre krav enn øvrige medier. Vi forholder oss til pressens samfunnsrolle som andre medieaktører og følger VVPs etikknorm om ikke å gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt og fri informasjonsformidling.
– Helt korrekt nå
– Vi har hatt artikler om Atle Antonsen i Store norske leksikon siden 2009 og Sumaya Jirde Ali siden 2022. Etter episoden på Bar Boca, og den påfølgende offentlige interessen for saken, ble begge artiklene oppdatert. Når løpende nyhetssaker refereres i leksikonet, blir disse gjerne relativt bredt omtalt. Når sakene er over, gjør vi en ny vurdering av hvor omfattende omtalen skal være, og så redigerer vi teksten ned.
– Dette skjedde også i dette tilfellet. Etter at saken var henlagt av påtalemyndigheten og så av Riksadvokaten, var det naturlig å se på om omtalen av saken passet proporsjonalt med resten av artiklene. Vår vurdering da var at saken tok for mye plass, at detaljnivået var litt for høyt, og at det var viktig å omtale saken likt i begge biografiene. Omtalen av saken nå er helt korrekt, og etter vår vurdering på omtrent passe detaljnivå til å stå i lang tid,fortsetter Bolstad i sitt svar.
Akkurat der er vi høyst uenige. Det er nettopp et problem at artiklene ikke lenger har med relevante opplysninger. Igjen kan vi vise til VVP 2.3: Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet, og også 4.5 som fastslår at det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.
Eksperter og lave forventninger
Den siste delen av sjefredaktør Bolstads svar handler om hvordan det er redaktørens rolle å kutte ned ekspertenes artikler slik at de blir forståelige for leserne. Forventningene til hva leserne kan forstå er ikke spesielt store, skal vi tro Bolstad:
– Store norske leksikon er basert på en modell der eksternt tilknyttede fageksperter (kalt fagansvarlige) som skriver og kvalitetssikrer artiklene. Arbeidet blir koordinert av en liten redaksjon. Store norske leksikon har i dag 1100 tilknyttede fageksperter, de fleste er forskere ved et av universitetene. Når en artikkel oppdateres, gjøres dette av en fagperson først, og så blir endringen gjennomgått av en redaktør i ettertid.
– Det er blant SNL-redaktørenes oppgaver å sørge for at språket er forståelig, at artiklene er sammenhengende og like på tvers av kategorier og fagansvarlige, og at de har riktig omfang. Arbeidet som er gjort med artiklene om Antonsen og Ali er helt normal prosedyre i leksikonet.
– Så vidt jeg vet har verken Antonsen eller Ali noen gang vært i kontakt med redaksjonen i Store norske leksikon, avslutter sjefredaktøren.
Da kan vi anbefale Atle Antonsen å snarest gjøre nettopp det, dersom han ikke er komfortabel med å gjengis i landets største universitetseide oppslagsverk som en av dem som har utsatt Ali for hets.