Den tidligere ansatte læreren i Oslo-skolen ønsker å være anonym, og vi oppgir derfor ikke hans identitet.
Her er hans innspill etter innsyn i voldsoversikten fra Utdanningsetaten:
HRS har fått tilgang til alt registrert materiale hos Utdanningsetaten i Oslo. Tidligere har etaten nektet innsyn minst én gang til andre. Det er et voldsomt materiale – og dette er bare fra januar 2017 til oktober 2022 og bare mot ansatte. Videregående skole er ikke med så langt jeg kan se. Volden har økt systematisk år for år, men med en klar nedgang under pandemien. Fra 2020 til 2021 har antall hendelser økt igjen (over 3500 registrerte hendelser). Svært alvorlige hendelser: 362. Den nye virkeligheten til Oslo-lærerne avspeiler seg i lærernes egne beretninger, se skjermdumper nederst i saken.
Han fortsetter:
Jeg har fått tilgang til materialet og sett på året 2022. Altså dagens situasjon. Det er spesialskolene som er mest utsatt (i 2022 også). Det er over 700 volds- og trusselhendelser her hittil (fram til oktober 2022, anm). Og alt er antakelig ikke registrert. Elevene her kan i prinsippet komme fra alle bydeler. For grunnskolen ellers gjelder følgende – altså det store bildet – og folkelig sagt kan det sies slik:
Det er antakelig 7-8 ganger større sjanse for en lærer å bli utsatt for vold og trusler i bydelene Grorud og Bjerke enn i Nordre Aker. På den andre siden: Skøyen skole i bydel Ullern ser utHan til å ligge på topp sammen med Løren skole i bydel Bjerke. Marienlyst ligger også høyt oppe tett fulgt av Tøyen. Det er uansett viktig å ikke «oute» skoler – det kan være svært få elever involvert, og skolene gjør selvsagt så godt de kan med de ressurser de har til rådighet.
HRS fikk voldsoversikten som Utdanningsetaten ville holde hemmelig
Den nye hverdagen
Han poengterer at tallmaterialet er litt «uggent» å søke i fordi registreringene ikke følger en strikt oppsatt plan, men det er nok å ta av her for den som ønsker innblikk i virkeligheten som etaten selv har forsøkt å skjule litt bedre ved å registrere volden i nye skolegrupper på tvers av byen. Tidligere var det enklere å stedfeste volden. Dette skjedde i 2020, og vi må anta at det var politisk initiert fra SVs skolebyråd, sier han, og fortsetter:
Med forbehold om registreringsfeil, tellefeil eller søkefeil eller skoler som ikke har innmeldt noen ting eller minimalt – er dette en rangering av hovedstadens bydeler med flest volds- og trusselhendelser i år. Altså med 10 eller flere hendelser i grunnskolen (minus spesialskolene, men skolene her kan ha egne spesialgrupper).
Ja, la oss se virkeligheten i øynene – den nye hverdagen i Osloskolen for noen, over tusen lærere hvert år: slag, spark, skalling, albue i nese, lugging, stikking med skistav eller annet, trusler om å drepe deg osv osv. Og det er fra barn opp mot tenårene. Hva de evt. kan gjøre som voksne, kan man evt. tenke seg (hvis de ikke får systematisk korreksjon, støtte, hjelp). Og elevene gjør det også mot hverandre.
Lærere har altså ikke utdanning i å blokkere slag mot ansiktet, nakke, hals eller underliv. De skal lære bort andre ting.
Men Utdanningsetaten i Oslo syns det nå er passende med slag-spark-opplæring i en tillitsbasert skole. Nye tider altså, konkluderer han.
Flest voldshendelser
Hans gjennomgang av tallmaterialet:
Skoler med 10 eller flere registrerte trussel- eller voldshendelser i grunnskolen (ikke spesialskolene), antall hendelser, rangering:
Bydel Grorud – Total: 159 – 1
Bydel Bjerke – Total: 147 – 2
Bydel Nordstrand – Total: 142 – 3
Bydel Ullern – Total: 128 – 4
Bydel Alna – Total: 107 – 5
Bydel Søndre Nordstrand – Total: 95 – 6
Bydel Gamle Oslo – Total: 92 – 7
Bydel Stovner – Total: 88 – 8
Bydel Vestre Aker – Total: 80 – 9
Bydel Østensjø – Total: 78 – 10
Bydel St. Hanshaugen – Total: 76 – 11
Bydel Grünerløkka – Total: 68 – 12
Bydel Frogner – Total: 53 – 13
Bydel Sagene – Total: 35 – 14
Bydel Nordre Aker – Total: 21 – 15
Tilfeldige skjermdumper
Skjermdumper hentet tilfeldig ut av materialet (legg merke til at dette er andre skjermdumper enn vi tidligere har brukt i saken HRS fikk voldsoversikten som Utdanningsetaten ville holde hemmelig, red.anm.):
Vår avsluttende kommentar:
Den tidligere lektorens respons er forhåpentligvis ikke unik, men at han selv etter å ha sluttet i den mangeårige jobben i Osloskolen ikke kan oppgi egen identitet forteller sin egen historie om hvor betent innvandringsproblematikken er. Lærere frykter rasismestempel, og det gjør de med god grunn. At sammenhengen mellom vold og innvandring skal skjules mest mulig for offentligheten er ikke bare et lærerkrav generelt, det er et politisk ønske fra øverste hold og en villet situasjon, akkurat slik lektoren påpeker til HRS.