Neida, skolevolden handler såvisst ikke bare om kultur og ære, fastslås det bestemt av DTs politiske redaktør, Hege Breen Bakken. Elefanten i rommet overses ikke helt fullstendig, men bagatelliseres og gjøres betydningsløs. For tenk så paradoksalt at så strenge foreldre kan ha så uoppdragne barn, det skulle man sannelig ikke tro, synes å være logikken.
At det er ganske logisk å kalle læreren «hore» eller «fitte» dersom man kommer fra et hjem der kvinner anses å være mindre verdt og ja, verdig slik omtale dersom de ikke dekker seg til med hijab og løstsittende klær, har åpenbart ikke falt Bakken inn. Ei heller at vold avler vold.
Bakgrunnen for artikkelen er nok en gang den grove skolevolden, denne gangen i Drammen. At volden er grov legges det ikke skjul på, og faksimilen fra DTs egen avsløring av avviksmeldingene i Drammensskolen levner ingen tvil.
Men hvem det er som utøver volden synes langt på vei å skulle fordekkes. Konklusjonen i artikkelen som Nettavisen har publisert er som følger:
Lærerne må få tilbake respekten i klasserommet. Men det klarer de ikke alene. Og det koster.
Send flere penger, der altså. Som om ikke pengedrysset over de tyngst berørte skolene ikke har vært forsøkt i tiår etter tiår.
Fjernet kommentar
En som reagerte på den påfallende manglende viljen til å beskrive hvilke unger det er som utøver volden, sendte en e-post til HRS.
«Hei, og takk for journalistikk av høy kvalitet!
Jeg tenkte dere kunne ha interesse av å se et konkret eksempel på hvilke ytringer som modereres vekk av Nettavisen.
Saken er at i går hadde Nettavisen en artikkel av Hege Breen Bakken, politisk redaktør i Drammens Tidende: Her kan dere se at en av kommentarene oppgis å være slettet av moderator.
Jeg leste først artikkelen med mobilen og la inn en kommentar til en kommentar. En time senere gikk jeg inn på kommentarfeltet med PC’en, og da var kommentaren jeg hadde kommentert, moderert vekk. Da jeg sent på kvelden tok fram mobilen, viste det seg at jeg ikke hadde lukket nettleseren på mobilen og kunne dermed ta skjermdump av kommentaren Nettavisen hadde moderert vekk (se vedlegget). Som dere ser, er det ikke toleranse for å hevde at vold mot lærere i skolen skyldes importert ukultur.»
Vedlegget så ut som følger:
Det er altså den øverste kommentaren som ble slettet av Nettavisens moderator, mens svarene på kommentaren fortsatt kan leses, inkludert det sarkastiske forslaget om at volden nok utøves av nynazister og Putin.
Men hva er grunnlaget for å slette Hansens innlegg? Han kommer med helt legitime spørsmål, men straks islam indirekte nevnes, er det grunn til å anta at Nettavisens moderator tolker kommentaren som hatefull. Borte ble den i alle tilfelle.
Det er selvsagt ikke verdens undergang at kommentaren ble fjernet, dersom man antar det var en engangshandling. Men en engangshandling var det neppe, det er all grunn til å anta at tilsvarende kommentarer som problematiserer både kultur og religion sensureres bort like ivrig i landets øvrige kommentarfelt.
Er selv en del av problemet
Bakken forteller i sin artikkel at «de få lærere som har turt å stå fram, forteller om angst, frykt og maktesløshet, men også skyld og skam. Konsekvensen for mange er at de ikke kan stå i jobben lenger.»
Som en ung eks-lærer forteller til Drammens Tidende: – Det er jo en grunn til at jeg valgte å slutte.
Vedkommende forteller om vold og trusler fra utagerende elever på daglig basis. Ifølge den tidligere læreren er oppfølgingen av ansatte som utsettes for vold, mangelfull eller ikke-eksisterende. En følelse av å ikke bli tatt på alvor av skoleledelsen og kommunen. Og at elever som oppfører seg pent, ikke blir sett i alt kaoset.
Når klasserommet er så politisert som det nå engang er, og når frykten for rasismestempel holder lærerne i et evig dilemma, hjelper det verken elevene som oppfører seg pent eller lærerne selv når Bakkens omtale av voldsutøverne er av det standardiserte, bagatelliserende slaget. Når mediene i tillegg til å unngå å nevne den berømmelige elefanten i rommet også sletter kommentarer som påpeker det samme, fortsetter forutsigbart problemet å vokse seg større og større.
Likevel er det mest tøysete ved denne praksisen påstanden om at vi trenger mer kunnskap. Kunnskapen finnes, blant annet i vårt rikholdige artikkel- og rapportarkiv. Det som mangler er baller nok til å ta kunnskapen i bruk.