Jimmie Åkesson vil ha en bred debatt om det feilslåtte flerkulturelle prosjektet som er i ferd med å rive Sverige i fillebiter gjennom en ekstremt høy voldskriminalitet og klaner og gjenger som herjer, ikke bare i gettoene, men nå også overalt i landets storbyer.

Vi gjengir kronikken i sin helhet fordi den debatten Åkesson reiser trenger vi også sårt i Norge:

– Flerkultur har vært et politisk overgrep

I løpet av siste del av historien har Sverige vært kjent som det rolige, trygge, lille landet i nord. Vi har en vakker, variert natur med alt fra skog og fjell til innsjøer, skjærgårder og åpne landskap. Det svenske folket har hatt en særegen følelse av samhold og har kunnet samles om en rik og mangefasettert felleskultur med fremtredende kunstnere, musikere, forfattere og filmskapere.

Sverige har vært et fremtredende eksempel i verden med en innovativ og konkurransedyktig økonomi drevet av entreprenørskap, forskning og utvikling. Dette er dessverre ikke lenger gitt.

Uansett hvor i landet du er, uansett om du er mann eller kvinne, om du er til høyre eller venstre på den politiske skalaen, er jeg overbevist om at du har sett en radikal endring i vårt land og det svenske samfunnet de siste årene årene. Fra å ha vært et av verdens mest kulturelt homogene samfunn, og et av verdens tryggeste land, har vi på kort tid gått til å bli det landet i Europa hvor spenningene og polariseringen i dag er størst.

Utviklingen har ikke skjedd ved en tilfeldighet, men er et resultat av et tiår langt insisterende politisk angrep på det svenske samfunnet og det svenske folket. Politikernes drøm om et flerkulturelt Sverige har vært prioritert over alt annet, og er i dag blitt folkets mareritt.

Det går knapt en eneste dag uten at vi leser om en ny skyting, et nytt drap eller en ny eksplosjon i media. Vold og narkotika ses blant stadig yngre barn.

Uten en tanke på konsekvensene har de regjerende politikerne presset folk fra alle verdenshjørner inn i de svenske forstedene, som i dag er preget av segregering og ekskludering, arbeidsledighet og kriminalitet, samt alt det dette medfører.

Skjøt budbringeren

Politiets voldsmonopol utfordres nå av kriminelle gjenger som har fått spre seg fra forstedene til store deler av hele Sverige. Skylden for dette ligger naturligvis hos politikerne som lovpriste multikulturalismen og som benektet den samfunnsutviklingen som Sverigedemokraterna så lenge har varslet om.

I stedet for å følge advarslene har de skutt budbringeren og baktalt oss med stygge ord. Med kniven på strupen har de andre partiene imidlertid blitt tvunget til å snu på spørsmålet om innvandringspolitikk.

Om de er genuint overbevist om at masseinnvandring er skadelig for Sverige og samfunnet vårt, eller om de bare ble tvunget til å snu i innvandringsspørsmålet for å hindre velgerflukt til Sverigedemokraterna, gjenstår å se.

Politisk sammenbrudd

Den som for bare 20 år siden hadde sagt at Sverige i dag ville bli preget av gjengkriminalitet, eksplosjoner og skyting, ville nok blitt sett på som hakke gale. Nå er det virkelighet. Arven etter Fredrik Reinfeldt, Stefan Löfven og Magdalena Andersson er en nesten fullstendig politisk katastrofe.

Å snu samfunnstrender vil ikke være lett. Det vil ta år og det vil kreve sterk politisk handling, men vi er klare til å gjøre det som skal til. Sverige må nå gjøre opp med det flerkulturelle eksperimentet.

For Magdalena Andersson og vennene hennes i venstreblokken må det handle om musikalsk mangfold og eksotiske retter. For meg er det imidlertid klart at multikulturalisme fører til dårligere velferd, splittelse, konflikter og kriminalitet.

Må ta kontroll

En av våre viktigste oppgaver er derfor å ta kontroll over migrasjonspolitikken ved å sette grenser for hvor mange innvandrere som kan tas imot hvert år. Vi må også ta kontroll over den fullstendige mangelen på krav som så langt har preget svensk integreringspolitikk.

Skal du bli en del av landet vårt, må du også ta ansvar og gjøre det som kreves for å bli en del av majoritetssamfunnet. Det er ikke bærekraftig å fortsette med sjenerøs og uregulert innvandring som skader Sveriges økonomi, velferd og samhold. Sverige trenger en migrasjonspolitikk som er ansvarlig, rettferdig og human, både for de som kommer hit og for alle de som allerede bor her.» Slutt.

Forslag

I regjeringsplattformen, den såkalte Tidö-avtaløen, satte SD sine tydelige avtrykk. Ikke minst klarte SD å presse frem en storoffensiv for å bekjempe organiserte kriminelle. Den nye innsatsen mot kriminelle beskrives som «den største tiltakspakken i moderne tid». Tiltak som skal gjennomføres er blant annet disse:

Besøkssoner. Det legges til en utredning hvor det skal fremmes forslag til hvordan et system med tidsbegrensede og geografisk avgrensede besøkssoner kan innføres i Sverige.

Anonyme vitner. En etterforskning som skal legge fram forslag til et system med anonyme vitner for å håndtere taushetskulturen.

Senket aldersgrense for åpne tiltak for barn. Kommunenes sosialråd foreslås mulighet til å vedta åpen innsats, kontaktperson eller særskilt kvalifisert kontaktperson for barn som har fylt 12 år, også uten samtykke fra foresatte. I dag er aldersgrensen 15 år.

Kommunenes ansvar. Kommunenes ansvar foreslås regulert i ny lov. Etter forslaget skal kommunene utvikle et situasjonsbilde av kriminalitet i kommunen og ta utgangspunkt i det ved vedtak om handlingsplan. Kommunene må også ta et visst ansvar for koordineringen av det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet.

SD presser også på for å få innført forbud mot at offentlige ansatte bruker religiøse plagg (les hijab), hvilket innebærer lærere, politi og helsepersonell ved offentlige sykehus, med flere.

Et forbud som vil kunne utløse sosial uro i landets gettoliknende bydeler og i de svenske storbyene generelt. Vi vil anta at muslimske ledere vil gjøre sitt for å hisse opp sine egne til opposisjon mot regjeringen og staten. Men som vi så i Frankrike i 2004 da hijab og andre prangende religiøse symboler i skolen ble forbudt, ble det raslet kraftig med sablene fra nettopp muslimsk lederhold, men da skolene startet opp etter sommerferien og forbudet var på plass, måtte disse lederne innse at slaget var tapt og innrette seg deretter.

Det handler altså om ikke å gi etter for trusler, men å vise fasthet i møte med den islamske elefanten.