Det er det store paradigmeskiftet som nå skjer i Sverige med en nye regjeringen ledet av Moderaternas Ulf Kristersson. Etter flere tiårs hodeløs innvandring, uten en eneste offentlig konsekvensanalyse i form av økonomiske kostnader eller kulturell bærekraft, står svenske toppolitikere frem på scenen med et helt nytt budskap. Innvandringen må bremses optimalt, er det nye mantraet. Gjengene og voldskriminaliteten knyttes nå til hvem som faktisk begår den: klanene fra det utvidede Midtøsten.
Svenske mediers fordømte ansvar
Paradigmeskiftet ser vi også i svenske medier. Svenske medier har et hovedansvar for den katastrofen Sverige nå befinner seg i. Mediene har gjennom årene vært 100 prosent på lag med de åpne dørers politikk. De har konsekvent brunbeiset det eneste partiet som advarte mot konsekvensene av den førte politikken, Sverigedemokraterna (SD). De har konsekvent heiet frem en ekstremt høy, ikke-vestlig innvandring, som under migrasjonskrisen i 2015 og 2016. De har konsekvent mørklagt hvem som står bak all voldskriminaliteten, inkludert hvem som topper listen over gjerningsmenn der svenske kvinner og barn voldtas i det offentlige rommet.
Svenske hovedstrømsmedier skylder svenskene en ekte, helhjertet unnskyldning. Rett og slett. For de sviktet da det gjaldt, og det gjaldt fra 1990-tallet og frem til i dag.
Sverige blir aldri igjen Sverige. Hadde mediene vært på vakt, ville ikke dette ha skjedd. For dersom mediene hadde gjort jobben sin og satt et ærlig søkelys på konsekvensene av en høy innvandring for lenge siden, kunne heller ikke Sosserna eller Moderaterna ha holdt på som de har gjort gjennom årene. Den fjerde statsmakten – som mediene ynder å kalle seg – sviktet durabelt. Smitten ble overført til hele det svenske samfunnet. Være seg skolens personell, helsepersonell, politi, innvandringsmyndigheter, ja, hele røkla, inkludert gjennomsnitts-svensken. De alle trodde på løgnene om den berikende innvandringen, «alle» trodde på løgnene om at det egentlig ikke eksisterer noe som heter svensk kultur.
«Tenk om vi lærte av Danmark for 15 år siden», er tittelen på lederkommentaren til Expressen. Artikkelen er formulert i kjølvannet av at den svenske regjeringen dro over Øresund til sine svenske kolleger i regjeringen der for å lære av dansk innvandringspolitikk. En slik snuoperasjon var helt utenkelig inntil ny regjering i Sverige så dagens lys i fjor høst, der Sverigedemokraterna fikk en tung hånd på innvandringsrattet etter å ha blitt brunbeiset gjennom to tiår. Den samme brunbeisingen har foregått av Danmark i årene etter at Anders Fogh Rasmussen (Venstre) satte seg i statsministerstolen i 2001 og strammet kraftig inn på innvandringen, ikke minst de integreringsødeleggende henteekteskapene.
Kristersson sier 15 år. Det presise er nok 21 år, for det var i 2002 at Danmark fikk sitt paradigmeskifte.
«Sverige må pensjonere sin storebrorhybris. Hovmod står for fall», skriver Expressen i ingressen. Ja, Expressens hovmod står også for fall, kan vi legge til med en ganske sorgtung bunnklang.
Denne uken for statsminister Ulf Kristersson og migrasjonsminister Maria Malmer Stenergård til Danmark. Målet var ydmykt å lære av danskenes migrasjons- og integreringspolitikk.
Denne ydmykheten, som det heter, burde også slå inn i Expressens rekker. Jo før, dess bedre. «Hvorfor førte to nordiske naboer en så fundamentalt forskjellig migrasjonspolitikk?» spør avisen, og svarer selv slik:
Det er selvfølgelig kulturelle og historiske forklaringer. At danske partier allerede på 1980- og 90-tallet fanget folkelig skepsis til stor innvandring, mens den svenske Riksdagen ignorerte folkets vilje, spiller selvsagt en rolle.
Men den sjenerøse svenske innvandringspolitikken, helt uten konsekvensberegninger, ble også drevet av at politikere og opinionsledere brukte Danmark som et skrekkeksempel.
Det forferdelige lille Danmark, med sine tøffe tiltak, sto imot den humanitære stormakten og storebroren Sverige.
Jo da, dette er riktig. I Danmark er man ikke autoritære, der lytter man til hva folket ønsker og justerer politikken deretter. Man tar folks opplevde hverdag på alvor. I Sverige er det omvendt: Der er det politikerne (og mediene) som forteller folket hva de skal mene – uansett hva de selv måtte observere i sine daglige liv. Du har å bøye deg for den oppleste «sannheten».
Alle de fremmedfiendtlige
Et godt eksempel på hvordan debatten har foregått i Sverige er datert 2002. Da var språkkrav for å få statsborgerskap et tema, og de som ønsket et slik tiltak ble stemplet som fremmedfiendtlige og sammenliknet med det utskjelte Dansk Folkeparti den gang. – De trengte ikke å levere noen saklige argument mot språkkravet. Det holdt å trekke Danmarkskortet, skriver Expressen.
Har avisen sjekket ut hva de mente om dette språkkravet for 21 år siden? Når snudde avisen i dette spørsmålet? Det skulle vi gjerne ha blitt informert om, og vi vil gjerne se hvilke «saklige argumenter» Expressen leverte da de foretok snuoperasjonen.
Expressen peker på mangel på ydmykhet i debatten. «Tenk om Sverige hadde vært litt mer ydmyk og politisk orientert. Hvis vi, i stedet for å debattere den til tider grove danske retorikken, hadde stilt det nøkterne spørsmålet: ‘Kan de ha rett i å hevde at for høy innvandring vil føre til integreringsproblemer?'» Igjen er spørsmålet tilbake: Hva skrev Expressen om den danske politikken? Var de lydhøre?
For fem år siden bestemte den danske regjeringen at det ikke skulle være en eneste «getto» i Danmark innen 2030. Du trenger ikke å elske alle komponentene i ideen, men ambisjonen er udelt god: Å bekjempe segregering.
Sverige, med rundt 60 sårbare områder, kan neppe sette et slikt mål samtidig som troverdigheten opprettholdes, fastslår Expressen.
Ingen kan være uenig i dette. Å ønske gettoene en rask død, er ikke realistisk overhodet. Det er tvert om grunn til å anta at gettoene vil ytterligere bre om seg. Tross alt får rundt 100.000 nye personer svensk statsborgerskap årlig, tilsvarende en stor norsk by. Å tro at denne ekstreme praksisen på sikt skulle avvikle gettoene, er som å tro på både julenissen og ideen om at jorden egentlig er flat.
Den nye svenske regjeringen, støtte av SD, står overfor en nærmest uoverkommelig oppgave. Den skal rydde opp i konsekvensene av en totalhavarert innvandringspolitikk gjennom rundt 30 år. Et forsiktig anslag er at det vil ta minst 30 år med en konsekvent og realistisk politikk fremover for å få skuta på noenlunde rett kjøl igjen. Socialdemokraterna (S), sammen med Moderaterna, har hovedansvaret for havariet, sammen med mediene og den svenske befolkningens stemmegivning gjennom disse årene. S foretrekkes av flest svensker på de seneste meningsmålingene. S er på den aller siste målingen oppe på nesten 40 prosent (38,4 pst), mens SD går tilbake og er nå på 16,4 prosent.
Svenskene har altså fremdeles ikke lært, det til tross for at det pågår det man kan kalle en lavintens borgerkrig for åpen scene.
– De er ikke svensker
SD-leder Jimmie Åkesson sa i går at fundamentalistiske muslimer («bokstavtro») ikke er svensker. Han sa videre at det pågår en «islamisering» av Sverige, som har oppunder 1 million muslimer.
– Det er klart at når den muslimske minoriteten vokser ganske raskt, slik den har gjort de siste tiårene, påvirker det samfunnet på en eller annen måte, sier Jimmie Åkesson til GP, og mener det fører til økt splittelse og bringer med seg verdier «som vi mer eller mindre har utryddet i dette landet».
Ja, dette er en selvfølge å kunne konstatere. Men vil denne realismen synke inn i dagens regjering og hos S? Neppe. Det er som i Norge, der politikerne digger oppunder islam, særlig når det er ramadan, anført av flaggskipet NRK. Blant dem som har innsette det samme som Åkesson, finnes det knapt en eneste stemme i offentligheten som har et eneste tiltak for å demme opp for denne inhumane ideologien.
– Men hvis du er en bokstavelig muslim, har du også en tendens til å ha verdier som vi ikke forbinder med det moderne samfunnet. I synet på likestilling, hvordan oppdra barn, synet på dyr og slikt, er det forskjellig. Det er klart at det da er vanskelig å bli regnet som svensk av andre svensker, sier Jimmie Åkesson til GP.
Er dette noe Expressen er enig i? Det er i alle fall vi i HRS og våre lesere.
Det svenske toget ruller videre, og skinnegangen er høyt usikker og uforutsigbar. Det kan slå ut alle veier, men en ting er sikkert: islam vil vokse jevnt og trutt, og i islamvognen til toget er det alt annet enn personlig frihet for liten og stor. Tvert om. Det er tvangen som sitter i førersetet. Når skal Expressen og andre svenske hovedstrømsmedier stoppe islamtoget og ta billettkontroll av alle passasjerene?
Hovedfoto: fotomontasje av HRS av Kristersson og Åkesson