Er du somalisk alenemor til fem barn? Vær så god: 950.000 i året i trygdeytelser, skrev vi forrige uke, etterfulgt av saken Flere hundre milliontrygd-mottakere i Oslo. Med utgangspunkt i Dagbladets innhentede tallmateriale har vi problematisert de enorme økonomiske incentivene de massive overføringene gir typisk somaliske alenemødre til å opprettholde et liv i utenforskap.
Hadde millionytelsene til alenemødrene gitt integrerte, velfungerende borgere av barna, kunne det vært en samfunnsgevinst i å bruke enorme beløp som hindrer mødrene i å komme seg i arbeid, men realitetene ser ganske annerledes ut. I tillegg til at hver familie koster omtrent en million kroner årlig, kommer himmelhøye kostnader, ikke bare til sosialstønad, men også til barnevern og øvrige omsorgstjenester, forebyggende tjenester, politi og rettsvesen. De spiser en betydelig del av den kaken som skal fordeles på alle kommunale tjenester til innbyggerne i tillegg til den årlige millionen.
En som har funnet opplysningene interessante er en lærer, og vedkommende har sendt en e-post med følgende spørsmål:
– Vet du om støtten til disse kvinnene opphører når barnet fyller 18?
Svaret er at overføringene til familiene fortsetter med uforminsket styrke i minimum fem år etter at barnet fyller 18.
Barn på ubestemt tid
I Norge er myndighetsalder 18 år. Du er da i lovens forstand voksen nok til å stemme, kjøre bil, kjøpe alkohol eller inngå ekteskap, for å nevne noe. Helt unntaksvis betraktes 18-åringer på samme tid som barn, og det er fordi de fleste 18-åringer fremdeles er elever i videregående skole. Etter fylte 18 år kan barnet ha rett til å bli forsørget mens han eller hun gjennomfører videregående opplæring. Dette forsørgerkravet oppfyller de aller fleste foreldre uten å ofre det noen tanke, før det kommer til sin naturlige slutt når ungdommen er ferdig med russetid og skal videre ut i livet. Strever foreldrene økonomisk med å oppfylle forsørgerkravet, enten fordi de er enslige forsørgere eller har for lav inntekt, kan NAV søkes om bidragshjelp, men også denne opphører automatisk etter tredje klasse i videregående skole.
Hittil. Å presisere hittil er vesentlig, for regjeringen har gått inn for å innføre evig rett til videregående opplæring.
– I dag er det slik at ein har tre år på å fullføre, men i framtida er det slik at ein kan halde fram på skulen til ein er ferdig. Viss ein til dømes stryk i eit fag kan ein fortsette til ein er ferdig, sa kunnskapsminister Tonje Brenna til NRK tidligere i år, da hun skulle forklare den nye opplæringsloven.
Vil loven medføre forsørgeransvar inntil «barna» er ferdige med å la seg oppbevare i videregående skole på ubestemt tid? Det er umulig å vite, men blir det slik, er det NAV som plukker opp regningen for de foreldrene som ikke evner å betale for det voksne barnet som prøver seg på linje etter linje.
Voksne barn
Det finnes også en annen gruppe «voksne barn», og disse finnes to steder i lovverket. Det ene er barn som har tiltak fra barnevernet, og det andre er barn som vokser opp i familier som livnærer seg på sosialstønad. Ofte er disse to gruppene overlappende hverandre, og da aldersgrensen for rett til ettervern for barn med tiltak fra barneverntjenesten ble utvidet fra 23 til 25 år i 2021, ble det presisert fra regjeringen som følger:
Ifølgje barnevernlova § 1–3 kan tiltak som er sett i verk før barnet har fylt 18 år, oppretthaldast eller erstattast av andre tiltak til barnet har fylt 25 år, dersom den unge seier seg einig. Barnevernstenesta skal grunngi dersom den ikkje gir tilbod om ettervern til ein ungdom.
Føremålet med endringa er å understreke at hovudregelen og utgangspunktet er at tiltak skal vidareførast etter at ungdom fyller 18 år. Endringa skal sikre at det alltid blir gjort ei grundig vurdering av om ein ungdom skal ha ettervern og kva det skal innebere.
Og hva det skal innebære er det liten tvil om; overgangen til egen NAV-avhengighet skal foregå så sømløst som mulig. Det presiseres i Retningslinjer for samarbeid mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret, faktisk oppdatert så sent som i går:
Formålet med retningslinjene er å bidra til bedre koordinering og samordning av tjenester overfor barn, unge og familier som har behov for hjelp fra begge tjenester. Retningslinjene omfatter hjelp til familier i en sosialt og økonomisk vanskelig situasjon som har behov for hjelp fra både barnevernstjenesten og NAV-kontoret, og ungdom som mottar ettervernstiltak.
At det koster? Javisst koster det, og som tidligere nevnt er milliontrygdene utbetalt til mangebarnsmødrene i realiteten bare toppen av kransekaka når det gjelder utgifter som belastes skattebetalerne, for nettopp disse mødrene og deres barn er storkonsumenter av tiltakene som skal forhindre at de blir storkonsumenter av andre ressurskrevende tjenester som politi- og rettsvesen.
Man må til Bufetats egen statistikk for å se hvor overrepresentert innvandrere er på tiltak fra barnevernet. Der heter det:
Barnevernstiltak blant barn med innvandrerbakgrunn
Ved utgangen av 2021 hadde 26 % av barna med barnevernstiltak innvandrerbakgrunn. I tillegg hadde 15 % av barna med tiltak en norskfødt forelder og en utenlandskfødt forelder.
SSB skiller ikke ut denne kategorien barn i sin barnevernsstatistikk. Det vil si at de tallene som er publisert her om denne gruppen, ikke er tilgjengelig andre steder (min utheving).
Man må til tabellen for å se at det er enda større overrepresentasjon, for der framkommer også kategorien «Norskfødte med innvandrerforeldre». Med disse tre kategoriene innvandringsbakgrunn, ser man hvor stort forbruk innvandrere har av barnevernstjenester sammenliknet med norske familier. Her oppgitt per 1000 barn:
Overrepresentasjonen samsvarer med overrepresentasjon blant sosialhjelpsmottakere: Innvandrere utgjør under 20 prosent, men mottar nær 60 prosent av all sosialhjelp. Det er verdt å ha i bakhodet hver eneste gang du hører en politiker uttale at innvandring er et marginalt økonomisk problem. I realiteten er innvandringen ikke bare kostbar, men den er i praksis import av en egen lavklasse.
Opplæring i systemutnyttelse
Sett vekk fra den overhengende sannsynligheten for at mangebarnsfamiliene mottar hjelpetiltak fra barnevernet, er det ingen forskjell økonomisk sett dersom den enslige moren «bare» mottar trygdeytelser. Husholdningen som sådan vil beholde overføringene fra fellesskapets midler når barnet fyller 18, for så lenge «barnet» er bosatt på samme adresse som alenemoren, utløser fylte 18 år nye rettigheter. I de tidligere nevnte retningslinjene heter det blant annet som følger:
Hvis personen har barn, skal det tas særlig hensyn til barnas behov. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes økonomi.
Og videre:
Stønad i særlige tilfeller etter § 19 skal fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom stønad til livsopphold etter § 18. Hvis NAV-kontoret avslår stønad etter § 18, skal det vurderes om stønad kan innvilges etter § 19. Det kan for eksempel være aktuelt å innvilge stønad for å dekke utgifter til ferie eller ferieaktiviteter for barn, unge eller familien. Stønad etter § 19 er ikke en pliktmessig ytelse, men det kan i konkrete tilfeller være åpenbart urimelig å ikke yte hjelp.
Personer over 18 år har alltid rett til å bli vurdert selvstendig i forhold til økonomisk stønad, også når de bor sammen med foreldrene (mine uthev.)
Det er altså urimelig å ikke dekke ferieutgifter for familien, og «barna» må vurderes selvstendig når de er over 18 år. På NAVs sider om sosialhjelp er dette punktet utbrodert nærmere:
Barn har ikke plikt til å forsørge foreldrene eller søsken. Har barnet ditt en jobb på fritiden eller i skoleferien, skal inntekten holdes utenfor familiens økonomi når behovet for økonomisk sosialhjelp vurderes.
Problemstillingen er åpenbart så alminnelig at den er inkorporert i Oslo kommunes satser for sosialhjelp – forøvrig landets høyeste. Satsene byrådet har fastsatt har erstattet regjeringens begrep «barn over 18» med «unge hjemmeboende 18-23 år».
Når de har fem års erfaring med å være voksne barn, alternativt sju års erfaring i de tilfellene der barnevernet er involvert, må man i det minste anta at de har lært seg nok om NAV-systemet til å fortsette å utnytte det. Barn har det med å lære av erfaringer.