Fokuset på etnisk og kulturelt mangfold blant ansatte er stort og bevisst i Skien barneverntjeneste, og det løftes og skrytes fra aller høyeste politiske hold. Fagpublikasjonen til sosialarbeidernes fagforening FO, Fontene, har intervjuet leder i Skien barneverntjeneste, Kari Honerød, i saken Somaliske menn vil samarbeide med barnevernet: – Vi må få vekk frykten.
Når barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) holder innspillsmøte om minoritetskompetanse i barnevernet denne uken, skal barnevernslederen i Skien fortelle hvordan de rekrutterer ansatte med minoritetsbakgrunn og hvordan de bruker kulturkompetansen.
I Skien barnevernstjeneste har 14 ansatte bakgrunn fra andre land, blant annet Pakistan, Iran, Eritrea, Kongo, Irak, Kosovo, Somalia. Det at de ansetter minoriteter, er rekrutterende i seg selv, mener barnevernslederen.
– Skal vi være en relevant tjeneste må våre ansatte gjenspeile de som bor her i kommunen, sier hun.
Det er en ganske pussig påstand å hevde at det er representasjon som gjenspeiler brukernes etnisitet som gjør barneverntjenesten relevant. Barneverntjenestens relevans skal knyttes til barnevernloven, og den er klokkeklar – uten noen henvisning til etnisitet.
Fremragende kompetanse
Før vi ser nærmere på den gjeve prisen barneverntjenesten i Skien mottok i 2021, kan det være rimelig å ha følgende i bakhodet:
§ 1-1.Lovens formål
Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.
Loven skal bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.
Når etnisitet ikke nevnes handler det om at loven skal sikre alle barn, uavhengig av etnisk opphav, krav på hjelp når det avdekkes alvorlig omsorgssvikt.
Da IMDi sendte ut sin pressemelding i september 2021, het det som følger:
Mangfoldsprisen deles ut til virksomheter som har utmerket seg ved fremragende bruk av innvandreres kompetanse. Det er IMDi og Kunnskapsdepartementet som deler ut prisen.
I Vestfold og Telemark vant barneverntjenesten i Skien i kategorien store og mellomstore virksomheter.
– Barneverntjenesten i Skiens bruk av de ansattes kulturkompetanse er avgjørende for at brukerne kan møtes på en riktig og sensitiv måte. Virksomheten gjennomsyres av en bevisst holdning til integrering både utad og innad, sier juryleder Rebeka Holmes-Farmen, rådgiver innenfor næring, innovasjon og kompetanse i Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Festtalen av en pressemelding fortsatte som følger:
Mangfoldsprisen er statens utmerkelse for fremragende bruk av kompetanse i arbeidslivet. Prisen skal løfte frem suksesshistorier, inspirere arbeidsgivere og skape større bevissthet om verdien av et mangfoldig arbeidsliv. (min uthev.)
Libe Rieber-Mohn, direktør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), mener prisen også er viktig fordi innvandrere har en vedvarende lavere jobbsikkerhet og sysselsettingsgrad sammenlignet med den øvrige befolkningen.
– Etnisk mangfold skaper et mer bærekraftig samfunn. Når vi ser og utnytter potensialet innvandrere sitter på, vil det styrke norsk arbeidsliv. Dette gjelder både for innovasjon, kompetanse og lønnsomhet, sier Rieber-Mohn.
Dette var altså i 2021, og i dag, halvannet år senere, skal leder for den prisvinnende barneverntjenesten altså fortelle om hvor dyktige de er på innspillsmøte hos departementet. Så langt, så godt, men det skjedde noe annet i 2021 som neppe skal nevnes på det samme innspillsmøtet med barne- og familieministeren.
Faglig slaktet
En knapp uke etter prisutdelingen, eksakt seks dager senere, var statsforvalteren på tilsyn. De undersøkte om Skien kommune sørger for at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestemottakerne får forsvarlige tjenester. Som ofte er med rapporter fra slike tilsyn, presenteres konklusjonen først. Og dommen over barneverntjenesten som bare dager tidligere ble hyllet for sin «fremragende bruk av kompetanse» var som følger:
Statsforvalterens konklusjon:
I sitt arbeid med undersøkelser har statsforvalteren avdekket mangler i både planleggingen og gjennomføringen av undersøkelsen. Vi har konkludert med at flertallet av meldingene som er gjennomgått ikke er undersøkt i henhold til barnevernlovens krav.
Dette er brudd på barnevernloven § 4-3 jf. barnevernloven § 1-4.
I sitt arbeid med undersøkelser sikrer ikke barneverntjenesten i Skien kommune at relevante barnefaglig vurderinger dokumenteres i tilstrekkelig grad, underveis og til slutt i undersøkelsen.
Dette er i brudd på barnevernloven § 6-1 jf. barnevernloven § 1-4 og forvaltningsloven § 11 d andre ledd.
I sitt arbeid med undersøker har ikke kommunen tilstrekkelig interkontroll som sikrer systematiske tiltak slik at kommunen kan tilby og yte forsvarlig tjenester.
Dette er brudd på barnevernloven § 2-1 andre ledd jf. kommuneloven § 25-1.
Leser man videre i rapporten konkretiseres kritikken nærmere.
Det har vært gjennomført hjemmebesøk, innhentet informasjon og samtaler med barn og familier i de aller fleste sakene. Noen saker fremstår som godt utredet. Statsforvalteren vurderer likevel at mange av sakene ikke er utredet tilstrekkelig, og at aktivitetene fremstår generelle og lite målrettet sett i sammenheng med alvoret i saken. Mangelfull planlegging av undersøkelsen og manglende internkontroll, er faktorer som spiller inn når vi sier at flere av sakene ikke tilstrekkelig utredet. Videre mener vi at manglene i undersøkelsen også kan knyttes til at mange saker har hatt lang liggetid. Det er forventet at saksbehandler skal gjøre mange aktiviteter på kort tid uten å ha nødvendig tid til å vurdere og justere metodevalg.
Alvorlige saker blir sent behandlet, noen ganger ikke behandlet, noen ganger behandlet og noen ganger bagatellisert. Faglig sett er dette slakt av barneverntjenesten, selv om statsforvalteren også løfter noen lysglimt.
Tillit og lojalitet
Leser man artikkelen om samarbeidet med det somaliske miljøet i Skien kan man få enda noen betenkeligheter. Barnevernlederen framholder at saksbehandler Elmi av somalisk opprinnelse ikke er ansatt på grunn av etnisitet, men at det likevel er godt at de får en fot innenfor i det somaliske miljøet.
Honerød mener Elmi har et innenfra blikk. Hun forstår hva folk i den somaliske kulturen blir redde for. Hun ser ting andre ikke ser og er god på å se hva som er god hjelp.
– Det gir trygghet i befolkningen og kan legitimere jobben barnevernet gjør. Hun ufarliggjør oss, sier Honerød.
Men det kan også være en slagside. Saksbehandlere med minoritetsbakgrunn kan oppleve press fra miljøet i enkelte saker.
– Noen kan bli beskyldt for å være på barnevernets side. Det kan bli tøft privat. Vi er oppmerksomme på det og har prosedyrer for ivaretakelse, sier Honerød.
Hun mener de heller ikke må gå i fellen og tro at de er en kultursensitiv tjeneste bare fordi de har ansatte med minoritetsbakgrunn.
Men de er jo nettopp en kultursensitiv tjeneste, de har til og med mottatt en pris for det. Hvor tøft det kan bli privat er dog enda viktigere å belyse, og det er underlig at barneverntjenesten bruker saksbehandlere av lik etnisitet som foreldre i alvorlige barnevernsaker. Finnes det ingen tanker om habilitet, tillit og upartiskhet? Til sammenlikning kan vi bruke habilitetsreglene i forvaltningsloven.
Tillit og upartiskhet
Fram til 2010 var det uklar og sprikende praksis, både i politiet, UDI og Utlendingsnemnda ved ansettelser av innvandrere, og UDI opprettet et nytt og strengere regelverk. Da vi i 2021 var i kontakt med senior presserådgiver i UDI, Thomas Theis-Haugan, var han tydelig vedrørende tillit og upartiskhet:
«Vi følger habilitetsreglene i forvaltningsloven og praktiserer en ‘sikkerhetsmargin’ i tillegg til det, slik det fremgår av retningslinjene. I tillegg følger det av UDIs etiske retningslinjer at: 6. Habilitet, bistillinger og bierverv: ‘Du skal ikke behandle saker der du selv eller dine nærmeste har interesser som kan påvirke behandlingen av saken. Du skal opptre på en slik måte at det ikke er tvil om at du er upartisk. Du kan ikke inneha verv, bistilling eller ha andre oppdrag som er uforenelige med UDIs interesser’», skrev Theis-Haugan i en e-post til HRS.
Theis-Haugan viste videre til det som kalles sikkerhetsmargin (med referanse til 7.2.2 «Sikkerhetsmargin i asylsaker»):
- Dersom medarbeideren har opprinnelse fra et land der det er sterk konflikt mellom ulike grupperinger, kan medarbeideren ikke foreta asylintervju eller fatte vedtak i asylsaker der søkeren har opprinnelse fra det samme landet.
- Dersom medarbeideren har opprinnelse fra et land som er i sterk konflikt med det land som en asylsøker kommer fra, kan medarbeideren ikke foreta asylintervju eller fatte vedtak i asylsaken til søkeren.
- Med «opprinnelse» menes her det land saksbehandler eller en eller begge foreldrene er født og/eller oppvokst i, og som medarbeideren eller en av foreldrene har innvandret fra.
- Med «sterk konflikt» menes krig eller andre konflikter som er preget av systematisk trakassering eller overgrep, og konflikter som er preget av sterk uforsonlighet og/eller fiendtlighet mellom grupperinger eller land.
- «Grupperinger» vil omfatte etniske og klansmessige grupper, og for øvrig større grupper av mennesker som kan sies å ha sluttet seg sammen for å «kjempe for felles sak».
Ansettelsesproblematikken barneverntjenesten raskt kan stå oppi er den samme som enhver annen etat, være seg UDI, politiet eller Utlendingsnemnda. Det vil også i barneverntjenesten finnes risiko for at saksbehandlere kan ha egeninteresse av ideologisk eller religiøs art ved vurdering av barnevernsaker.
Vi har ingen grunn til å mistenkeliggjøre enkelte ansatte i Skien barneverntjeneste, men de bør være svært forsiktige med å blande roller. En saksbehandler skal vurdere barnets omsorgssituasjon, ikke primært forstå og fortolke foreldrenes kultur og religion til foreldenes fordel. Da oppstår det raskt svært vanskelige situasjoner – sågar farlige sådanne. Hvor trygt anser barneverntjenesten det vil være for en somalisk saksbehandler å konkludere med omsorgsovertakelse i en somalisk familie?
Nav og pizza
Det er ikke så merkelig å forstå at mangfoldspris og slakt av statsforvalteren kan være to sider av samme mynt. Når man leser artikkelen i Fontene, der somaliske menn fra byens moskémiljø har tatt kontakt med barneverntjenesten for å tilby sine tjenester, ser man raskt at mangfoldet og inkluderingen handler mer om fokus på de voksne enn fokus på barna.
Mennene mener tilliten til barnevernet kunne vært bedre. De kjenner folk som frykter barnevernet, og de ser hvor galt det kan gå.
– Det er sykt at somaliere reiser ut av Norge fordi de er redde. I stedet kommer de til et land hvor det ikke er Nav og hvor barnet ikke får det bra. De må tørre å få hjelp i stedet for å reise, sier Abdirahman Hasan.
Siidali Omar fra foreningen og Abdirahman Hassan Adow fra Telemark islamsk trossamfunn nikker enige til det han sier.
Foreningen Wadajir jobber for inkludering og integrering og vil forebygge misforståelser mellom barnevernet og innvandrermiljøet. De blir ringt til av folk i kriser, som vil ha hjelp med en barnevernssak eller som trenger hjelp til å forstå brev fra det offentlige.
«Forebygge misforståelser» og unngå at folk flykter fra barnevernet til et land uten Nav? Når disse mennene tilbyr samarbeid mellom moskeene og barnevernet og sågar ønsker å rekruttere somaliske fosterhjem må noen med barnefaglig kompetanse slå fast at barn krever mer enn de elementene mennene framholder som viktige:
Mennene sier at de gjerne vil hjelpe til med å rekruttere. I tillegg har de forslag til hvordan etnisk norske fosterfamilier kan lære mer om kultur hvis de får et somalisk barn inn i familien. De snakker om halal-mat, feiring av Eid og hvordan norske familier kan lære mer om å stelle hud og hår og få tak i de riktige produktene.
Artikkelen avsluttes med at moskémiljøet og barneverntjenesten i Skien avtaler videre samarbeid.
Mot slutten av møtet blir de enige om å arrangere et seminar sammen. Johansen (familieveileder, min anm.) lurer på om mennene kan forhøre seg om hva folk vil vite noe om.
– Tror dere folk vil møte opp? spør hun.
– Ja ja, vi bestiller pizza! utbryter Hasan muntert.
Da vil folk komme til seminaret, det er mennene sikre på.
Som tidligere Bufetat-ansatt krymper jeg meg av å lese dette og på samme tid vite at barneverntjenesten faglig sett kritiseres så hardt som den gjør. Det er noen unger her som ikke får stemmen sin hørt i alt det mangfoldige skvalderet.