«Drammen kommune vil sende alle elevene fra Åskollen til Galterud når de begynner på ungdomsskolen. Det er konklusjonen i en ny rapport» melder lokalavisen Drammens Tidende onsdag. Og med det kan det enkelt fastslås at kommunalsjef Thomas Larsen Sola har gitt Frp en massiv gavepakke før det forestående lokalvalget. Entusiasmen for mangfoldet er neppe like stort blant bydel Åskollens innbyggere som det er for rådmannens del.
Problemet denne gang – som har vart i en årrekke – er at det er manglende kapasitet ved de to store ungdomsskolene i Drammen, og ønsket fra bydel Åskollen har lenge vært å få en egen ungdomsskole i bydelen. Dette forslaget har blitt nedstemt, og alternativene per i dag er derfor å utvide Marienlyst, utvide Galterud eller å utvide begge ungdomsskolene.
Sola forteller at det er mulig å utvide kapasiteten ved begge skolene, men at det ved Marienlyst vil være nødvendig å utvide skolen med paviljonger. Dette slipper man på Galterud, der det vil være nok med mindre ombygginger for å gi plass til alle elevene. Ombyggingen vil gi tre nye klasserom, skriver DT.
Ah, mangfold
Det er neppe de mindre ombyggingene som er hovedfokuset når kommunalsjefen anbefaler kommunestyret å gå for Galterud som permanent ungdomsskole for elevene fra Åskollen. Det er snarere det evige mangfoldsfokuset som står i høysetet i elvebyen.
– Vi setter inkludering og mangfold høyt i drammensskolen, og denne løsningen vil også gi skolen en større forutsigbarhet i elevmassen og vil gjøre at skolen har større kapasitet og fleksibilitet med tanke på økonomi, personal og faglig utvikling, sier Sola.
I sin innstilling til politikerne skriver rådmannen at kommunen ønsker å legge til rette for et rikt mangfold på alle kommunens skoler, og en ombygging av Galterud vil kunne bidra til dette, skriver avisen.
I realiteten er byen sterkt segregert, for foreldre som har valgt å bosette på Åskollen har tatt et aktivt valg om å bo i en bydel med lav andel innvandrere, mens innvandrerandelen i bydel Fjell er skyhøy. Å få sendt ungene sine fra et trygt og traust norsk nærmiljø til ungdomsskolen som stadig skaper avisoverskrifter grunnet hærverk, skolebranner og feilslått integrering er neppe noen drøm.
I rapporten Drammenstrender 2021 kan man se hvor ujevn demografien i Drammen er. Jo mørkere farge, jo høyere innvandrertetthet. Men zoomer man på de ulike tallene ser man at det er flere ulike farger innen samme sone. Eksempelvis er sone 6 bestående av tre ulike områder med vesentlig avvikende demografisk profil; Danvik, Austad og Fjell. Å slå sammen bydelene Danvik, Austad og Fjell er en misvisende øvelse, da sistnevnte har overrepresentasjon av innvandrere, mens førstnevnte er en «dyr» bydel med primært norske innbyggere.
Åskollen ligger i sone 9, men snittet på antall innvandrere i bydelen trekkes opp av at byen er listet sammen med bydel Tangen, der det er høy innvandrertetthet. Igjen er altså et gjennomsnitt misvisende innenfor tallgruppen.
I samme rapport står det å lese om innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre:
Ved inngangen til 2021 var 28,5 prosent av innbyggerne i Drammen enten innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Dette tilsvarte 29 031 personer med bakgrunn fra om lag 150 ulike land. Til sammenlikning hadde 21,52 prosent av befolkningen i Viken og 33,75 prosent av befolkningen i Oslo innvandrerbakgrunn.
Men gjennomsnittet avspeiler altså ikke de reelle demografiske forskjellene i de ulike delene av Drammen. Folk lever nær sine «egne», enten det er etniske nordmenn eller etniske tyrkere og somaliere.
Den statistiske kamuflasjeøvelsen er åpenbar for enhver drammenser, men den politiske optimismen lever videre i beste velgående. Det er ikke mer enn to uker siden vi sist belyste den manglende erfaringslæringen i Drammen kommune.
(Artikkelen fortsetter under lenken)
Drammens tiltaksplan for Fjell bydel vitner om totalt fravær av erfaringslæring
Nei til elever som integreringsverktøy
DT har snakket med Stephan Jacobsson, FAU-leder ved Åskollen skole, som understreker til avisen at de mener at elevene fra Åskollen skal gå på den nærmeste skolen.
– Det er Marienlyst skole. Primært jobber vi for en ny ungdomsskole på Åskollen, men når den er utsatt forholder vi oss til lovverket og at Marienlyst skole er vår nærskole, sier Jacobsson.
Han understreker at mangfold i elevmassen ikke er noe tema.
– For oss er det å utvikle nærområdet viktigst. Våre barn har et sted å vokse opp, og da mener vi at barnas skole også skal ligge i nærområdet. Jeg mener rådmannen her ser helt bort fra våre behov, sier han.
At rådmannen ser bort fra behovene til familiene på Åskollen er det ikke vanskelig å være enig i, for utviklingen er villet politikk i Drammen. Kapasitetsproblemet ved byens ungdomsskoler er ikke noe ferskt fenomen, det har vært slik i en årrekke, og verre skal det bli, gitt både fødselstall og utbyggingsplaner. Men kommunalsjefen har større ønske om mangfold enn om folks nærmiljø og skolenes kapasitet.
I kommentarfeltet under DTs artikkel skriver Frps Lavrans Kierulf langt tydeligere om saken enn hva FAU-lederen ved Åskollen gjør:
Sånn blir det når et politisk flertall stritter imot å bygge ny ungdomsskole på Åskollen. Marienlyst er jo Åskollen elevenes nærskole, og dermed bør det legges tilrette for at de kan gå der frem til det blir flertall for bygging av ny ungdomsskole. Det å bruke Åskollen elevene som er integreringsverktøy på Fjell er uaktuelt for oss i FrP. Det er ikke disse elevenes ansvar.
Tidligere nestleder i Drammen Frp, Ole Hovengen, som i fjor ble suspendert fra partiet, uttaler seg også i kommentarfeltet:
Rådmannens anbefaling er en gavepakke til FRP, som har kjempet for ny skole på Åskollen i runde etter runde. Det ville være mer hensiktsmessig å legge ned Galterud skole, og spre elevene derfra til øvrige skoler.
At anbefalingen om å busse Åskollen-elevene permanent til Galterud er en gavepakke til Frp i byen er det ingen tvil om, enten man tør å sette ord på problemene eller ei.
(Fotomontasje: HRS)