Langlesning.
«Hitler lot noen jøder være slik at verden skulle se hvor grusom denne nasjonen er, og hvorfor det er nødvendig å drepe dem» skrev Drammens-imamen Noor Ahmad Noor. HRS har skrevet en rekke artikler om imamens grove antisemittisme, fra anmeldelse, via henleggelse til gjenopptaking av saken. Imam Noor ble i januar dømt for flere hatefulle ytringer mot jøder. Han fikk en dom på 60 dagers betinget fengsel og bot på 12.000 kroner. Statsadvokaten mente at han bør dømmes til ubetinget fengsel, og anket dommen. I forkant av ankesaken sendte jeg statsadvokatene to brev, og innholdet i brevene gjengis her. Av hensyn til leservennlighet er brevene slått sammen til en sammenhengende tekst og gitt flere deloverskrifter enn originalbrevene.
Til statsadvokatene i Vestfold, Telemark og Buskerud
(Brevene er sendt 26. og 28. april 2023)
Jeg viser til dommen mot imam Noor Ahmad som statsadvokatene har anket.
Jeg vet at saken skal vurderes ut fra norske lover, og jeg er overbevist om at statsadvokaten har god nok juridisk ekspertise. For å kunne argumentere godt mot en muslim som tenker ut fra islams ideologi, er det nødvendig å vite en del om islam. For eksempel kan man ta for gitt at imamen utsagn i tingrettssaken at han hadde beklaget uttalelsene og gjennom DOTL vært talsmann for «fredelig toleranse og forståelse på tvers av religioner», ikke var sant fordi islams lære gir en muslim rett til å lyve. Se pkt 3 og 4 under.
1. Skriftgrunnlaget: Koranen
Muslimer tror at Allah har originalen av Koranen i himmelen, slik han antyder i 10:61, 11:6, 22:70, 27:75, 34:3, 35:11, 36:12, 43:4, 56:78, 57:22 og 85:22. Det betyr at hele Koranen er Allahs ord, og ufeilbarlig. Dette siste er presisert i andre vers:
10:64 «Allahs ord endrer seg ikke.»
6:115 «Den Herres ord er fullkomment i sannhet og rettferdighet. Ingen kan forandre Hans ord!»
18:27 «Ingen kan forandre Hans ord.»
47:2 Skriften «er blitt åpenbart for Muhammad og er sannheten fra Herren deres».
Allah sier videre at skriften er en formaning, dvs den skal følges: 7;63, 20:3, 20:99, 25:29, 36:11, 36:69, 50:8 og 65:10.
En muslim har derfor ikke rett til å ta avstand fra noe i Koranen. Dette kan man konfrontere imamen med etter å ha trukket frem en del vers som omtaler jødene, se under.
Jeg anbefaler denne arabisk-norske utgaven av Koranen. Den er en studie-utgave med forklarende tillegg i parenteser, utgitt av Minhaj-ul-Quran, den bevegelsen imam Noor’s moské tilhører. En arabisk venn av meg har bekreftet at den er lik den arabiske originalen, mens Einar Bergs oversettelse ikke er det. Minhaj-versjonen har også standard vers-nummerering, mens Berg bruker til dels en avvikende nummerering.
Abrogering
Koranen ble gitt til Muhammad gjennom en periode på 22 år (610-632). Allah forklarer i 17:106 grunnen; «slik at du kan resitere den for folk litt etter litt», og med en tilleggs-grunn: «i henhold til omstendigheter og samfunns mellomværende». Dette er en viktig opplysning, for versene i Koranen fra perioden i Medina (622-632) har en annen karakter (voldelige og hatefulle) enn vers fra Mekka-tiden (610-622) (et fredelig og tolerant budskap). Noen sene vers er i direkte motstrid med tidligere vers.
Når det er vers som motsier andre vers, har Koranen en egen regel for hva som gjelder: Det nyeste, et prinsipp kalt «abrogering». Det vil si at voldelige og hatefulle vers overstyrer de fredelige, tolerante. Allah har forklart dette prinsippet i 16:101 (fra Mekka), 2:106 og 13:39 (fra Medina).
Ett eksempel: Muslimer sier gjerne at ‘det er trosfrihet i islam’ og viser til 109:6 der Muhammad sa: «Dere har deres religion, jeg har min.» Dette verset er fra tidlig i Mekka-perioden.
Det er nyttig å vite konteksten: Lederne i Mekka var misfornøyd med Muhammads virksomhet og foreslo et kompromiss: De skulle begynne å tro på hans gud Allah i tillegg til sine egne hvis Muhammad begynte å tro på deres guder i tillegg til Allah. Muhammad avslo det. Han var altså kompromissløs selv i en situasjon hvor han var del av en liten minoritet. Gjengitt i Halvor Tjønn: «Muhammed. Profet og kriger», 2016, s 38.
Like etter at han flyttet til Medina, sa han: «Det er ingen tvang i levemåten.» 2:256. Men litt senere sa han: «Hvis noen søker en annen levemåte enn islam, vil dette aldri bli godtatt av ham.», 3:85. En av de siste suraene sier at muslimer skal kjempe mot ‘vantro’ helt til de betaler beskyttelsesskatt – i ydmykhet! 9:29. Det er lite religionsfrihet igjen.
En lang liste over abrogering i koranen finner du her.
Estimated Chronology of the Quran
Suras from Mecca
96, 68, 73, 74, 111, 81, 87, 92, 89, 93, 94, 103, 100, 108, 102, 107, 109, 105, 113, 114, 112, 53, 80, 97, 91, 85, 95, 106, 101, 75, 104, 77, 50, 90, 86, 54, 38, 7, 72, 36, 25, 35, 19, 20, 56, 26, 27, 28, 17, 10, 11, 12, 15, 6, 37, 31, 34, 39, 40, 41, 42, 43, 44, 45, 46, 51, 88, 18, 16, 71, 14, 21, 23, 32, 52, 67, 69, 70, 78, 79, 82, 84, 83, 30, 29.
Suras from Medina
2, 8, 3, 33, 60, 4, 99, 57, 47, 13, 55, 76, 65, 98, 59, 110, 24, 22, 63, 58, 49, 66, 61, 62, 64, 48, 9, 5.
Kilde: The Religion of Peace.
2. Menneskesynet
Islam rangerer menneskene ut fra religiøs tilhørighet: Muslimer er på toppen og jødene på bunnen. Andre grupper i mellom. Slaver er utenom. Vers kronologisk ordnet:
Muslimer:
5:13 Allah elsker de velvillige.
5:27 Allah godtar kun offer fra de gudfryktige (henviser til historien om Kain og Abel.)
5:54 Allah elsker dem som elsker Ham.
5:56 De som danner vennskap med Allah og Sendebudet hans og de troende, de er Allahs parti og vil i sannhet seire.
5:105 Dere troende! Ingen forvillet person kan gjøre dere noen skade hvis dere er rettledet.
9:4 Allah elsker de gudfryktige
9:26 Allah sendte sin sjelefred over sendebudet og de troende, – -, og Han pinte dem som viste vantro.
9:33 Allah sendte Sendebudet sitt med rettledning og sannhetens levemåte (religion), slik at Han kunne gjøre ham (sendebudet) til den øverste person over enhver levemåte (religion), selv om flergudsdyrkerne skulle mislike det.
9:71 De troende menn og de troende kvinner er hverandres velyndere. De påbyr det rette og forbyr det urette. . Snart vil Allah vise dem nåde.
9:109 Den er best som har grunnlagt sin bygning på frykt for Allah og Hans tilfredshet.
9:123 Allah er med de som kjemper mot de vantro, … , Allah er med de gudfryktige.
Intern rangering av muslimer: De som kjemper for Allahs sak, står øverst.
Islam er en gjerningsreligion der menneskene blir veid på den siste dag. Men én gruppe er unntatt: De som kjemper for islams sak er garantert å komme til paradiset.
2:245 Metaforisk skrevet om å gi et «lån» til Allah. Det betyr å gi livet sitt for Allah, og da gir han et løfte: «til Ham vil dere bli bragt tilbake», dvs de får løfte om å komme til paradis hvis de blir drept. Det ble sagt i klartekst senere, se 9:111
4:95 (utdrag) : «Allah har gitt overlegenhet i rang til dem som kjemper med sin eiendom og sitt liv, fremfor de hjemmesittende.»
61:4 Allah elsker dem som kjemper for Hans sak.
9:20 «De som kjemper for Allahs sak med sitt liv og eiendom, de står høyt på rangstigen hos Allah.»
9:111 «Allah har kjøpt fra de troende deres liv og deres eiendom i bytte med at paradiset vil være deres.»
Jødehatet
Koran-vers som forhåner og viser ringeakt mot jøder, kronologisk ordnet:
2:14 og 2:44: De er hyklerske
2:74 De er hårde av hjertet
2:79 De skriver noe på egenhånd (altså finner på noe) og sier det er fra Allah.
2:100 De holder aldri løftet sitt
3:78 De dikter opp ord om Allah for å villede de troende [muslimene]
3:120 De blir sorgfulle hvis dere [muslimene] opplever noe godt, og de gleder seg hvis dere [muslimene] rammes av en lidelse. altså ikke medfølelse. Generell nedvurdering.
4:46 . Allah har forbannet dem på grunn av vantroen deres. Tilsvarende i 4:51-52 og flere andre steder. (De blir altså forbannet bare pga troen. Religiøst begrunnet ringeakt.)
4:53 De er gjerrige og grådige.
4:161 De krever ågerrenter og har tilegnet seg andres rikdom på urett vis.
4:160 På grunn av jødenes ondskap har Vi* forbudt for dem ting som var dem tillatt før. * Vi = Allah.
98:6 De vantro blant skriftens folk : Disse er de verste skapningene!
59:14 De tar ikke fornuften i bruk.
22:8 Noen er uten viten og visdom.
5:18 De påstår at de er Allahs sønner og Hans mest kjære, mens sannheten er at de bare er vanlig mennesker. Koranen sier altså at jødene er arrogante i religiøs sammenheng.
5:13 Fordi de brøt pakten, forbannet Vi dem.
5:60 Vi forbannet dem og omgjorde noen av disse ondsinnede personene til aper og svin.
5:62 og 63 Det de driver med, er svært ille.
5:64a Jødene sier «Allahs hånd er bundet fast». Forbannet være dem.
5:64b Allah liker ikke ufredsstiftere.
5:68 De er oppsetsige.
5:78-79 De pleide å overtre grensene, de hindret ikke hverandre i å gjøre onde gjerninger.
5:82 Jødene (og de kristne) er de bitreste i fiendtlighet mot de troende [muslimene]
9:29 Kjemp mot de som ikke tror på Allah helt til de overgir seg og betaler skatt i ydmykhet.
9:30 Jødene sier «Esra er Allahs sønn!» Måtte Allah tilintetgjøre dem! Når Allah kan det, man muslimer gjøre det. Jfr 9:29.
9:34 Mange rabbier og munker fortærer andre menneskers eiendom på urett vis. De samler seg skatter i hopetall av gull og sølv og bruker det ikke for Allahs sak. Generell ringeakt.
Disse versene gir etter min oppfatning uttrykk for en holdning som rammes av § 185. Alle er fra Medina-tiden. Versene fra sura 5 og 9 er ikke abrogert av andre vers.
Det kunne være nyttig å spørre imam Noor om han identifiserer seg med disse versene. Og om han mot formodning skulle si at han tar avstand fra den holdningen de viser, kan man ikke stole på at han snakker sant. Se under.
Koranen legitimerer handling
Vers som truer ikke-muslimer og fremme forfølgelse: I og med at Noor uttrykte at jøder bør drepes, dvs gav et handlings-imperativ, tar jeg med noen vers som viser at Koranen legitimerer en slik holdning:
2:194 Om noen gjør dere urett, kan dere også gjøre ham urett. (Hevn-prinsippet.)
33:57 Sannelig, de som fornærmer Allah og Sendebudet Hans, dem forbanner Allah i verden og det hinsidige. Dette verset legitimerer kamp mot dem som tegner karikaturer av profeten. De to neste versene gir først en trussel, så straffen:
33:60 Hvis ikke hyklerne og de som har sykdom (av hat og uforskammethet mot Sendebudet) i hjertet, og (likeså) spredere av falske rykter i Medina gir seg (med å fornærme Sendebudet), vil Vi visselig sette deg over dem; deretter vil de ikke engang kunne være dine naboer i Medina unntatt noen få (dager).
33:61 Disse forbannede (som sprer falske rykter, anstifter ufred, er en stadig trussel for samfunnets fred og sikkerhet gjennom sine intriger og antistatlige konspirasjoner), må bli pågrepet og drept voldsomt hvor de enn møtes på (for å eliminere trusselen mot fred). NB: «fred» i en islams forståelse av ordet; det er at islams lov styrer samfunnet.
5:33 Sannelig, straffen for dem som kjemper mot Allah og Sendebudet Hans og vandrer rundt og anstifter ufred på jorden (begår blodsutgytelse, forøver terrorisme, plyndring), er at de blir drept eller hengt, eller at hendene deres og føttene deres blir kappet av kryssvis, eller at de blir forvist fra landet (eller fanget så de ikke kan bevege seg fritt i landet). Dette er en nedverdigelse for dem på jorden, og i det hinsidige er det en svær pine for dem,
9:5 Når de fredlyste månedene har passert, så drep flergudsdyrkerne hvor dere enn finner dem, og pågrip dem, og fang dem, og sitt i bakhold for (å ta og omringe) dem på ethvert sted.
9:29 (Å, muslimer!) Kjemp også mot dem av skriftens folk som ikke tror på Allah og ei heller den ytterste dag, og som ikke anser som forbudt det Allah og Sendebudet Hans har forbudt, og ei heller omfavner den sanne levemåten (islam), (kjemp mot dem) helt til de følger og overgir seg (retter seg etter den islamske loven) og betaler skatt med sin egen hånd (i ydmykhet).
9:73 Kjære profet! Kjemp mot de vantro og hyklerne, og vær streng mot dem (fordi de krenker freden og menneskerettighetene og er krigerske)! ‘menneskerettigheter’ i islams forståelse; Underlagt sharia-reglene.
9:123 Å, dere troende! Kjemp mot slike blant de vantro som er i nærheten av dere (dem som påfører dere og levemåten [religionen] deres skade åpenlyst og direkte, ved å initiere krig og fiendskap mot dere.) Og (kjemp på den måten) at de finner hardhet (styrke og tapperhet for selvforsvar) i dere. Og vit at Allah er med de gudfryktige.
Det er mange flere vers enn disse.
«Å kjempe for Allahs sak» er ikke begrenset til bruk av vold og terror. Det inkluderer også å jobbe på ikke-voldelige måter; politisk, gjennom organisasjoner eller ved å bruke mediene.
3. Dobbelt-tale – vanlig i islam
Om beklagelsen: Beklagelsen kom først etter at saken var blitt offentlig kjent, i august 2021, og ikke kort tid etter at ytringene ble skrevet (mai 2021 og mai 2019). Selv om forklaringen hans: ‘ytringene var en reaksjon på lidelsene hos folk i Gaza’ skulle være sann, hadde han hatt god tid til å roe ned følelsene og beklage dem. Det gjorde han ikke i 2019, heller ikke i 2020, og heller ikke fra mai til juli 2021, ikke før saken var blitt offentlig kjent. Det tyder på at beklagelsen var ment for det norske publikum – og ikke var ærlig.
Noe som støtter denne hypotesen, er at islam tillater å lyve når det er til gagn for en person eller for islam som sådan. Det er stor sannsynlighet for at han løy for å bli bedømt mildere eller for å bedre ryktet til Minhaj-ul-Quran i det norske samfunnet.
Om det at han hadde vært talsmann for «fredelig toleranse og forståelse på tvers av religioner».
Dette kan han ha uttrykt på møter i Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL). Det bør ikke forundre at han har gitt uttrykk for en slik holdning i dette forum. Det gir et godt inntrykk av ham selv og religionen hans, og bidrar til å øke sympatien for muslimer og for islam i samfunnet.
Her er en artikkel som drøfter påstanden fra islamsk hold om at islam bygger på toleranse.
Det at moskéen hans deltar i DOTL kan være motivert av et mål om å øke sympatien i samfunnet, for Koranen har et klart budskap om at en muslim ikke skal gjøre seg til venn med en vantro. Det er ca 50 vers om dette, vedlagt liste. Se også her.
Å gi uttrykk for toleranse behøver ikke være ærlig ment. Topplederen for bevegelsen Noor tilhører, Muhammad Tahir ul-Qadri, har blitt avslørt for å bruke «dobbelt-tale»: Han sa én ting til ikke-muslimer, journalister, politikere i Vesten; nemlig at islam er fredelig, noe annet til muslimer, nemlig at blasfemi skal straffes med døden. Dette kommer tydelig frem i denne korte filmen fra 2012. Først et intervju på dansk TV, engelsk språk, så en tale til hans egne.
Ul-Qadri: Om blasfemi-loven. Lov 295C : “gjelder ikke for ikke-muslimer».
Utdrag:
Fra 00 : Intervju på TV. Resymé: -Jeg er imot blasfemiloven i Pakistan, jeg var ikke rådgiver for regjeringen da den ble laget, jeg ønsker toleranse mellom folk fra ulike religioner. Sharia-loven gjelder ikke kristne, jøder, hinduer eller andre.
3’ Tale på arabisk eller urdu?, tekstet på engelsk: Jeg vil gjerne gjøre det klart hvem som laget lov 295C: -Det var jeg som laget den. Det var for 25-26 år siden. Det var mine tanker kom inn i den loven.
4’30’’ Om blasfemi om profeten: Enten det er gjort av muslimer, kristne, jøder, hinduer eller andre: Straffen er døden! Hvis noen går bort fra islam – og angrer, er det greit, men ikke blasfemi mot profeten! – – Enten det er gjort av muslimer, kristne, jøder, hinduer eller andre, de skal drepes som en hund! Dette kom inn i loven i 1985.
Konklusjon, 7’00’’ Lov 295 C var laget utelukkende av Allah gjennom meg. Ingen andre bidro til den.
Når lederen for denne bevegelsen bruker ‘dobbelt-tale’, kan vi ta for gitt at imamene i bevegelsen også gjør det.
4. Islam tillater å lyve
Islam har en hovedregel om å snakke sant, men det er lov å lyve om nødvendig. En kort forklaring av tenkemåten finner vi i sharia-loven, kap r 8.2 :
«Hvis et mål kan oppnås både gjennom å fortelle sannheten og ved å lyve, er det ikke lov å lyve. Når det er mulig å oppnå målet ved å lyve, men ikke ved å si sannheten, er det tillatt å lyve dersom oppnåelse av målet er tillatt, og obligatorisk å lyve hvis målet er obligatorisk. . .»
Den vanligste versjonen av sharia-loven er Reliance of the Traveller, skrevet av Ahmad Ibn Naqib A-Misri (død 1368).
Allah sa at han var god til å lyve – da kan muslimer også gjøre det.
3:54, 13:42, 27:50, 85:15-16: Her er påstander om at jødene la hemmelige (uærlige) planer, så sies at Allah er best til å legge hemmelige (uærlige) planer. Når Allah kan gjøre dette, er det selvsagt lov for en muslim også.
4:142, 8:30, 10,21. Tilsvarende om ‘vantro’ generelt.
9:3 Profeten Muhammad er fri for ansvar overfor ‘vantro’. Dermed er muslimer også det, og trenger ikke snakke sant.
Til og med en ed kan brytes.
2:225 Gir rett til å lyve under ed. Det er ikke synd dersom intensjonen er god, dvs at det er til fordel for muslimen eller samfunnet hans.
16:91 ‘Bryt ikke en ed etter at den er stadfestet.’ Legg merke til ‘etter’ – den kan brytes før man stadfester den. Likevel kan den brytes etterpå ved å gi et sonoffer, se 66:2. I vers 5:89 kommer regler om soning: Gi mat til 10 fattige, gi dem klær eller befri en slave. Hvis man ikke har råd til dette og ikke har slaver, kan man faste i tre dager. Dermed er man fri for straff fra Allah.
To sentrale hadither
En av de første jødene som Muhammad ønsket å få drept, var Ka’b bin Ashraf, grunnen var at Ka’b hadde skrevet nidvers mot profeten. Da gav profeten klarsignal til å lyve:
Profeten sa: «Hvem er klar til å drepe Ka’b bin Ashraf?» Muhammad bin Maslama svarte: «Vil du at jeg dreper ham?» Profeten svarte bekreftende. Muhammad bin Maslama sa: «Så la meg si hva jeg vil.» (dvs inkludert det å lyve). Profeten svarte: «Det godtar jeg.» Bukhari bind 4, bok 52, nr 271.
Hadithen under har med fortsettelsen; bin Maslama dro til Ka’b med noen venner og diktet opp historier for å få Ka’b til å åpne porten så de kunne greie å drepe ham:
Profeten sa: «Hvem er rede til å drepe Ka’b bin Al-Ashraf som virkelig har såret Allah og hans apostel?» Muhammad bin Maslama sa: «O Allahs apostel! Vil du like at jeg dreper ham?» Han svarte bekreftende. Så gikk Muhammad bin Maslama til ham (dvs. Ka’b) og sa: «Denne personen (dvs. profeten) har satt oss i oppgave og bedt oss om nestekjærlighet.» Ka’b svarte: «Av Allah vil du bli lei av ham.» Muhammed sa til ham: «Vi har fulgt ham, så vi misliker å forlate ham til vi ser slutten på hans affære.» Muhammad bin Maslama fortsatte å snakke med ham på denne måten til han fikk sjansen til å drepe ham. Bukhari, bind 4, bok 52, nr 270.
Lovlig løgn. Nøkkel-ordet er taqiyya
Muslimer har lov til å lyve for vantro for å overvinne dem eller for å beskytte seg selv. Det finnes flere former:
Taqiyya – Å si noe som ikke er sant når det gjelder muslimsk identitet (dvs. om man er muslim eller hva det betyr). Dette er et sjia-begrep: det sunnimuslimske uttrykket er Muda’rat.
Kitman – Å si bare halve sannheten. Et eksempel er når muslimske apologeter hevder at Koranen sier at man ikke skal drepe, og siterer 5:32 slik: «Hvis noen dreper et menneske, er det som om han hadde drept hele menneskeheten», mens de ikke sier det som står midt i dette sitatet, nemlig «uten at det er blodhevn eller straff for å anstifte ufred på jorden». Dessuten pleier de ikke å si at dette verset handler om jødene, det gjelder altså ikke muslimer.
Tawriya – Med hensikt å skape et falskt inntrykk ved å si noe som rent formelt er sant, når man vet at lytteren vil oppfatte det på en annen måte. Denne praksisen har en bredere anvendelse enn taqiyya.
Muruna – «Å blande inn»: Man setter til side noen praksiser innen islam eller sharia for å fremme andre.
Et godt oppslagsverk er her. Først kommer koranvers, deretter hadither, så sharia-loven og uttalelser fra islamske lærde. Nettsiden er laget av ikke-muslimer og er faglig solid.
Utdrag av sharia-loven kap r 8 om å lyve:
r 8.2 Profeten sa: «Den som bilegger konflikter mellom mennesker for å få til et gode eller sier noe prisverdig, er ikke en løgner.»
[Underforstått: Han regnes ikke som løgner selv om han sier noe usant når formålet er å bilegge en konflikt.] Både Bukhari og Muslim har dette. Muslims versjon fra Umm Kulthum har dette tillegget:
«Jeg hørte ham ikke tillate folk å si noe usant bortsett fra i tre tilfeller: i krig; for å løse/ bilegge uenigheter/ konflikter, og når en mann snakker med kona si, eller hun med ham (for å glatte over forskjeller).»
Dette er en eksplisitt uttalelse om at løgn noen ganger er tillatt, og de lærde har etablert kriterier som definerer hvilke typer som er lovlig. Den beste analysen jeg har sett, er av imam Ghazali:
Hvis et mål kan oppnås både ved å fortelle sannheten og ved å lyve, er det ikke lov å lyve. Når det er mulig å oppnå målet ved å lyve, men ikke ved å si sannheten, er det tillatt å lyve dersom oppnåelse av målet er tillatt, og obligatorisk å lyve hvis målet er obligatorisk. (så kommer eksempler).
I religiøse saker er det alltid en god forholdsregel å bruke ord som gir et misvisende inntrykk. Det betyr at man sier noe som rent bokstavelig er sant, altså lyver man ikke (def: r10.2 under) selv om hensikten er å bedra tilhøreren. Men selv om man ikke har en slik intensjon og bare lyver uten å ha hensikt om noe annet, er det ikke ulovlig ved tilfellene nevnt over. Man bør sammenligne de negative (‘negative’ for muslimen selv eller for islam) konsekvensene av å lyve med de som følger av å fortelle sannheten, og hvis konsekvensene av å si sannheten er mer ødeleggende, er man berettiget til å lyve.
r 10.2 Å gi et misvisende inntrykk betyr å si noe som tilsynelatende har én betydning, mens hensikten er en annen betydning som uttrykket også kan ha – men som motsier det egentlige innholdet. Det er et slags bedrag. (Det tar ofte form av at taleren tenker på én bestemt betydning mens tilhøreren oppfatter det mer generelt.) (min oversettelse).
5. Tar imamen avstand fra versene?
Sharialoven sier at det å fornekte et koranvers betyr at man ikke lenger regnes som muslim, og straffen for frafall er å bli drept. Han ønsker sikkert ikke å få en dødsdom over seg fra det muslimske miljøet. Kap o8.7 har en liste over handlinger som regnes som frafall, pkt 7: «to deny any verse of the Koran…” Kap o8.1 “When a person who has reached puberty and is sane, voluntarily apostatizes from Islam, he deserves to be killed.”
Hvis han ikke tar avstand fra versene som forhåner og viser ringeakt mot jøder, vil det være et indirekte bevis for at beklagelsen hans ikke var ærlig ment.
Profeten er forbilde for alle muslimer og hvordan han behandlet jødene, dernest sharialoven som moralsk fundament, jihad som plikt og sharialoven om jihad, og til slutt noen eksempler på dobbelttale; muslimer bruker ord som har en klar mening i vår kultur – men de legger noe annet i dem.
6. Profeten Muhammad – forbilde og moralsk veiviser
Muhammad sa at han fikk en rekke åpenbaringer som gjaldt ham selv, og de inneholdt komplimenter av høyeste rang og gjorde ham til moralsk veiviser. Versene er kronologisk ordet. Det er flere vers enn de jeg gjengir her.
Fra Mekka: «Du er rangert med den mest fornemme sjelsstyrken» («høy karakter»), 68:4. «Sendebudet befaler det rette og forbyr det urette, han lovliggjør det rene og ulovliggjør det urene. De skal hedre ham.» 7:157. «Herren vil heve deg til den mest lovpriste rangen.» 17:79. «Du (sendebudet) rettleder til den rette vei.» 42:52.
Fra Medina: «Et eksempel» for de troende, 2:26. «Adlyd Allah og sendebudet!» 3:32. Attest fra Allah: «I sannhet, det er det vakreste forbilde i Allahs sendebud for enhver som setter sitt håp til Allah og den ytterste dag.» 33:21. Beskjed: De troende skal godta Muhammad som dommer i alle saker, 4:65. «Den som adlyder sendebudet, har i sannhet adlydt Allah.» 4:80. Tilsvarende i 4:150-151. «Det sendebudet gir, ta det, og det sendebudet forbyr, avhold dere fra det.» 59:7. Sendebudet er kommet for å gi de troende «et lys fra Allah», 5:15.
7. Hvordan profeten behandlet jødene
Når profeten har fått disse attestene, er det av stor interesse å se hvordan han behandlet jødene i Medina. Det var tre jødiske stammer der da han flyttet dit, flere tusen mennesker i hver. Muhammad prøvde først å få disse til å godta ham som profeten deres, men da de hørte at læren hans ikke stemte med toraen, forkastet de ham. Da ble han fiendtlig innstilt mot dem og endret bønneretningen som hadde vært til Jerusalem, til Mekka. Deretter sørget han for at noen fremtredende jøder ble drept (som Kab), deretter bestemte han seg for å bortvise jødene i to av stammene. Han begynte høflig med et tilbud om å omvende seg, men dette var ikke noe fritt valg; alternativet var klart:
“While we were in the Mosque, the Prophet came out and said, «Let us go to the Jews» We went out till we reached Bait-ul-Midras. He said to them, «If you embrace Islam, you will be safe. You should know that the earth belongs to Allah and His Apostle, and I want to expel you from this land. So, if anyone amongst you owns some property, he is permitted to sell it, otherwise you should know that the Earth belongs to Allah and His Apostle.»” Narrated Abu Huraira. Bukhari Volume 4, Book 53, Number 392.
Etter et slag der noen jøder deltok på motstandernes side, ble spørsmålet hva han skulle gjøre med jødene i den siste stammen. Han fikk en åpenbaring fra engelen Gabriel:
When Allah’s Apostle returned on the day (of the battle) of Al-Khandaq (i.e. Trench), he put down his arms and took a bath. Then Gabriel whose head was covered with dust, came to him saying, «You have put down your arms! By Allah, I have not put down my arms yet.» Allah’s Apostle said, «Where (to go now)?» Gabriel said, «This way,» pointing towards the tribe of Bani Quraiza. So Allah’s Apostle went out towards them. Narrated ‘Aisha. Bukhari, volume 4, Book 52, Number 68.
Han bestemte han seg for å gjøre kort prosess med dem; mennene (ned til pubertetsalder) ble halshugd, kvinnene solgt som slaver, barna adoptert inn i muslimenes familier, eiendommene ble konfiskert. Dvs: Kollektiv avstraffelse etter at noen jøder hadde kjempet mot ham. Dermed er kollektiv avstraffelse av uskyldige et godkjent prinsipp i islam.
Ibn Ishaq – den første som skrev biografi om Muhammad, omtaler saken på s 461-470 (engelsk utgave ved Guillaume 1955: The Life of Muhammad) og Halvor Tjønn: Muhammed. Profet og kriger, 2016, s 114-125.
En del av jødene som var blitt bortvist tidligere, hadde dratt til Khaybar, en jødisk oase 150 km lenger nord, der de levde av daddel-dyrking. Etter at Banu Qurayzah var tilintetgjort, skjønte Muhammad at jødene i Khaybar kunne utgjøre en trussel, og han erobret byen. Han drepte dem ikke; han trengte dadlene til soldatene sine og fant på noe smartere: De skulle få leve forutsatt at de leverte halvdelen av produksjonen til profeten; dvs han gjorde dem til leilendinger; dhimmier (mai 628). Dette er et prinsipp som Muhammads etterfølgere brukte konsekvent.
En av de muslimske lederne i Storbritannia gav uttrykk for dette prinsippet for noen få år siden. Etter hukommelsen: «Dere (engelskmennene; majoritetsbefolkningen) er våre dhimmier, for dere arbeider og betaler skatt, mens vi ikke arbeider og får sosialhjelp av deres penger.» Det vi oppfatter som pengehjelp til de som trenger det, anser muslimer som tegn på at de er blitt våre overordnede!
Nå utgjorde jødene i Arabia ikke lenger noen trussel mot Muhammads makt. Men han visste at det var jøder lenger nord; han hadde i tidligere år vært med på handelsreiser til Damaskus. Han må ha båret på et dypt hat mot dem, for han gav et klart oppdrag til sine etterfølgere:
«Allahs sendebud sa: «Dere (dvs. muslimer) skal kjempe mot jødene til noen av dem gjemmer seg bak steiner, og steinene vil (forråde dem) og si: ‘O ‘Abdullah (dvs. Allahs slave)! Det er en jøde som gjemmer seg bak meg; Kom og drep ham.’»» Bukhari vol 4, book 52, nr 176. (Tilsvarende i nr 177.) Bukhari regnes som den mest troverdige hadith-skriveren. Nr to er Muslim.
Det er derfor en generell plikt for muslimer å kjempe mot jøder. Oppfordringene som imam Noor la ut på Facebook, er derfor en direkte konsekvens av 1) påbud fra Allah til Sendebudet hans, 2) profetens egne handlinger – som er forbilde for alle muslimer, og 3) hans oppdrag til etterfølgerne.
8. Jihad som plikt
Etter islamsk tankegang er verden delt i to: 1) Områder under islamsk styre («fredens hus») og 2) områder som ikke er under islamsk styre («krigens hus»). Noen bruker også en tredje kategori: Områder som ikke er under islamsk styre – men der muslimene har fått avtaler til fordel for seg. Norge hører da med i denne kategorien; islamske trossamfunn og en rekke islamske organisasjoner får økonomisk støtte fra den norske stat, pluss at muslimer er inkludert i det sosiale systemet. Det store oppdraget er å arbeide for at hele verden blir underlagt islamsk lov, kommer inn i ‘fredens hus’. En hadith som bekrefter dette, Bukhari, vol 1, bok 2 nr 24:
«Allahs apostel sa: «Jeg har blitt beordret (av Allah) til å kjempe mot folket til de vitner om at ingen andre enn Allah har rett til å bli tilbedt, og at Muhammed er Allahs apostel, og utfører bønnene perfekt og gir den obligatoriske veldedighetsskatten.»
Muhammad hadde en generell plikt å kjempe mot ‘vantro’, og Muhammad er forbildet for alle muslimer til alle tider.
Det var ikke bare Muhammad som sa dette, guden hans hadde sagt det til ham: «Kamp er foreskrevet for dere.» 2: 216; «Drep dem uansett hvor dere finner dem.» 4:89, og «Kjemp samlet mot avgudsdyrkere (kristne).» 9:36.
Mange hadither viser at å delta i jihad er den høyeste dyd:
«Allahs apostel ble spurt: «Hva er den beste gjerningen?» Han svarte: «Å tro på Allah og Hans apostel (Muhammed). Spørsmålsstilleren spurte så: «Hva er det neste (i godhet)? Han svarte: «Å delta i jihad (religiøs kamp) for Allahs sak.»» Bukhari vol 1, bok 2 nr 25.
En mann kom til profeten og spurte: «Én mann kjemper for krigsbytte. en annen kjemper for berømmelse og en tredje kjemper for å vise seg frem; hvem av dem kjemper for Allahs sak?» Profeten sa: «Den som kjemper for at Allahs ord (dvs. islam) skal være overlegent, kjemper for Allahs sak.» Bukhari vol 4 bok 52, nr 65.
I tillegg kommer løftet om at dersom en muslim ble drept i kampen, var han garantert å komme til paradis, som tidligere nevnte 9:111. Flere hadither viser at Muhammad sa dette.
Sharialoven som moralske fundament
Når det gjelder moralske forhold, er Muhammads liv og utsagn retningsgivende, i tillegg er sharialoven en målestokk:
«Det gode er ikke hva fornuften anser som godt, og det dårlige er ikke hva fornuften anser dårlig. Målet på godt og ondt er den hellige loven, ikke fornuften.», kap a1.4.
Sharialoven om jihad, kap o9:
o9.0 Jihad betyr å kjempe mot ikke-muslimer, og er etymologisk avledet av ordet mujahada som betyr krigføring for å etablere religionen. Så kommer henvisning til de tre versene over: 2:216, 4:89 og 9:36. Det viser at sharialoven («islamsk lov») bygger på Koranen.
o9.1 Jihad er en felles plikt. Når det er mange nok som gjør det for å lykkes, er det ikke plikt lenger. Som profeten har sagt: ‘Den som bidrar med utstyr for en kriger som driver jihad, har selv utført jihad.’
o9.2 Jihad er en personlig plikt for alle som er tilstede på kampplassen.
o9.3 Jihad er også en plikt når fienden har omringet muslimene. (I Norge er muslimene «omringet» av fienden (oss ‘vantro’), derfor er jihad en plikt)
o9.4 Jihad er også en plikt for alle funksjonsdyktige som har nådd puberteten og er friske.
o9.5 Disse trenger ikke kjempe i jihad: de som står i gjeld til noen, og hvis foreldrene gir dem fri; unntatt hvis muslimene er omringet av fiender.
o9.8, Målet: Kalifen fører krig mot jøder, kristne og zoroastriere (N: forutsatt at han først har invitert dem til å gå inn i islam i tro og praksis, og hvis de ikke vil, så invitert dem til å gå inn i islams sosiale orden ved å betale den ikke-muslimske koppskatten [kopp- fra tysk: Kopf = hode. Dvs person-skatt.] (Krigen fortsetter) til de blir muslimer eller betaler den ikke-muslimske koppskatten (O: i samsvar med ordet til Allah: «Bekjemp de som ikke tror på Allah og den siste dagen, og som ikke forbyr det Allah og hans sendebud har forbudt – som ikke praktiserer sannhetens religion, være av dem som har fått Boken – til de betaler koppskatten ut av hånden og blir ydmyket» (Koranen 9.29).
«Å kjempe for Allahs sak» betyr ikke nødvendigvis å kjempe med våpen eller å bruke terror. Alle måter man kan bidra til å utbre islamsk innflytelse hører med; motivasjonsarbeid i moskéene selvsagt også. Organisasjonen Det Muslimske Brorskapet (MB) har som strategi å bli integrert og komme inn i sentrale posisjoner for å påvirke samfunnet innenfra. De tar gjerne høy utdannelse, går kledd som oss og snakker pent og høflig. De blir med i politikken og de infiltrerer andre islamske organisasjoner og bruker disse til sitt formål.
Dette er blitt avslørt i Sverige, se boken av Sameh Egyptson: Holy White Lies. Muslim Brotherhood in the West. ‘Case – Sweden’, 2018. Svensk oversettelse i to deler: Erövringen. Muslimska Brödreskapets infiltration av Sverige, 2020 og Bosättningen. Muslimska Brödreskapets organisation och vision i Sverige, 2021. Bøkene selges fra hans egen nett-butikk. Det muslimske brorskapet er i flere land definert som terrororganisasjon. Norge har ikke erkjent dette ennå.
9. Muslimsk språkbruk
Muslimers forhold til oss ‘vantro’ er altså bestemt av Koranen, hadither og sharialoven: Det er en kamp helt til alle mennesker tilber Allah. For å nå målet om større aksept i samfunnet bruker muslimer gjerne anerkjente honnør-ord, men NB; med en islamsk betydning. De driver altså dobbelt-tale som tidligere belyst. Noen eksempler hentet fra John Guandolo: Islam’s Deception: The Truth about Sharia, 2019:
Rettferdighet/et rettferdig samfunn: Når folk er underlagt islamsk lov.
Fred: Når islamsk lov er innført. Jfr. «fredens hus».
Frihet: Å være fri for menneske-lagde lover. Dvs når Allahs lov styrer.
Menneskerettigheter: Rettighetene folk har i henhold til islamsk lov. «Kairodeklarasjonen» 1990, vedtatt av Organisasjonen av islamsk samarbeid, bestående av alle islamske stater, sier i art 24: «Alle rettigheter og friheter i denne erklæringen er underlagt sharia-reglene» og art 25: «Sharialoven er den eneste forklaringsmåten for denne erklæringen.»
Slik ble brevene avsluttet. Nå gjenstår det å vente på Borgarting Lagmannsretts dom.