Man skulle kanskje tro det var poesikveld på Litteraturhuset, men det var det ikke. Når regjeringen torsdag skal presentere sitt reviderte nasjonalbudsjett, altså oppdateringen av statsbudsjettet som ble vedtatt sist høst. Høyre-leder Erna Solberg var selvsagt opptatt av at prisveksten er blitt mye høyere enn lagt til grunn for statsbudsjettet, og at ferske tall som kom i dag viser at prisene steg med 6,4 prosent fra april i fjor til april i år. Det var nok som forventet for den sittende statsminister Støre, men måten han besvarer spørsmål på er omtrent like absurd som partiets økonomiske politikk.
Gripende
Erna Solberg oppsummerte prisgaloppen og spurte som følger:
– I januar, i forbindelse med regjeringens strategikonferanse, så var det et optimistisk intervju med finansministeren og statsministeren, hvor de sa de skulle få strømprisene ned, de skulle få prisveksten ned, de skulle få renten til å stabilisere seg. Det motsatte har skjedd. Renten er økt, prisstigningen har økt betydelig i forhold til det det da lå an til. Ved inngangen til 2023 var prisstigningen 5,9, og den skulle altså ned ifølge finans- og statsministeren. Nå er den 6,4 og renten har økt og prognosene har økt fremover. Da er mitt spørsmål; Er det med åpne øyne at regjeringen da vil bruke mer penger for å sende en regning til alle unge med boliglån?
Statsminister Støre kunne like gjerne gjerne brukt floskelen «det er en mening med alt» eller «veien er målet», men svarte:
– President, øynene er vid åpne, og det var et gripende, godt intervju som finansministeren og jeg ga da. Det var et syn på at vi kan få til en myk landing i norsk økonomi, Det var et intervju vi ga i januar med sikte på 2023. Det er riktig at renten har økt i tråd med det Norges Bank har ansvar for, mindre enn i andre land (opp med pekefingeren). Det er riktig at prisene stiger, det er et internasjonalt fenomen, mye kom gjennom importerte priser. Se på matvareprisene, de har økt i Norge og er hovedårsaken til at vi nå er på 6,4, det vi hørte i dag, men vesentlig mindre enn landene rundt oss. Sverige og Danmark er på matvareprisøkninger på opp mot 20 prosent, og strømprisene, president, det er riktig at vi har mål om å få dem ned, de har kommet ned, men vi har fortsatt en vei å gå. Så det var ikke slik at det intervjuet vi ga sa at det er det vi skal oppnå per 10.mai. Målet er at vi skal ha en kurs, en trygg økonomisk styring, komme oss gjennom dette, få til en myk landing, holde folk i jobb, sikre velferden, og det er det vi bidrar til med det reviderte budsjettet som kommer i morgen.
Å omtale sin egen feilslåtte visjon som «gripende» og at «målet er å ha en kurs» føyer seg i rekken av følelsesladde, svevende uttalelser fra Støre, som etter alle solemerker er så ute av kurs at den politiske styringen vil ende i en krasjlanding. Muligheten for å sikre velferden med Arbeiderpartiets politikk er mildt sagt marginal, for noen mer næringsfiendtlig regjering enn den sittende skal man virkelig lete for å finne, tross statsministerens tanker om at ordene hans er gripende gode.
Strukturer
– Det intervjuet sa at det var lysere utsikter, parerte Solberg, som sa at det får være grenser for historiefortelling og at hun mener det er viktig med trygg økonomisk styring. Hun fortsatte:
– Fordelingen av penger betyr noe, ikke minst for unge generasjoner som nå har kjøpt seg bolig i et høyt priset boligmarked, og som sliter med å betale regningene sine, og det vil ha ringvirkninger hvis vi ikke har noen økonomisk politikk som gjør det. Og da går mitt spørsmål over til: Hva er det i strukturene til regjeringen som bidrar til at vi for eksempel kan gjøre noe for at vi får for eksempel større arbeidstilbud, for det er jo mangel på arbeidskraft som er en av driverne for den innenlandske økonomien. Det regjeringen så langt har gjort, er å gjøre det vanskeligere med innleie, vanskeligere med midlertidige jobber. Ser regjeringen at den politikken de fører på arbeidsmarkedet bidrar til at vi strukturelt får større problemer og økt rente? spurte hun.
– Overhodet ikke, president, jeg må si det er en drøy påstand fra representanten Solberg; «hva skjer i arbeidsmarkedet?» Det kom 110.000 flere i jobb i fjor. Det er 130.000 ledige jobber der ute nå, bedriftene skriker etter arbeid. Jeg var på konferanse med Norsk Industri i går, de bekrefter det. Så mitt fokus er på de neste 100.000. De mellom 16 og 30 år som er utenfor utdanning, opplæring og arbeid, hva vi gjør for dem, strukturelt, for å få dem i jobb. Da har vi en ungdomsgaranti, vi har en styrking av NAV, vi har økt tilrettelegging for bedriftsintern opplæring for å tette det gapet. Under representanten Solberg kom det 55.000 flere uføre, dobling av de unge uføre, veldig lite politikk som gjør at man kan kombinere trygd og arbeid. Vi forsøker nå nye veier å gå for det, at flere kan komme i jobb og på den måten styrke arbeidstilbudet som vi sårt trenger, svarte Støre.
De «nye veiene» – ha i mente at «veien er målet» for Ap – er i realiteten systematisk tilnærming til enda flere klamme hender rundt de unge i Norge som i stort antall tilhører utenforskapet. Det er altså en eufemisme for innvandrerungdom, og hvilke ekstra millioner som skal rulles ut for hale evnene ut av denne gruppen, finner vi i på regjeringens nettsider:
I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at alle som kan og vil jobbe, skal få muligheten til det. Nå følger vi opp med å foreslå en bevilgning på 175 millioner kroner til innføringen av en ny ungdomsgaranti i regi av NAV.
Mange unge som står utenfor arbeidslivet, har sammensatte problemer. Dette kan være lite arbeidserfaring, ikke fullført videregående opplæring, nedsatt arbeidsevne og psykiske lidelser eller andre helseproblemer. Samtidig har kompetansekravene i arbeidslivet økt.
Bevilgningen skal brukes til å ansette betydelig flere veiledere ved NAV-kontorene, slik at unge under 30 år som trenger hjelp til å komme i arbeid får tettere oppfølging.
Blant annet skal en fast kontaktperson bidra til å bedre koordineringen mellom ulike instanser, som for eksempel mellom NAV, helsetjenestene og utdanningssektoren. Hyppige møter med veilederen skal gi rom for å bygge tillit, avklare behov og finne frem til mulige løsninger
Hver eneste ungdom skal få sin egen kontaktperson, der altså, med «rom for å bygge tillit». Hva med å ansvarliggjøre dem som sitter med det reelle ansvaret, foreldrene? Hva med å stille noen krav?
De neste 100.000
Den sittende regjeringen har gjort hva de kan for å gjøre livet vanskeligere for vanlige folk, og ikke minst gjelder dette på arbeidsmarkedssiden. Dersom noe er privat er det per definisjon forferdelig, spesielt om det dreier seg om helse-og omsorgssektoren, men innleie av arbeidskraft og deltidsstillinger har også blitt merket «fysj». Støre har åpenbart ikke gjort seg noen tanker om at mange ønsker å kunne jobbe deltid, ei heller om hvor feilslått det er å angripe norske bemanningsselskaper for kontrakter med utenlandske arbeidere. Som Elin Ørjasæter korrekt påpekte tidligere i år:
Det er bemanningsselskaper som Adecco og Vicario som finner bolig til sine utenlandske arbeidere, de hjelper til med papirmølla og driver opplæring i HMS. Flere av selskapene har tariffavtaler, og samtlige utleide har minimum tariffavtalens lønnssatser.
Sosial dumping florerer på byggeplassene, men det er ikke hos de norske bemanningsselskapene. Det er hos de utenlandske underentreprenørene.
Det er ikke Adecco som utnytter polske bygningsarbeidere på norsk jord. Det er det «mister Kowalski» i Gdansk som gjør. Han er da også umulig å forfølge for norske myndigheter.
Men det er virksomheten til norske bemanningsbyråer som skal forbys. De mange østeuropeiske ansatte vil bli sagt opp og miste rettigheter som obligatorisk tjenestepensjon, fulle sykepengerettigheter, billig bolig og for mange også AFP.
Regjeringens politikk gjør nettopp livet vanskeligere, og Solberg spurte videre:
– Samtidig har altså antall unge som står utenfor arbeid eller utdanning blitt lavere enn det det var på lang lang tid i 2021, så det er mange positive tegn som kom ut av den forrige regjeringen også, men jeg er mest opptatt av at når vi står i den situasjonen vi gjør nå, så må vi sørge for at vi får flere til å jobbe mer. I går var en av opplysningene som kom da Arbeidsmarkedsundersøkelsen kom, at det var litt økt arbeidsledighet, særlig blant unge studenter som ønsker seg en deltidsjobb. Deltidsjobber har regjeringen begrenset inn i form av de endringene som trådte i kraft 1.januar i år. Men i tillegg så gjorde man et betydelig kutt i arbeidsmarkedstiltak, som jeg nå forstår at man angrer på i det reverseringsalternativet som kommer i morgen, så vidt jeg forstår. Så går man tilbake til å gjøre det samme som Høyre gjorde, nemlig ha en høyere aktivitet på arbeidsmarkedstiltak inneværende år, nettopp for å løfte de som står utenfor arbeidslivet inn i arbeidslivet ved å følge dem sterkere opp. Og da er mitt spørsmål: Angrer regjeringen på de kuttene de gjorde i høst, som har bidratt til at færre har fått hjelp enn det de kunne fått?
Men Støre angrer intet, i alle fall ikke i en muntlig spørretime. Han pakker de feilslåtte politiske avgjørelsene inn i en påstand om at alle må tenke nytt, ikke bare han selv, for så å snakke om en helt annen gruppe enn dem som er ofre for politikken han fører. Han kaller dem «de neste 100.000», og vi forstår at han gjør alvor av løftene om å være tidlig ute med valgkamp.
– Regjeringen arbeider for at midlertidighet ikke skal være normen i arbeidslivet. Mer heltid, mer tilrettelegging for at du kan få hele, faste jobber, det er bra for folk som er i jobb. Arbeidsmarkedstiltak, der er jeg åpen for å si at vi må tenke nytt alle. For arbeidsmarkedstiltak har lenge vært slik at et verft er en lavkonjuktur, folk er permitterte, hvordan får vi dem tilbake i jobb. Det er det mindre av nå. Men arbeidsmarkedstiltak i dag, hvor vi har lav ledighet, handler jo om de neste hundre tusen. Hvilke tiltak tar vi for at de kan komme i jobb. Vel, en av versjonene der er en ungdomsgaranti, svarte Støre.
«Hvilke tiltak er best for å mobilisere stemmekveget?» ville vært en ærligere formulering, men slikt er ikke nødvendigvis i samsvar med å være «gripende god».