Mens så og si samtlige land i Europa i løpet av 2000-tallet har skjerpet kravene til statsborgerskap, har Sverige på samme tid i realiteten gjort det enklere. Nå vil regjeringen bringe landet nærmere utviklingen i resten av Europa. Det skal settes krav til språk- og samfunnskunnskap, men regjeringen ønsker å gå lenger og har vil ha en ny utredning for å skjerpe kravene ytterligere, melder SVT.
Det eneste kravet for å bli svensk statsborger, er at du har oppholdt deg lovlig i landet i fem år. Dette femårige oppholdskravet gjelder ikke for flyktninger og statsløse. Det er flere land som har et oppholdskrav på fem år, for eksempel Finland, Frankrike, Irland og Storbritannia, men da følger det også andre krav med på lasset. Det kan være språkkrav, kunnskapskrav, krav om å være selvforsørget og/eller at en avlegger en lojalitetserklæring til det landet en ønsker å bli statsborger i.
Ifølge regjeringsavtalen (Tidöavtalen, i samarbeid med Sverigedemokraterna) skal alle disse kravene innarbeides, der oppholdskravet økes til minst åtte år (antakelig etter mal fra Norge).
SVTs oversikt:
Ellers er det jo interessant at flere av landene setter krav om å være selvforsørget (Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland – der Norge for øvrig glimrer med sitt fravær), men om det i realiteten praktiseres er en annen sak. I de fleste av de europeiske landene er det et hav av ulike ordninger, ikke minst i Norge, som fører til at å være «selvforsørget» kan være så mangt. I et land som Portugal (ikke med i SVTs oversikt) finnes det ingen økonomiske ordninger for dem som ikke klarer seg selv, de er henvist til «fattighuset». Derfor er det da også svært få migranter som ønsker seg til eller forblir i Portugal, mens selvforsørgende, ikke minst svensker, nettopp flytter til Portugal.
Det er jo også interessant at det bare er, foruten Sveriges praksis per se, Finland og Norge som ikke har noe krav om lojalitetserklæring.
Motivet
Andreas Johansson Heinö, PhD i statsvitenskap i tenketanken Timbro, sier til SVT at ingen regjeringens forslag er spesielt dramatiske i seg selv, men at det er uvanlig at et land stiller alle disse kravene samtidig.
– Da Folkepartiet foreslo ganske milde forslag for 20 år siden, var det sterk motstand og de ble beskyldt for å være fremmedfiendtlige. Nå har vi ganske radikale forslag, ikke fremmedfiendtlige, men radikale, som nesten ikke møtes med motstand i det hele tatt, sier Heinö.
Men hvorfor skulle det møtes med motstand? Skjønner ikke Heinö at «folk flest» i Sverige begynner å erkjenne de negative konsekvensene av den førte innvandringspolitikken? Da nytter det ikke lengre å stemple noen som «fremmedfiendtlige» og ellers bare vende ryggen til hvordan landet sliter med innvandringens negative konsekvenser.
Heinö tror at regjeringens ønske om en mer restriktiv innvandringspolitikk handler om å virke «avskrekkende».
Hvis Sverige var «rekordslappe» tidligere, er det ikke rimelig å ta igjen nå i stedet for å slå seg ned i en europeisk midtbane?
– Men dette er også i en sammenheng hvor kravene til oppholdstillatelse allerede skjerpes… Motivene bak en lovendring er nesten like viktige som hvordan den utformers. Er hensikten å gjøre det lettere for mennesker å komme inn i samfunnet, eller er hensikten å avskrekke? spør Heinö.
Hvis det hadde vært slik at statsborgerskap var en slags garanti for integrering, så kunne Heinös vurdering hatt noe for seg. Men det har det ikke, og han burde ha fått med seg at statsborgerskap og integrering har lite med hverandre å gjøre. Integrering er et personlig valg.
– Ikke for lett
På en pressekonferanse tidligere i mai fortalte migrasjonsminister Maria Malmer Stenergard (M) at regjeringen planlegger å fatte vedtak om direktiv til utredningen i sommer. Det bør ikke være for lett å få svensk statsborgerskap, var budskapet.
– Statsborgerskap må bety noe. Det må vurderes både juridisk og symbolsk, sa Stenergard.
Regjeringen, sammen med SD, ønsker blant annet å tette et hull i dagens regelverk som gjør at en person som har fylt 15 år, men ikke 18, og som har begått en alvorlig forbrytelse, kan få svensk statsborgerskap.
– Jeg anser den ordningen som dypt urovekkende, problematisk og direkte støtende, fastslo migrasjonsministeren.
I tillegg skal det bli enklere å avslå søknader om fritak fra svensk statsborgerskap. Dette for å motvirke æresrelatert vold og undertrykkelse, for eksempel hvis det er mistanke om at foreldre ønsker å tilbakekalle sitt svenske statsborgerskap for å ta barnet eller barna ut av landet. Samtidig skal det utredes hvordan en kan tilbakekalle svensk statsborgerskap, for eksempel at noen har fått statsborgerskapet på feilaktig grunnlag eller utgjør en trussel mot Sveriges sikkerhet.