Regjeringen Ulf Kristersson skal i gang med å utrede hvor lavt man skal senke den strafferettslige alderen. Årsaken er grov innvandret volds- og narkotikakriminalitet, der barn helt ned i 8-årsalderen tar oppdrag for gjenger. I tillegg har man de siste få årene sett at barn under dagens strafferettslige alder på 15 år brukes til å til å begå grov voldskriminalitet med skytevåpen som kan få dødelig utfall. Det handler altså om kriminelle voksne som kynisk plukker ut barn til å utføre oppdrag fordi de ikke kan straffes under dagens lovverk.
Justisminister Gunnar Strömmer (Moderaterna) sier hans nye innsikt i den kriminelle tilstanden i Sverige har gjort han «litt rystet». Selv om han anså seg godt forberedt på å ta oppdraget som justisminister sier han at han er overrasket over omfanget av kriminalitet begått av barn.
Bruk av tvangsmidler
I Tidö-avtalen er det nedfelt at regjeringen vil at Sveriges kriminelle lavalder skal senkes. En vurdering og utredning av saken er nært forestående, heter det.
– Vi vil se på muligheten for å bruke tvangsmidler også overfor barn under 15 år, for eksempel å få tømme en mobiltelefon for informasjon. Vårt rettssystem må tilpasse seg denne virkeligheten, sier Strömmer.
Ifølge justisministeren er det et sted mellom 12-15 år at den nye straffealderen vil lande.
– Det er et sted i det området vi lander. Men nøyaktig hvor det ender, gjenstår å se.
Strömmer sier han ikke vil foregripe hvor nøyaktig den strafferettslige alderen vil bli satt.
I tillegg til å senke den kriminelle lavalderen planlegger regjeringen også flere andre forslag rettet mot unge kriminelle. Blant dem skal strafferabatten for kriminelle under 18 år gjennomgås, ungdomsfengsler skal bygges og foreldreansvaret skal utvides. Ikke minst strafferabatten har vært mye omstridt da den fører til at grov kriminalitet som voldtekt og gruppevoldtekt gir skandaløst lave straffer.
Strömmer håper også at økt informasjonsutveksling mellom sosialtjeneste, skole og politi vil gi positive resultater i kampen mot unge kriminelle.
Hva med repatriering?
Det er nær sagt umulig å ikke la tankene gå til langt mer effektive tiltak, som repatriering av hele familien der sønnene begår grov kriminalitet allerede i ung alder. Et slikt tiltak ville hatt en rask og svært effektiv virkning. For ingenting er mer avskrekkende enn å kunne miste alle godene ved å bo i et velferdsstat, dertil en stat man forvises fra. Et slikt tiltak kan tvinge seg frem om noen år.
Det er bare å minne om Danmark som utviser endog borgere som er født i landet. Danmark har tatt steget inn i en ny rettspolitisk æra de siste to til tre årene. Vi registrerer ingen andre land i Vest-Europa, Norge inkludert, som nå utviser kriminelle med ikke-vestlig opphav nær sagt konsekvent når det er en åpning juridisk for det.
Den saken som foreløpig har vakt mest oppmerksomhet i redaksjonen vår, er den danskfødte somalieren på 22 år som ble utvist på livstid før julen 2020.
Å beskytte samfunnet, «den offentlige tryggheten», og «forebygge uro eller forbrytelse», står høyest, het det i den oppsiktsvekkende kjennelsen fra Odense.
Den 22-årige mannen, kalt T., er født i Danmark. Han er straffet flere ganger siden han fylte 15 år, blant annet for tyveri, ran, bedrageri med mer. Han ble i januar 2019 dømt to ganger for vinningskriminalitet og ran til henholdsvis tre og åtte måneders fengsel. I tillegg fikk han advarsel om utvisning. Det til tross for at hans tilknytning til Danmark anses som «langt større», som det heter, enn til Somalia der familien opprinnelig kommer fra. Altså setter den danske domstolen spørsmålet om tilknytning lavere enn «den offentlige tryggheten». Det er den vanlige borgerens sikkerhet som settes øverst.
Utvisning på livstid
Den 22 år gamle somalieren ble i den nye dommen i november 2020 dømt for voldtekt av kona fra Irak til fem års fengsel. Han utsatte henne også for vold og brant henne med sigaretter. Retten mente at det var stor sannsynlighet for at den kriminelle løpebanen vil fortsette. Derfor ble han dømt til utvisning for alltid.
I 2021 falt det en ny utvisningsdom, denne gangen mot en 28 år gammel mann, også han av somalisk opphav. Hvilken tilknytning han hadde til Danmark, eller om han er født der, sa ikke politiet noe om i sin pressemelding. Mannen ble anholdt i august i 2020 etter flere anmeldelser fra beboere i Høje-Gladsaxe, København, fordi han ble observert med håndvåpen. Før han ble tatt av politiet, hadde han også avfyrt skudd. En hundepatrulje fant pistolen i et buskas.
Retten i Glostrup fant den somaliske statsborgeren skyldig i besittelse av en pistol som ble avfyrt i området, og idømte han en ubetinget fengselsstraff på tre og et halvt år, pluss utvisning fra Danmark for bestandig.
”Rettssystemet straffer ulovlige våpen hardt, og besittelse av et skarpladet skytevåpen på offentlig sted utløser to et halvt års fengsel i førstegangstilfelle. Men fordi det i dette tilfellet ble skutt, og fordi tiltalte var dømt før for våpenbesittelse, utmålte retten et år ekstra i fengsel”, sa påtalemakten ved Københavns Vestegns Politi.
Det er slike dommer den svenske justisministeren burde studere nøye – og deretter ta på skoene og gå i de danske fotsporene.
Hovedillustrasjon: HRS