Usman Mushtaq (33) ble byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo i begynnelsen av februar med en imponerende CV som lege og økonom – og oppvokst på Stovner. Nettopp sistnevnte er nok ansett som en velkommen kvalifikasjon i Ap (og media); at en med pakistansk bakgrunn fra belastende strøk på Oslos østkant gjør suksess i ung alder. Med andre ord er det håp for flere, og han har selv uttalt i et intervju med VG at «det er en veldig lite gruppe som forkludrer bildet av disse områdene (på Oslos østkant, red.)».
Denne «veldige lille gruppen» Mushtaq viser til, er knyttet til en kommentar om kriminalitet – og det kan være at den er liten – men det avhenger av hva en sammenligner med. Hvis en ser på kriminalitetsbildet og gjengdannelser på Oslo øst sammenlignet med Oslo vest, må en konkludere med at gruppen er stor. Det som er mer vesentlig er at kriminalitet ikke kommer ut av det blå, så det sentrale spørsmålet er hvorfor det potensielt blir så mange kriminelle heller enn leger og økonomer fra Oslo øst.
Noe av svaret på det finner vi i en nylig artikkel i Aftenposten. Under tittelen «I denne delen av Oslo er halvparten uten jobb. – Veldig mange kvinner sitter bare hjemme», tar avisen og byråd Mushtaq oss med til delbydelen Fossum som ligger i bydel Stovner på Oslo øst.
Krise, rett og slett
Som Aftenposten peker på skårer delbydel Fossum høyt på statistikker om barnefattigdom, lavinntekt, antallet som ikke gjennomfører videregående skole og svært få er i arbeid. Under halvparten av alle i arbeidsfør alder, 49,7 prosent, er i arbeid.
– Dagens nivå er uakseptabelt, det er krise rett og slett, fastslår Mushtaq til Aftenposten.
Det heter videre at blant de områdene i Oslo som har få innbygger i jobb finner vi delbydel Vestli (bydel Stovner) med 55,6 prosent, Rommen (bydel Stovner) med 58,2 prosent, Furuset (bydel Stovner) med 58,3 prosent, Bjørndal (bydel Alna) og Romsås (bydel Grorud) med 59 prosent. Vi registrer at av de delbydelene Aftenposten viser til, ligger fire i bydel Stovner (som totalt har seks delbydeler).
Men ingen har så store utfordringer som Fossum. Hva forklarer det? spør Aftenposten.
Årsakene er sammensatt, sier Stovners bydelsdirektør Andreas M. Behring, og viser til flyttemønster over tid, boligpriser og boligmarked. Området har nesten bare blokkleiligheter til lave priser, stor andel utleieboliger og kommunale boliger. Det tiltrekker seg dem med svakest økonomi, fastslår Behring, og legger til at svært mange av dem er uten arbeid.
Litt mer presist enn Behring kan vi si at flyttemønsteret over tid handler om at nordmenn flytter ut og innvandrere, spesielt ikke-vestlige, inn og det gir i seg selv lavere boligpriser, der typisk innvandrere eller etterkommere i området investerer i blokkleiligheter for utleie, i tillegg til at Oslo kommune har kjøpt mange leiligheter for å huse asylanter og flyktninger. Og ikke uventet er det flest ikke-vestlige innvandrere som er uten arbeid, som da enten leier eller blir plassert av kommunen i en bydel som Stovner.
I tillegg til at Fossum lider av overnevnte, har de også det Aftenposten kaller et «kvinneproblem». For «ingen steder i Oslo er færre kvinner i jobb enn akkurat rundt blokkene på Stovner», der kun 44,3 prosent er i jobb. Sysselsettingstallene er for øvrig langt lavere hvis vi går inn på spesifikke innvandrergrupper, samtidig som Aftenposten ikke presiserer om sysselsettingstallene viser til fulltidsarbeid (hvilket det neppe er) og vi får heller ikke vite aldersgruppen (antakelig 15-74 år, som er den definisjonen SSB typisk bruker).
«Kvinneproblem»
Leder for Stovner bydelsutvalg, Rashid Nawaz (Ap), forteller at de aktivt prøver å få flere kvinner i arbeidslivet, som ikke minst synes å handle om norskkurs. Aftenposten oppsøker jobbsenteret der to norskkurs er i gang hvor de møter kongolesiske Chantale Mpinga (36) og kurdiske Nasik (48) fra Irak, som har bodd i Norge i henholdsvis 20 og 10 år. De er med på et opplegg med to norskkursdager i uka og tre dager praksis i barnehage. Mpinga forteller at mange kvinner i området ikke går ut. Hun har møtt kvinner som har vært i bydelen rundt 15 år, men bare sitter hjemme. «Jeg vet ikke hvorfor», presiserer Mpinga.
Nasik mener det er tøft for innvandrere som kom som voksne å få seg arbeid.
– Kanskje de har gitt opp og orker ikke kjempe lenger, sier hun.
Kjære Aftenposten-journalist, er det ingen spørsmål du burde ha stilt her – eller synes du å ha fått de nødvendige «forklaringer»? Et lite hint: hvorfor tror du så mange kvinner holder seg innenfor husets vegger? Tror du det kan ha noe med kultur og islam å gjøre? Kanskje det som betegnes som et «kvinneproblem» i realiteten er et islamproblem? Synes du heller ikke det er litt merkelig at de to, Mpinga og Nawaz, går på norskkurs og ikke har funnet seg jobb etter å ha vært i Norge i 20 og 10 år? Når Nasik hevder at voksne innvandrere ikke «orker å kjempe lengre» for å få seg jobb, da har det kanskje noe med at de samme ikke har de nødvendige kvalifikasjoner (til den jobben de eventuelt ønsker seg) og/eller at de uansett får tilført så mye offentlig økonomisk støtte at det ikke lønner seg å jobbe?
Nei, ingenting at dette er det visst nødvendig å spørre om.
Rask utvikling
Aftenposten skal så fortelle oss mer om delbydelen Fossum. Vi får vite at den har 5.261 innbyggere (ifølge Oslostatistikken 5.330), og at den er større enn nær halvparten av Norges kommuner. Utover få i arbeid, har mer enn én av tre barnefamilier vedvarende lavinntekt og 40 prosent består ikke videregående skole.
Men ikke et ord mer om befolkningen i bydelen, selv om vi skjønner mellom linjene at den er innvandrertett.
Bydel Stovner, der delbydelen Fossum ligger, har totalt 33.755 innbyggere, med i overkant av 62 prosent innvandrerbefolkning. Av innvandrerbefolkningen er nesten 87 prosent ikke-vestlige. På Fossum utgjør innvandrerbefolkningen over 74 prosent av alle innbyggerne, der de ikke-vestlige utgjør 88,5 prosent av innvandrerbefolkningen.
Det interessante er også hvor raskt utviklingen går. Da HRS i 2014 så nærmere på blant annet delbydelene i Oslo hadde Fossum en innvandrerbefolkning på 65,5 prosent, der 59,1 prosent var ikke-vestlige. Nå er altså tallene henholdsvis 74 og 88,5 prosent.
Samme utvikling ser vi for øvrig i hele bydel Stovner, der det nå kun er en delbydel (Høybråthen) som har nordmenn i majoritet, med en innvandrerbefolkning på 43,7 prosent (mot 30 prosent i 2014) der 79 prosent av innvandrerbefolkningen er ikke-vestlige.
At sysselsettingstallene har noe med innvandringsbakgrunn å gjøre, finner derimot ikke Aftenposten spesielt interessant. Men «alle» vet at sysselsettingstallene for vestlige innvandrere, ikke-vestlige og befolkning for øvrig er forskjellig, at spesielt ikke-vestlige kvinner skiller seg ut med lave sysselsettingstall, se for eksempel vår rapport fra 2012, der vi også så spesielt på Oslo. Men det er klart, skulle slike forklaringer ligge til grunn måtte en jo også nevne innvandring – som ikke nevnes med ett ord hos Aftenposten.
Forskjellsbehandling
Det vi heller skal tro, i henhold til byråd Usman Mushtaq, er at områder som Fossum utsettes for forskjellsbehandling.
– Hadde vi sett tilsvarende tall i en kommune et annet sted i landet, ville det blitt ramaskrik og kriserpakker, mener Mushtaq.
I denne sammenheng viser at til vestlandskommuner som under oljekrise i 2014-2016 fikk krisepakker da arbeidsledigheten lå på 4 til 6 prosent. At dette var personer som mistet jobben i en krisetid, ikke personer i en slags permanent krise, synes ikke å falle Mushtaq inn.
– Jeg husker at jeg den gangen ble skikkelig opprørt over hvorfor man ikke tok lignende grep i de områdene i Oslo som sliter mye mer, sier han videre.
Har man egentlig gjort annet enn å bruke særdeles mye penger på disse områdene? Kanskje Aftenposten skulle fått byråd Mushtaq til å legge disse tallene på bordet, la oss si for de siste ti årene eller de snart åtte årene Ap har styrt hovedstaden? Det ville nok fått enhver krisepakke til vestlandskommuner å ligne en dråpe i havet.
Selv vil Mushtaq helst skryte av at sysselsettingsandelen har økt «i så godt alle bydeler og delbydeler mens vi har styrt», der Fossum har økt med 5,2 prosentpoeng fra 2015 til 2022. Det lyder jo vel og bra, men hvis det er slik at sysselsettingsandelen øker fordi jobbene knytter seg til ulike integreringstiltak, som for eksempel norskkurs, er vi like langt. Derfor er det ikke rart at Mushtaq roper etter hjelp fra «staten», de vil altså ha kloa også i nasjonens skattepenger, ikke bare Oslo-borgernes. For regnestykket går ikke opp, og da bør en gjøre noe med kostnadene, som sikkert økonomen Mushtaq skjønner.
For er det noe som burde ha utløst ramaskrik er det konsekvensene av Norges innvandringspolitikk, men det skal åpenbart fortsatt forties. Så kan vellykkede som Usman Mushtaq fremstå som en redningsmann, men i realiteten fortsetter han å tilsløre realitetene. Akkurat det er en krise, rett og slett.
For øvrig glemte jeg å si at byrådet bevilger 15 millioner kroner ekstra til områder der særlig mange er utenfor arbeidslivet, det rekker nok i et par uker, men bevares; det er jo kommunevalg til høsten.