Om det fantes snev av troverdighet igjen for det statsstøttede Antirasistisk senter (ARS), er det lille snevet også forsvunnet med senterets siste utspill. Å være frekk og nedlatende overfor en kvinnelig autoritet er altså en rettighet ARS mener faller inn under fanen «antirasisme», og med det melder de seg aktivt ut av enhver samfunnsdebatt.
Videoen av rektoren som satte ungdommen og publikum på plass fikk enorm oppmerksomhet på TikTok, og viser en ung gutt som går mot den kvinnelige rektoren på scenen under en vitnemålsutdeling. Gutten nekter å ta rektoren i hånda, hvorpå rektoren tar tak i ham og han vrir seg unna. Rektor responderer ved å ta mikrofonen og si klart ifra hva hun mener om oppførselen.
I ettertid sendte rektoren en beklagelse. Nettavisen oppsummerte slik:
Fredag sendte rektoren ut en beklagelse til foresatte ved skolen. Nettavisen har fått tilgang til denne beklagelsen. Hun ønsker ikke kommentere saken ytterligere.
Ifølge rektorens uttalelse ble det ropt «haram», mens flere elever ikke ønsket å ta henne i hånden.
– De av dere som var der, så at det oppstod en situasjon på scenen under vitnemålsutdelingen, som var ubehagelig både for oss som var på scenen og for dere som var i publikum.
I beklagelsen sin skriver rektoren at videoen er klippet og redigert.
– Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra dere etter torsdag og noen reaksjoner på min håndtering av situasjonen som oppstod. Det forstår jeg. Den var for sterk og konfronterende. Vi ønsker at vitnemålsutdelingen skal være en hyggelig avslutning på ti års skolegang, og er lei for at hendelsen og min reaksjon preget avslutningen for årets kull, skriver hun i en uttalelse som er sendt ut til alle foresatte.
– Som en skole med en mangfoldig elevgruppe jobber vi hver dag for å skape fellesskap i vårt lille skolesamfunn. Hendelsen på torsdag er noe vi allerede har snakket om med ansatte på skolen, og vil ta det med oss i det videre arbeidet med elevene på skolen vår, skriver rektoren videre.
Dersom man registrerer kommentarfeltet under TikTok-videoen er det ikke rart rektoren følte seg nødt til å beklage. Det er ikke bare i salen under vitnemålsutdelingen det ble ropt «haram», for å si det slik.
Utdanningsetat på ville veier
I Nettavisen tok Anders Magnus rektoren i forsvar, og beskyldte Utdanningsetaten for å kaste henne under bussen.
Utdanningsetaten vil ikke svare på avisens spørsmål om hendelsen får konsekvenser for rektor.
Jeg tror den får det.
Jeg tipper hun kommer til å få refs fra Utdanningsetaten. Og jeg regner med at hun da vil føle seg så fortvilet at hun vil vurdere å slutte i jobben. For denne hendelsen viser jo at Utdanningsetaten mener at en kvinnelig rektor skal tåle nedverdigende mobbing fra mannlige elever. Det er ikke mobberne som kommer til å irettesettes.
Det kan Magnus få rett i, og han fortsatte:
Kampen for likestilling mellom kjønnene har alltid vært ført mot konservative krefter som har insistert på mannens overhøyhet. I min ungdom sto venstresiden på barrikadene, da var det først og fremst kristne konservative som skulle bekjempes.
Nå er den kampen vunnet.
Men når det er muslimske konservative som øver samme innflytelse, mot likestilling, vakler mange på venstresiden.
Jada, intet nytt under solen, slik har det vært i flere tiår – påpekt, dokumentert, rapportert og problematisert av HRS hele veien, og slik er det altså fortsatt. Så kan man med rette undre seg over Utdanningsetaten som ikke vil snakke med Nettavisen, men som tilsynelatende er villige til å snakke med en organisasjon på innvandringsfeltet likevel. Du gjettet riktig; Antirasistisk senter.
På Facebook – organisasjonen har etter at Hatem Ben Mansour ble leder publisert svært få artikler – gikk ARS hardt ut mot rektoren.
Nå er det ikke første gang Utdanningsetaten velger å innta en posisjon der ingenting skal ha med islam å gjøre, det er snarere modus operandi der i gården, men hva som var rasistisk ved rektorens uttalelser sier ikke ARS noe om, og i den videre oppfølgingen av saken bør ikke bare ARS, men også Utdanningsetaten forklare den påståtte rasismen.
Når etaten selv sier at den støtter rektorens beklagelse, sier altså skolens egen ledelse at det var rektoren som begikk en feil. Når de unnlater å kommentere mer, blir det hengende at ikke bare rektoren gjorde feil, men at eleven var i sin fulle rett. Det er høyst problematisk at selve byråkratiet overfører makt fra rektor til elever, der rektoren blir stående maktesløs i møte med kvinnediskriminerende adferd – med etatens velsignelse.
Motstand
I ARS’ kommentarfelt får organisasjonen gjennomgå – med rette.
«Flott at dere står skulder ved skulder med konservative religiøse krefter i kampen for kvinnediskriminering. Stå på!» skriver en kommentator sarkastisk, mens en annen skriver «Det er så skammelig at jeg har ikke ord at dere velger å vinkle saken som at den har noe med rasisme å gjøre! Man kan argumentere for at rektoren overeagerte. Men det var en menneskelig overreaksjon på det hun oppfattet som kvinnediskriminerende opptreden fra eleven(e). Og det var ikke snev av rasisme i det hun sa.»
Shakeel Rehman kommenterer og legger i tillegg til teksten ut et bilde av rammeplanen for barnehage:
Antirasistisk Senter svikter de unge muslimene når de totalt viser manglede flerkulturell kompentanse og velger å angripe rektoren istedenfor å veilede den unge som viste kjønnsrasisme. Det er de unge som bør beskyttes fra ultrafundamentalistisk salafisme, mens rektoren egentlig er på de unges side. De konservative religiøse miljøene og moskeene er på kollisjonskurs med det ungene skal lære på skolen helt fra barnehagestadiet. Barna skal tilpasse seg de humane verdiene om likeverd.
Rektoren gjorde faktisk ikke noe annet enn det som er mandatet og jobben hennes,- og pensum på skolen: skolen skal lære ungene likestilling og toleranse. De skal lære å Ikke diskriminere noen pga hudfarge, religion, kjønn, seksuelle legning eller funksjonshemning. Dette skulle ungen ha lært allerede, men pga moskeenes redusering av kvinnemennesket til sitt kjønn, og dermed objektivisering, har deres kjønnsrasisme trumfet skolens pensum om likeverd og likebehandling. Læreren gjør kun jobben sin. Og ber foreldrene om hjelp. Å kritisere læreren er å overlate ungene til de religiøse salafistiske, ytre høyre og fascistiske miljøene som splitter samfunnet med sine fordommer om kvinner, homofile med flere.
Den mest treffende kritikken kom likevel fra Morten Lilleøren, Han påpeker selve normendringen i samfunnet.
Påpekningen om at man bor i Norge er ikke et uttrykk for intoleranse, det er et uttrykk for hvilke normer som ligger i bånn av vårt samfunn. Sagt på en annen måte: «Et demokrati er en stat hvor fri meningsutveksling ikke ender med begravelse.» – Winston Churchill. Ergo er det ikke – kan ikke være – et uttrykk for intoleranse. Det er et uttrykk for et tolerant samfunns grunnmur, og en påpekning hvor dette er.
Det som skjer her, er en kollisjon mellom den like rett, i form av likestilling mellom kjønnene. Symbolsk uttrykt ved håndhilsing. Idet dette avvises, avvises også den like rett – som er den eneste norm et tolerant samfunn kan funderes på. Dette var et overgrep mot en kvinne, basert på normer som tillater det.
Det som introduseres, er en form for islamifisering (nb – ikke islamisering) idet man foretrekker ‘å rette sin egen skikk’. Dette overdetermineres med rop om ‘haram’ i situasjonen. Dermed innføres ytterligere et element i det ‘å rette sin egen skikk’: Dette er forbudt i henhold til sharia. dvs. islamsk rett.
Det er viktig å påpeke at sharia ikke bare er lovregler, det er også moralske normer. Det er da ingen tvil om at i dette rommet, denne salen i dette øyeblikket oppsto en kulturkonflikt mellom to sett moralnormer, den like rett og likestilling på den ene sida, og shariareglene og sedvanene på den andre.
Idet denne konfrontasjonen nå inntar det offentlige rom og det aksepteres at det var rektor som gjorde feil, er det klart at følgende har skjedd:
1. Den like rett og et kjønns rett til å behandles på lik linje med motsatt kjønn er ikke lenger norm i Norge: Jfr påpekninga at vi bor i Norge. Om dette blir stående som norm, er betydningen av dette nå endret. Bor vi da fortsatt i Norge? Ja, men i litt mindre grad. For normene er endret.
2. Det er innført en kulturell norm, der ritualet håndhilsing ikke lenger er obligatorisk. Det må vel være et paradoks at dette opprinnelig var en gest for å vise at man ikke bar kniv i ermet. Se økningen i knivbruk i samfunnet.
3. Det er helt klart at man med dette har fått en dreining i retning sharia-normer: Et rituale er islamifisert (nok en gang – ikke islamisert). Noen har ‘rettet sin egen skikk.’
For ARS er dette neppe aktuelt å lese i det hele tatt, de har funnet et offer for majoritetssamfunnets rasisme – og med minoriteters etnisitet i alle organisasjonsledd får de mulig definisjonsmakt overfor Utdanningsetaten.
For helt alminnelige mennesker er det likevel et tegn på at ARS til fulle har mistet gangsynet. Å ta ren kjønnsrasisme og frekk oppførsel fra den muslimske eleven som et uttrykk for rektors rasisme er så søkt at det nær er umulig å fatte.