Den svenske regjeringen besluttet i juni i fjor å innføre hardere sanksjoner mot de kriminelle som anses aller farligst for samfunnet, som eksempelvis voldtektsmenn som begår nye voldtekter etter soning. Direktivet som ble utgitt skal nå skjerpes ytterligere, og Svergiedemokratene er arkitektene bak tilleggsdirektivet.
Dette betyr i praksis at direktivet er endret i hardere retning, og at utredningsfristen er utvidet, men det betyr også en reell endring av fokus. Mens svenskene har vært notorisk opptatt av ivaretakelse av lovbrytere, synes nå pendelen å svinge i retning ivaretakelse av ofrene for kriminalitet. Hvorvidt det er «too little, too late» gjenstår å se, men SD har i alle fall fått gjennomslag for å utrede sanksjonsmuligheter det kun for få år siden ville vært umulig å tenke seg.
Beinharde krav
På den svenske regjeringens nettsider kan man lese hvilke nye punkter som er tatt inn i direktivet. Der heter det at utreder blant annet skal:
- vurdere om det bør innføres en ny tidsubestemt forvaringsstraff og fremme forslag til hvordan en slik straff kan utformes
- fremme forslag til regulering av brudd på instruks om hvor domfelte skal oppholde seg eller ikke kan oppholde seg
- vurdere og foreslå endringer som innebærer at tilbakefall til kriminalitet må tas i betraktning ved straffutmåling, slik at straffen i slike tilfeller blir strengere
- vurdere kriminalisering av rømning og avvik fra gjennomføring av fengselsstraff eller lukket ungdomsomsorg, samt fra gjennomføring av vedtak om forvaring ved mistanke om lovbrudd og vedtak om forvaring av utlendinger
- fremme forslag til skjerpet forskrift som innebærer at prøveløslatelse som hovedregel ikke gis, med mindre det foreligger særlige grunner, og at prøveløslatelse tidligst kan skje etter tre fjerdedeler av straffen er sonet
- vurdere og foreslå de endringer som trengs for å sikre at støtte og kontroll, for eksempel i form av tilsyn, kan skje også i tilfeller hvor prøveløslatelse ikke finner sted
- vurdere og foreslå nødvendige endringer vedrørende prøvetid etter betinget løslatelse for å sikre at domfelte kan underlegges effektiv kontroll og tilbakefallsforebyggende tiltak i tilstrekkelig tid
- vurdere og foreslå endringer i permisjonsreglene med sikte på å begrense retten til og skjerpe vilkårene for permisjon og annet midlertidig opphold utenfor institusjon
- vurdere og eventuelt foreslå endringer i håndhevingslovgivningen vedrørende særskilte eksklusjonstiltak, og fremlegge nødvendige grunnlovsforslag.
Det er definitivt det øverste punktet som har fått mest oppmerksomhet i nabolandet, for i praksis vil en tidsubegrenset forvaringsstraff kunne bety livstid i kriminalomsorgen for de kriminelle verstingene.
Kriminalitetens ofre
Sverigedemokratenes justispolitiske talsperson, Richard Jomshof, er også leder av den svenske justiskomiteen. Han sier i en pressemelding at endringene i direktivet er helt nødvendige for å rette fokus mot kriminalitetsofre og for å beskytte samfunnet generelt.
– Tilleggsdirektivet innebærer at vi helt i tråd med SDs politikk slutter å beskytte kriminelle og i stedet beskytter kriminalitetsofre og beskytter uskyldige mot å bli utsatt for kriminalitet, sier Jomshof.
Ifølge Jomshof er det på høy tid at regjeringen tar av seg silkehanskene. Baksiden av offerforståelsen man har møtt de kriminelle med er at samfunnet forøvrig har blitt langt mer utrygt. Nå må sikkerheten for lovlydige samfunnsborgere gjenopprettes, fastslår lederen av justiskomiteen.
– Sikkerheten til kriminalitetsofre og uskyldige er vår førsteprioritet. Det må bli slutt på dulling med kriminelle og det må få følbare konsekvenser hvis man ikke oppfører seg i Sverige.
– Fokuset for SD er å gjenopprette sikkerheten i landet etter alle årene med vanstyre fra den sosialdemokratiske regjeringen, sier han.
Det er strengt tatt utrolig at det skal være kontroversielt å fokusere på samfunnets sikkerhet, men tilleggsdirektivet omtales som kontroversielt i svenske medier. Så gjenstår selve utredningen, og den er forventet å ta et år.