En mannlig muslimsk vikar ved Ekeberg barneskole ville ikke håndhilse på kvinner av religiøse årsaker. Det førte til at mannen ikke fikk forlenget sitt vikariat på skolen. Det var kvinnelige ansatte ved skolen som reagerte på at mannen avviste å håndhilse på dem.
Dette var i 2018, og avskjedigelsen fikk full støtte fra nesten alle hold, minus Organisasjon mot Offentlig Diskriminering (OMOD), som lever av å lete etter rasisme blant nordmenn. Kanskje det mest oppsiktsvekkende den gang var den tydelige talen fra toppolitisk hold i Oslo, byrådsleder Raymond Johansen (Ap).
«Skape færre fristelser»
Men først: Mannen, som ønsket å være anonym, forklarte seg slik om sitt håndhilse-nekt:
– Folk tror det er fordi jeg ser ned på kvinner, men jeg prøver ikke å være kjip med noen i det hele tatt. Tanken er å skape færre fristelser. Min forståelse av islam er at dette er et forbud fra Profeten – fred være med ham – og da følger jeg det.
Mannen fikk resolutt svar fra Johansen:
– Det å ikke ville håndhilse av religiøse grunner synes jeg ikke skal være tilfelle i Oslo kommune.
Videre føyde Johansen til dette: – Man skal ikke kunne unngå å ta på et annet menneske fordi man av religiøse grunner finner det uakseptabelt.
Johansen og Lubna Jaffery i samme parti er altså på full kollisjonskurs – hvis ikke Johansen siden den gang har endret mening.
Rektor på sin side var også forbilledlig:
– Tilbakemeldingene kom fra kvinnelige lærere etter at de opplevde at han avviste hånden deres. Jeg kan ikke se hvordan vi kan forsvare verken overfor ansatte, foreldre eller elever at han ikke hilser, og at han da representerer det skolen står for, sa Bente Alfheim (vår utheving).
Den samme logikken må kunne overføres til hendelsen på Linderud skole: eleven respekterte ikke det skolen står for, eller det skolen en gang stod for.
En liten omdreining?
Året etter, i 2019, skjedde det derimot en liten omdreining. Afnan Ahmed, opprinnelig fra Somalia, var ansatt på Jordal skole på Vålerenga. Ikledd heldekkende hijab var hun i TV2-studioet for å (bort-)forklare den høye kriminaliteten blant unge minoriteter i hovedstaden. Av ren nysgjerrighet den gang gikk jeg på Facebook-profilen hennes for der raskt å kunne konstatere at hun var en helstøpt salafist. Hun håndhilste ikke på det motsatte kjønnet på skolen og hadde en besynderlig lang utredning om hvorfor ikke. Der skrev hun blant annet:
Jeg har gruet meg og hatt vondt i magen i forkant av jobb intervjuer, det er normalt for så vidt. Det er litt mer voldsomt i mitt tilfellet for hvis arbeidsgiver er en mann, føler jeg at jeg mister muligheten til å gi han et ordentlig godt håndtrykk. For jeg står der og tenker «Skal jeg nyse på en uhygienisk måte sånn at han frivillig avstår fra å håndhilse?» eller «Skal jeg være ærlig og øke sjansen for å ikke få jobben»? (…) Så jeg grublet og grublet. Tilslutt kom jeg på at jeg kunne late som om jeg hadde skadet høyre hånden. På denne måten kunne jeg kanskje få jobben og unngå pinlighet. Før intervjuet løp jeg til apoteket på Tøyen og kjøpte meg bandasje, gikk inn på Deichmanske biblioteket for å ta det på, også ser jeg at jeg har veldig lite tid. Det er finere å komme tidsnok enn å komme med en falsk bandasje. Jeg klarte uansett ikke å ta på bandasjen, jaja tenkte jeg. Får bare løpe og ta sjansen.
Intervjueren var en norsk mann (Refugee welcome-type) som aksepterte at hun ikke håndhilste, så jobben på Jordal fikk hun. Vi sendte sju spørsmål til rektor Halvor Holm, inkludert om hennes salafistiske påkledning, som svarte dette:
Generelt kan jeg si at vi skal ha rom for forskjellighet blant våre ansatte, og at det å for eksempel bruke hijab ikke er uvanlig blant undervisningspersonell. Samtidig er det viktig at mine ansatte viser respekt og toleranse for kolleger, elever og foresatte.
Innenfor de rammene utfører jeg min personalledelse.
Et ikke-svar, men som bekreftet at håndhilsenekt var grei skuring på Jordal skole, noe som fikk Carl I. Hagen til å reagere.
– Alle ansatte i Osloskolen skal følge norske regler for skikk og bruk. Vi legger frem et forslag for å sikre dette så raskt som mulig, sa Hagen til HRS.
De gode versus de onde
Hvor dette forslaget formelt endte kjenner vi ikke til. Men vi som fremdeles har fakta på bakken ser hvilke potensielle fremtidsutsikter vi har i dette landet. Befolkningsutskiftningen går raskt, særlig i Oslo.
Den som benekter at demografien avgjør fremtiden vår, har et uoverkommelig forklaringsproblem. Merk også dette: De målbevisste islamistene, endog unge kvinner, er meget ivrige etter å komme i posisjoner i samfunnet og slik aktivt bidra til å prøve til å kjøre landet verdimessig i senk. De er godt i gang, med andre ord, og med hjelp av velvillige nordmenn, som Lars Gule, som fremhever den personlige friheten til i undertrykke kvinner og ansa dem som urene.
Muslimene – de organiserte – har klart å sette seg på toppen av offerhierarkiet, ikke minst med hjelp av den blindede venstresiden. For å klare å nå den topplasseringen må man ofre noen andre, og i dette tilfellet Norges kvinner og likestilling (som også går ut over menn).
Venstresiden ser ikke at de i sin kamp for de nye (påståtte) ofrene, i kampen for Det (angivelige) Gode, fremmer ondskap og en forvitring av samfunnet vårt. En kulturminister som Lubna Jaffery kaster oss kvinner og grunnpilaren likestilling under bussen i den angivelige toleransens navn. Hun tolererer intoleranse. Hun tolererer reaksjonære holdninger og handlinger. Vitterlig lite å være stolt av.