Lærere har forlatt jobben sin i økende antall, og rekruttering av nye har blitt et problem. Høsten 2022 var tusenvis av lærerstillinger ledige på videregående skoler; den franske regjeringen måtte rekruttere ufaglærte. Siden 2008 har antallet nye lærere til videregående skoler falt med mer enn 30 prosent.
Dette er Frankrikes nye tilstand. Landet kneler under hælen til fundamentalistisk islam.
Sjokkerende støtte til sharia
Meningsmålinger viser at franske muslimer integreres i stadig mindre grad og at dårlig integrering er spesielt gjeldende blant unge muslimer. En studie fra september 2020 viste at 74 prosent av franske muslimer under 25 år satte sharia over republikkens lover. Tallet for muslimer over 35 år var betydelig lavere: 25 prosent.
En annen studie publisert et år senere viste at to tredjedeler av muslimske videregående elever også satte sharia over republikkens lover. Den samme undersøkelsen viste at 9 prosent av unge muslimer sa at de «deler motivet» til Samuel Patys morder. Det er altså nesten 1 av 10. I en klasse på 30 elever betyr dette at potensielt to til tre elever kan være beredt til å drepe læreren dersom vedkommende fremmer sekularisme, toleranse og religionkritikk – hvis kritikken rettes mot islamske dogmer.
To rettssaker vil finne sted neste år, en for de voksne som var involvert i drapet på Paty, den andre for de mindreårige.
Over hele Frankrike truer muslimske elever åpenlyst lærere ved å fortelle dem at de «risikerer en Samuel Paty«. I en fersk bok, Ces petits renoncements qui tuent ( «Disse små avvisningene som dreper» ), ga journalisten Carine Azzopardi ordet til en lærer som beskriver sin egen erfaring, så vel som mange av kollegene sine. Azzopardi mistet selv samboeren og far til døtrene sine under Bataclan-terroren i 2015 og har stort fokus på radikal islam og samfunnsutviklingen i Frankrike generelt i sin journalistikk. For henne er kampen mot islamisme personlig. Mange temaer kan ikke lenger tas opp i et klasserom, forteller Azzopardi. I geografitimer har det blitt farlig å si at jorden er rund: mange muslimske studenter sier at islam lærer at jorden er flat. I biologitimen er det like utrygt å diskutere evolusjon eller Charles Darwin.
Nylig forklarte antropolog Florence Bergeaud-Backler i boken Le frérisme et ses Réseaux, l’Enquête (Brorskapet og dets nettverk), i detalj hvordan det muslimske brorskapet og andre islamistiske bevegelser i Frankrike bruker sosiale medier, nettverk og moskéer for å oppmuntre muslimske barn og unge til å utfordre utdanningen som tilbys i videregående skoler – for å presse det franske utdanningssystemet til å underkaste seg deres visjon om islam.
Macrons resignasjon
Franske myndigheter er klar over hva som skjer, men gjør ingenting, ifølge Gatestone Institute. Tilsynelatende er myndighetene også redde og vil ikke ta noen risiko. De vet at det finnes mer enn 750 no-go-soner i landet, og at det ofte bryter ut opptøyer. Demonstrasjoner mot regjeringens pensjonsreform fant sted gjennom våren 2023 i de største byene i landet. De fleste endte med vold begått av unge personer fra no-go-soner som brant biler og plyndret butikker, et sedvanlig mønster.
29. september 2020, to uker før Patys drap, holdt Macron en tale der han fordømte fremveksten av den islamistiske trusselen samt fremveksten av helt muslimske nabolag som skiller seg fra resten av det franske samfunnet. Han sa at han ønsket at nasjonalforsamlingen skulle vedta en lov for å bekjempe det han kalte » islamsk separatisme «. Franske muslimske organisasjoner protesterte umiddelbart.
I flere muslimske land ble det demonstrert mot Frankrike. Macron sendte raskt daværende utenriksminister Jean-Yves Le Drian til Kairo for å møte Sheikh Ahmed al-Tayeb, storimamen til al-Azhar-moskeen, antagelig for å finne en måte å roe situasjonen ned på. Etter møtet kunngjorde Le Drian at han var opptatt av både å oppklare eventuelle misforståelser og av at Frankrike var gjennomsyret av en «dyp respekt» for islam.
Macrons foreslåtte lov, kalt «Loven som bekrefter respekt for republikkens prinsipper«, har siden blitt omskrevet. Alle referanser til islam og islamisme er fjernet fra teksten. Vedtatt 24. august 2021 inneholder den foreløpig ingen tiltak som kan bekjempe den islamistiske faren. Et avsnitt snakker om behovet for å «beskytte lærere», men lærere er fortsatt ikke beskyttet. De islamistiske bevegelsene i franske videregående skoler er fortsatt levende tilstede.
Under presidentvalget i 2022 snakket bare én kandidat, Éric Zemmour, om den sårbare situasjonen som landet nå befinner seg i – det stadig mer urovekkende islamske presset i franske utdanningsinstitusjoner og truslene som tynger lærerne. Han snakket om de muslimske nabolagene i Frankrike som ikke-muslimer har flyktet fra og hvor politiet ikke lenger går. Han snakket om det eskalerende antallet angrep fra gjenger av unge muslimer på ikke-muslimer. Han fordømte den franske slappheten overfor mordere og terrorister, og sa at hvis ingenting endres, vil utvilsomt andre lærere bli drept. Han fikk syv prosent av stemmene.
Stor støtte til ytterliggående på venstresiden
Jean-Luc Mélenchon derimot, en ytterligående på venstresiden, som i november 2019 var en av arrangørene av en «marsj mot islamofobi» som endte med rop om «Allahu Akbar!», fikk støtte fra de viktigste franske islamske organisasjonene og 21,95 prosent av stemmene. Han vant mer enn 34 prosent av stemmene blant velgere i alderen 18 til 24 år, og 69 prosent av stemmene til franske muslimer. Her er vi igjen hvordan ytre venstre og fundamentalistiske muslimer og organisasjoner politisk går hånd i hånd.
Andelen muslimer i den franske befolkningen fortsetter å vokse. Omtrent 400.000 lovlige innvandrere ankommer Frankrike fra den muslimske verden hvert år, ifølge den siste tilgjengelige informasjonen. Disse inkluderer ikke de tusener som ankommer ulovlig. I 2016 besto Frankrikes befolkning av 8,8 prosent muslimer og var det viktigste muslimske landet i Europa, en prosentandel som har steget de siste syv årene.
En nylig utgitt bok av journalisten Stephane Simon, Les derniers jours de Samuel Paty (De siste dagene til Samuel Paty), viser med all tydelighet det franske verdiforfallet. Simon gjennomførte en undersøkelse som i detalj viser alt som skjedde i løpet av de elleve dagene mellom det øyeblikket Paty underviste en klasse om sekularisme og det øyeblikket han ble myrdet. Ingen lærer fra videregående skole der han underviste støttet ham: i stedet tok de avstand fra ham. Noen anklaget ham for å ha satt dem i fare. Kunnskapsdepartementet beskyldte ham også for å ha krenket muslimske studenters følelser.
Politiet noterte truslene, men tilbød Paty ingen beskyttelse. Selv om terroristens navn lå i en politidatabase, og selv om politiet og Patys kolleger visste at han var truet, kunne terroristen Anzorov tilbringe timer foran den videregående skolen der Paty underviste. Anzorov snakket med elevene og ba dem peke ut Paty når skoledagen var over og lærerne skulle hjem. Anzorov jaget Paty gjennom gatene, knivstakk ham, skar over strupen, halshugget ham, fotograferte seg selv ved siden av det avkuttede hodet og la ut bildene på sosiale medier.
Det gikk nesten en time fra Anzorov myrdet Paty til han ble skutt og drept av politifolk som prøvde å arrestere ham. Bilister kjørte forbi liket og hodet til Samuel Paty, men ingen reagerte, ingen ringte politiet.
Dagen for drapet hadde Paty tatt med seg en hammer i sekken sin for å forsvare seg i tilfelle et angrep, men han nådde ikke å bruke den.
Seks dager etter halshuggingen skrev spaltist Ivan Rioufol :
«Søvngående ledere må våkne… Ellers vil franskmennene ikke ha noe annet valg enn underkastelse eller borgerkrig: de som nekter å etterkomme islamofascismens forbud vil bare kunne stole på at deres egne krefter vil gjøre motstand.»
Han kunne gjentatt den samme advarselen i dag.