Som kjent har EU-kommisjonen langt på vei tatt en blåkopi av FNs migrasjonspakt og lagt på bordet et forslag til EUs migrasjonspakt.
Ifølge Politico er det kontroversielle forslaget om at landene skal kunne betale seg fri for å slippe å ta imot asylsøkere blitt et hett tema. Det skal florere med forslag til «priser». Blant annet drøftes det konkret om prisen skal være mellom 10.000 og 22.000 euro per migrant man ikke tar imot.
Selv om det ikke er sikkert at statsrådene blir enige på dagens møte, så er diskusjonen om forslaget i seg selv et bevis på hvor langt mange av landene har beveget seg i retning av en mer restriktiv innvandringspolitikk. Så dermed har det «forhatte» Ungarn og Polen, som er motstandere av enhver form for omfordelingsmekanisme av migranter, blitt mer normalen. De fleste landene innser nå at det høye migrantpresset på Europa skaper en rekke problemer.
Vil ha kontroll – vet ikke hvordan
Det er en politisk falliterklæring fra EU/EØS-landenes side at man enda ikke har greid å bli enige om et sett nye regler for å kunne håndtere de hundretusenvis av migranter som hvert år forsøker å ta seg inn i Europa. Spørsmålet om hvordan Europa igjen kan ta kontroll over hvem som tar seg inn over grensen, har over tid ridd medlemslandene som en mare. For mens man ikke blir enige om hva som kan og bør gjøres, så har problematikken både veltet regjeringer og statsråder Europa rundt og gitt ulike typer partier fremgang eller tilbakegang.
Alle er imidlertid enige om én ting: det må være kontroll. Men derfra går det i alle himmelretninger.
Per se eksploderer antallet av illegale migranter igjen, og dermed øker presset betydelig på EU. Ifølge EUs europeiske grense- og kystvaktbyrå, Frontex, ble det i fjor registrert 333.000 ulovlige grensepasseringer til Europa, det høyeste siden 2016. Bare i årets fire første måneder ble det oppdaget over 42.000 ulovlige grensepasseringer alene på ruten over Middelhavet til Italia. Det skal totalt i løpet av disse månedene vært registrert over 80.000.
Det er det høyeste tallet noensinne registrert siden Frontex begynte å holde øye med migrasjonen i 2009.
– Jeg har aldri sett det her før, sa Hans Leijtens, som står i spissen for Frontex, til nyhetsbyrået AFP i mai.
Men alt tyder på at tallene fra årets fire første måneder bare er en forsmak på hva som venter oss i sommer, og hvor høye mørketallene er vet ingen med sikkerhet.
Hastefil
Ett av målene med EUs migrasjonspakt er få flest mulig av migrantene som har liten sjanse for å få asyl, raskt ut av Europa igjen. Derfor skal det opprettes en «hastefil».
Kriterier her er blant annet nasjonalitet. Kommer du fra et land som ikke har noen særlig sjanse for å få asyl, så skal du over i hastefila. Ett annet kriterium for å havne i hastefila er at du ankommer med falske identifikasjonspapirer. Det samme gjelder hvis du oppfattes å utgjøre en sikkerhetsrisiko.
Men én ting er å snakke om «rask» behandling, noe helt annet er faktisk å gjennomføre det. De fleste land i Europa i dag prøver å effektuere en rask asylbehandling, uten særlige gode resultater. Ikke minst fordi avslag kan ankes og ankes og ankes. Og man kan bite seg fast i landet som har gitt en avslag, godt hjulpet av innvandringsliberale aktivister som gledelig fronter enkeltpersoner – ikke minst barn – med medier som tanketomme videreformidlere.
Uansett, rask asylbehandling krever at en faktisk er registrert. Gjeldende regler tilsier at slik registrering skal skje, men det er ikke like attraktivt for alle land, ikke minst Italia og Hellas, å foreta en slik registrering selv om Dublinforordningen sier at en asylsøker skal søke asyl i det første EU-landet man ankommer. Ettersom ankomsttallene er skyhøye i Italia, har selvsagt ikke Italia interesse av å registrere alle og bli sittende igjen med byrden.
Demokratur
Så var det denne solidariteten som EU-kommisjonen febrilsk prøver å få innført. Som nevnt flere ganger før er det ingen frivillighet å spore med denne angivelige solidariteten. EU-landene skal tvinges til å være solidarisk, på akkurat samme måte som «alle» i Norge skal tvinges til positiv markering av Pride (der blant annet Thon-hotellene i offentligheten ble tvunget til retrett etter at de ønsket å fremstå som nøytrale ved ikke å heise Pride-flagget). Du skal heie på de «riktige» tingene som et knippe aktivister har bestemt, akkurat som med innvandringen, da er du solidarisk med en minoritet – i motsatt fall er du en hater.
Dette er de faste skritt på vei til demokratur.
EUs solidaritetspraksis er at de i Brussel beregner hvor mange migranter som forventes å komme, så skal disse fordeles utover i Europa. Men siden EU har oppdaget at denne form for solidaritet høres bedre ut enn hva den sannsynligvis i praksis vil bli, diskuterer man altså nå en bakdør. Bidrar landene økonomisk eller med annen hjelp, for eksempel utstyr, hjelp til personale for asylbehandlig eller annet, kan man slippe å ta imot migranter. Ifølge Politico håper man med forslaget å få flyttet rundt 30.000 migranter til andre EU-land enn landet der de ble registrert.
Men først må en altså bli enige om prinsippet, og deretter prisen per migrant.
I EU-systemet er håpet at medlemslandene kan bli enige om den nye asyl- og migrasjonspakten før neste Europaparlamentsvalg, som finner sted i begynnelsen av juni neste år. Skjer ikke det, kan det bli lenge til det kommer på plass noen pakt på området. Og om en slik pakt i det hele tatt vil bidra til bedre kontroll med migrasjonen til Europa er uansett et åpent spørsmål.