At det er mange som er stolte over de tre unge muslimenes frekke og kvinneundertrykkende adferd under det som skulle være en høytidelig seremoni etter endt skolegang, betviles ikke. Islamisten Hasic opererer i et ett år gammelt kvinnenettverk som har 768 medlemmer i en fullstendig lukket gruppe på Facebook. 768 kvinner med menn, søsken, foreldre, tanter, onkler og barn er jo et ganske betydelig antall potensielt stolte personer.
På Muslimske mødres nettside beskriver de seg som følger:
Vi jobber for opplevelsen av styrke, ro og taqwah gjennom oppfostring av barn i dagens samfunn. Målet er at våre medsøstre skal finne kunnskap, fellesskap og inspirasjon på våre digitale plattformer.
Taqwah oversettes ofte til gudfryktighet på norsk, men særlig dekkende er det ikke. Begrepet forekommer mange steder i koranen, og for bokstavtro islamister som Hasic er det sannsynligvis mer fornuftig å legge den totalitære ideologiske tolkningen til grunn; total underkastelse til sharia.
Og sharia er Hasic og hennes trosfeller særdeles opptatt av. Leyla Hasic har tidligere markert seg som medlem av salafistgruppene Islam Net og Sisters Corner, og er omtalt i Lars Akerhaugs bok fra 2013: Norsk jihad – muslimske ekstremister blant oss. Mens hun vokste opp som en alminnelig norsk jente med bakgrunn fra Balkan, ble hun senere radikalisert og Norges synligste nikabforkjemper. Det har vært stille fra Hasic de seneste årene, men nå dukker hun altså opp igjen – og det bør være gode grunner til å holde øye med både henne og de øvrige medlemmene av Muslimske mødre, gitt Hasics klare mål; en totalitær stat. Hun er aktivist og vet svært godt hvordan hun kan bruke demokratiske virkemidler for å generere oppslutning. Det er selve oppskriften på å spre salafismen, og Hasic får nå drahjelp – av en konvertitt med forskerstilling ved Høgskolen i Innlandet.
Med konvertittens briller
Kombinasjonen høy utdannelse og status «muslimsk mor» er åpenbart identiteter med gjennomslagskraft. Med faglige begrunnelser som samsvarer til forveksling med venstresidens identitetspolitikk, kombinert med følelsesaspektet i å være mor og sårbar minoritet, vet salafistene å spille på demokratiske strenger når de framfører klagesangen om undertrykkelse.
Konvertitten Rahma Søvik har skrevet to bloggposter på Muslimske mødres hjemmeside de siste dagene, og her er det tett mellom anklagene mot det skrekkelige, undertrykkende storsamfunnet Norge, der uskyldige barn tvinges til å ta på voksne kvinner. Ja, hun skriver om den nå famøse rektoren som prøvde å lære bort elementær folkeskikk; å ta noen i hånden.
Dette katastrofale øyeblikket av en rektors komplette melt-down (for kunne det blitt verre?) har blitt spredt for alle vinder i sosiale medier. Hendelsen har satt sinnene i kok blant muslimske foreldre.Videoen, uavhengig av om den er klippet og redigert, viser at en kvinnelig rektor presser mindreårige gutter til å ta på henne. Videoen viser at hun henger ut, sanksjonerer, disiplinerer og skampåfører både elevene og foreldrene fordi guttene ikke hilser på henne slik hun mener er best. Rektoren mener å kunne kreve denne kroppskontakten, så hun bruker fysisk makt og forsøker å få alle oppmøtte med seg til en kollektiv lynsjing.
Søvik kommer også inn på sin egen forskning. Den viser at det er smertefullt helt generelt å være muslim i norsk skole.
Videoene spres som ild i tørt gress blant muslimske foreldre fordi den materialiserer de mange, mange, mange episodene i klasserom rundt i Norge som slår beina under våre barns rom for eksperimentering med egen identitet, grenser og trosutøvelse, som river ned skole-hjemsamarbeidet og foreldres tillit til at barna er ivaretatt den tiden de er prisgitt andres voksnes dannelsesnivå. Skoleansatte er representanter for det offentlige, og diskriminering fra denne posisjonen kan sette dype spor i både unge og foreldre. I en pågående studie analyserer jeg den spesifikke omsorgen for ‘minoritetsunge’ gjennom regjeringens styringsdokumenter og muslimske mødres egne barndomsminner som elever i den norske skolen og deres erfaringer som foreldre i Norge. Arroganse, tvang, kontroll, overvåkning, skampåføring og særlovgivninger er noen av virkemidlene som særomsorgen fører til i praksis.
Jada, det er ikke småtteri. Uretten er altomgripende, forstår vi:
Kjære dere som opplevde dette. Jeg vil at dere skal vite at dere har mange stolte tanter og onkler. Dere stod trygge i dere selv og i deres valg om å ta imot og takke for deres vitnemål uten fysisk kontakt, uavhengig av årsak. Det er selvfølgelig deres rett. Å bli berørt uten samtykke er selvfølgelig et overgrep. Ei heller har noen rett til å tillegge dere intensjoner slik denne rektoren gjør. Ved å snakke om seg selv til dere ‘som en norsk kvinne i arbeidslivet som dere bare må lære dere å håndhilse på dersom det skal gå dere godt i Norge’, avslører hun at hun snakker til dere som om dere er voksne menn som utviser forakt for henne som vestlig kvinne. Hvordan forstå det annerledes? Det er enda et lag av grov urett.
Heldigvis velger Søvik å tross alt se lyst på situasjonen, for barna er jo ferdige med å gå på ungdomsskolen, og slipper derfor å møte rektor flere ganger.
Nå er dere heldigvis kvitt denne rektoren, gratulerer, Alhamdulillah!
Grepet strammes
Alhamdulillah, likevel var ikke utblåsningen nok. Nok et innlegg, denne gang med tittelen Skolen som slagmark, måtte til, og her fikk Søvik drahjelp av flere.
«Gjesteinnlegg av Rahma Søvik (samfunnsviter), Leyla Hasic (økonom, kunstner og aktivist), Hanne Jensen (hjemmeværende og aktivist), Messika El Houssni (ansatt i Osloskolen) og Hamda Ishqair (Quranlærer og tannlege)» kan vi lese i byline. Ressurssterke kvinner, ingen tvil om det, og de er også opptatt av å belyse nettopp hvilke fantastiske ressurser de er – og ikke minst hvor gode verdier de besitter.
Vi er født på 80 og 90-tallet, har rukket å bli voksne kvinner, funnet mannen i vårt liv , giftet oss og fått barn. Mange av oss valgte å ta høy utdanning og delta i arbeidslivet. Andre har benyttet sin valgfrihet til å foredle morsrollen i hjemmesfæren, eller en miks av disse. Vi takker Allah for at vi har islam som veileder oss gjennom hverdagen og livet, og som former oss og våre ektemenn til å være gode, varme og lojale mot hverandre og med våre barn.
Nå kan man neppe påstå at det var godhet og varme den muslimske gutten utstrålte da han nappet vitnemålet ut av hendene på skolens leder, men vi kan jo heller ikke vite om han har vokst opp i hjem der morsrollen ble foredlet. Det vi likevel kan vite er at de høyt utdannede muslimske mødrene vet akkurat hvordan de skal snu verden på hodet og innta de passende offerrollene.
Tiden som forelder er spesielt krevende i et samfunn der vi er i mindretall. Som foreldre kan vi ikke tie når barna våre adultifiseres og får sine privatliv invadert. Ei heller når vi som foreldre infantiliseres og blir fratatt vår foreldreintegritet. Å tie nå, er å svikte den oppvoksende generasjonen muslimer og foreldregenerasjonen som nå forsøker å holde hodet over vann i dette landet de ble oppvokst i, der grepet strammes stadig hardere rundt muslimers eksistens. Rektors forkastelige behandling av guttene og deres foreldre minner oss på viktigheten av å følge med på skolen med argusøyne, og virkelig lytte til det barna våre forteller fra sin skolehverdag. Ikke en eneste skoleansatt bør slippe unna uthulingen av skole-hjemsamarbeidet eller av våre barns grunnleggende rettigheter.
Vi har fått en påminnelse om at fellesskolen fortsatt er en slagmark, og der skal vi befinne oss til barna har kommet trygt ut på andre siden.
Det gispes etter luft og muslimene er tilsynelatende nær ved å bli drept av storsamfunnets krav, forstår vi. Det er vanskelig å tolke beskrivelsen «grepet strammes stadig hardere rundt muslimers eksistens» på annen måte. Men de har altså likevel såpass tilgang på oksygen at de klarer å holde argusøynene åpne, og ikke minst har de klart å formulere et ferdig skriv der andre muslimske foreldre som opplever den samme invaderende uretten i skolen kan signere selv og slik unnta barna fra undervisning.
Kurs og kos med sharia
Nettverket tilbyr selvsagt mer enn bare et skjema, Hasic og co kan også tilby både kurs, klær og arrangementer. Mens halal donuts koster litt, er det fullstendig gratis å bli støttet inn i salafismen.
Om mentorprogrammet kan vi lese at de står klare til å ta deg i mot. Det er to ulike løp.
1: For konvertitter med ikke-muslimsk familie.
Er du konvertitt, og ønsker prate med en søster som mest sannsynlig har vært i samme sko som deg? Å være minoritet i Norge er ikke lett. Det kan være en påkjenning å sjonglere sin nye hverdag med økende kunnskap om sin religion og utfordringene man møter på. Skriv litt om deg selv så tar en av konvertittsøstrene blant oss kontakt med deg. Vi er her for deg.
2: For søstre som har begynt å praktisere, i kulturbaserte familier
Å bli praktiserende i en mer tradisjonsbundet muslimsk familie, kan by på store utfordringer, Allaahul Mustaan. Har du behov for å være i løpende kontakt med en søster som har gått i de samme skoene? Vi er her for deg.
NB:
Våre tjenester er foreløpig under utvikling. Det er mye å finne ut av underveis, og vi må prøve oss frem. Vi ber om at du har sabr med oss.
Mens invitasjonen til kaffeslabberas i nikab fremdeles har påskrevet tidspunktet for i fjor, opplyser nettstedet at neste treff er 30.august. Hva poenget med zoom er når man skal sitte i hver sin stue med nikaben tredd over fjeset, se det er ikke helt godt å si, men slik presenteres det altså.
Mens dette er mest komisk, er det lite komikk å spore når man går inn på hvordan man skal forholde seg til folk som bedriver haram aktiviteter.
De som gjør salah på tiden, faster og leser Qur’an. De som tenker godt om alle mennesker, for vi alle er fra Allah. Også de kan bli påvirket av å kontinuerlig observere, fysisk eller digitalt, andre praktisere sin frie vilje på en måte som går imot Allahs vilje. Hvorfor?
Allah subhanahu wataala advarer selve Profeten fred være med han, mot å avledes bort fra det Allah hadde åpenbart, og være tilbøyelig for å følge fotsporene til de som vil dra ham med seg i synd. Allah sier i Qur’an 17: 73-75:
وَاِنۡ كَادُوۡا لَيَـفۡتِنُوۡنَكَ عَنِ الَّذِىۡۤ اَوۡحَيۡنَاۤ اِلَيۡكَ لِتَفۡتَرِىَ عَلَيۡنَا غَيۡرَهٗ ۖ وَاِذًا لَّاتَّخَذُوۡكَ خَلِيۡلًا
وَلَوۡلَاۤ اَنۡ ثَبَّتۡنٰكَ لَقَدۡ كِدْتَّ تَرۡكَنُ اِلَيۡهِمۡ شَيۡــًٔـا قَلِيۡلًا
اِذًا لَّاَذَقۡنٰكَ ضِعۡفَ الۡحَيٰوةِ وَضِعۡفَ الۡمَمَاتِ ثُمَّ لَا تَجِدُ لَـكَ عَلَيۡنَا نَصِيۡرًا
(Muhammad) De forsøkte alt de kunne å avlede deg bort fra det Vi hadde åpenbart til deg slik at du kunne dikte opp noe i Vårt navn. På den måten ville de sannelig ha gjort deg til sin betrodde venn. Sannelig, hadde ikke Vi styrket deg, ville du lettere ha vært tilbøyelig mot dem, hvorpå Vi ville ha fått deg til å smake (straffen) dobbelt i verden og dobbelt etter døden. Og da hadde du ikke funnet noen til hjelp mot Oss.
Avslutningsvis bør PST antakelig oppfordres til å holde et skarpt blikk på salafistmiljøet når man leser denne oppfordringen:
MuslimskeMødre anbefaler:
Kontinuerlig observasjon av promotering og oppmuntring av haram, kan lede vei til en handling som igjen kan lede til en verre handling. I denne tiden av fitnah er det beste å holde seg «i sin egen hule» med et nøye utvalgt nettverk. Ønsker man å beholde sine digitale brukerkontoer, bør gruppene man deltar i velges med omhu. Finn de fellesskapene som fører deg nærmere Allah, og bruk tiden din til å forberede for din Akhirah.
Det kan nok straks vise seg at politiets nye, utvidede fullmakter til å overvåke befolkningen slett ikke har gått salafistmiljøet hus forbi. De vil ikke være å finne i det åpne digitale landskapet, de lukker seg altså i et nøye utvalgt nettverk. PST bør kanskje også revurdere hvor liten trusselen er fra det ekstreme islamistmiljøet, gitt det faktum at et lukket nettverk bestående utelukkende av kvinner, øyensynlig har nær 800 medlemmer.
Men hva vet vel vi, vi bedriver jo hatprat.