Etter de voldelige opptøyene i fjor påske etter koranbrenning utført av dansksvenske Rasmus Paludan, der over 200 politibetjenter ble skadet og 20 politibiler satt i brann, satte politiet foten ned for flere slike demonstrasjoner. Men i flere rettsinstanser etter dette har politiet blitt irettesatt fordi koranbrenning ikke tillates grunnet brudd på grunnlovens bestemmelse om ytringsfrihet.
Rasmus Paludans koranbrenning har vært et fremtredende samtaleemne i samfunnsdebatten i ett år. Det ble ikke mindre aktuelt etter at president Erdogan bruker koranbrenning for å stoppe Sveriges søknad om NATO-medlemskap.
En kontroversiell midlertidig spesiallov ble også vedtatt av politiet i Stockholm som forbød brenning av koraner, men tillot brenning av andre bøker.
Hets vs svenske lover
Meningene har vært delt i to leire. På den ene siden er muslimene selv og støttespillere av dem som mener at det bør betraktes som hets mot etnisk gruppe å brenne koraner, og det bør gjøres unntak i grunnloven for å beskytte koranen.
På den andre siden heter det at den muslimske volden bekrefter at islam ikke er forenlig med vestlig demokrati og at muslimsk innvandring til Sverige derfor må begrenses. Samtidig sies det at de som fortsatt får immigrere står overfor det klare valget om enten å tilpasse seg svenske lover eller finne et annet land å bosette seg i der kritikk av islam er forbudt.
Den nye søknaden om offentlig samling med koranbrenning som nå er sendt inn gir politiet i Stockholmsregionen hodebry. Etter at politiet ble irettesatt av domstolen for å avslå søknader om koranbrenning, må man denne gangen enten si ja eller komme med andre gyldige og relevante argumenter for å si nei.
Samtidig kommer søknaden i en sensitiv situasjon på flere måter. Søknaden gjelder 28. juni, når politiker-uka i Almedalen har startet og deler av politiets ressurser er satt ut til Visby. Sikkerhetskravet er også større enn normalt etter fjorårets voldshendelser der den psykisk syke Theodor Engtröm stakk en besøkende i hjel med kniv og også hadde planer om å gjøre det samme med tidligere C-leder Annie Lööf.
Det er også mindre enn to uker før NATO-toppmøtet i Vilnius, hvor Sverige etter en rekke tilbakeslag håper på å få godkjent medlemskap i militæralliansen av Tyrkia, som så langt har stått i veien grunnet koranbrenning og at Sverige tillater den kurdiske bevegelsen PKK, definert av Tyrkia som en terrororganisasjon, å demonstrere i Sverige.
Vil markere avstand
I gjeldende søknad står det at søknaden ikke er sendt inn av Rasmus Paludan, men av en person med utenlandsk opprinnelse og skrevet på hans eget språk. Han har tidligere fått avslag på søknader om å brenne koraner, men håper i lys av de nylige rettsavgjørelsene nå å få tillatelse.
Samtidig avviser mannen at han har valgt dato for demonstrasjonen for å aktualisere demonstrasjonen opp mot politiker-uka og NATO-toppmøtet. Det handler bare om å protestere mot sharialover og islam slik religionen kommer til uttrykk i koranen, sier han. Han avviser også at det vil innebære hets mot etniske grupper og hat mot muslimer, men at demonstrasjonen handler om å ta avstand fra islam og islam som livsstil.
Politiet i Stockholm er i skrivende stund ordknappe om hvordan de vil svare på søknaden. Rikspolitimester Anders Thornberg sa tidligere denne uken at på grunn av korreksene politiet har fått i domstolen grunnet avviste søknader om koranbrenning, burde politimyndigheten «analysere» dommene og i fremtidige avgjørelser «korrigere oss etter svensk lov».