Saken ble først omtalt av Rett24 (8. juni) og raskt fanget opp av NRK.
På Rett24 var overskriften «Opphever voldtektsdom etter at forsvarer fant ut hva meddommeren skrev på Facebook», mens tittelen på NRK var «Opphevet voldtektsdom fordi meddommer ytret seg kritisk til innvandring». Ingen av disse overskriftene synes dekkende for hva som faktisk har skjedd, slik vi tolker det.
At saken er alvorlig, er det ingen tvil om. Mannen i 20-årene som møtte i Søndre Østfold tingrett rett før jul var tiltalt for grov voldtekt av barn under 14 år. Det er det eneste vi har fått vite om fornærmede. Tiltalte nekter all straffeskyld, samtidig som vi vet at seksuell omgang med barn under 14 år regnes som voldtekt. Det står i straffeloven §299 at straffen for blant annet seksuell omgang med noen under 14 år er fengsel i inntil 10 år.
Med andre ord: Har det vært noen form for seksuell relasjon mellom tiltalte og barnet, er det å anse som voldtekt. Mannen ble i tingretten dømt til 7 år og 6 måneders forvaring for voldtekt av et barn under 14 år, der minstetiden ble satt til 4 års fengsel.
Fagdommer overkjørt
I Rett24 kommer det frem, noe som NRK velger å dempe ned og heller øke fokuset på meddommerens aktivitet på Facebook, at det under hovedforhandling – altså lenge før Facebook-aktiviteter var inne i bildet – fremkom opplysninger som aktor mente burde etterforskes videre.
Ifølge tingrettsdommeren i saken, Linda Steneresen, skjedde følgende: Allerede under hovedforhandlingen var hun urolig for meddommerne (saken hadde en fagdommer og to medommere) i saken. For det første virket det som om de kjente hverandre godt privat, og for det andre syntes de «fra første stund å ha en klar mening om at tiltalte var skyldig og skulle domfelles, selv om det underveis i forhandlingene, etter min mening, fremkom mye som i normale tilfeller ville ha vært gjenstand for inngående drøftinger i domskonferanse», refererer Rett24.
Fra tingrettsdommer Steneresen heter det videre at hun vurderte å informere partene om meddommernes tilsynelatende tette bånd, men «lot imidlertid være å gjøre dette på grunn av sakens utvikling og fordi meddommerne antakelig ville ha sett på et slikt initiativ fra min side som et forsøk på å kuppe hovedforhandlingen for å fremtvinge mitt syn».
Heller ikke aktors begjæring om utsettelse for ytterligere etterforskning gjorde inntrykk på meddommerne: «Heller ikke dette gjorde at meddommerne endret oppfatning. De var begge tydelige på at saken var tilstrekkelig godt nok opplyst og at tiltalte skulle domfelles. Aktors begjæring om å utsette saken ble derfor ikke etterkommet (mot mitt votum).»
Med andre ord: Vi står overfor en fagdommer som i utgangspunktet synes å mene at meddommerne – altså begge – fremsto som forutinntatte og ikke i stand til å ivareta rettsprosessen på en god nok måte. Og det tiet hun om i frykt for at noen skulle tro hun «kuppet» hovedforhandlingen – og det til tross for at aktor ønsket saken etterforsket videre.
Nå er ikke jeg jurist, som typisk heller ikke meddommere er (de er «folkets representant»), men dette fremstår som en alvorlig svakhet med rettssystemet.
Innvandringskritisk
Så skjer altså følgende: Tiltaltes foreldre, eventuelt medhjelpere, finner fram til i alle fall én av meddommernes Facebookprofil. Her finner de ut at vedkommende i perioden 2013-2019 har ytret seg «innvandringskritisk» en rekke ganger. Det anses som kritisk, i betydningen at vedkommende tolkes som inhabil i saker som har noe med innvandrere å gjøre. Tiltalte er innvandrer, han kom til Norge som 2-åring, men vi får ikke vite noe mer om hans bakgrunn.
Hva som er «innvandringskritisk» kan jo tolkes forskjellig. Hos NRK kan vi se en skjermdump fra Facebook-profilen til meddommeren der det ser ut som han deler en sak (om så, fremkommer ikke opphavet) der det fremkommer at eldre (her Erna på 95 år) tvinges til å bo på et dobbeltrom på sykehjemmet, mens enslige mindreårige asylsøkere tildeles egne rom og betjent bofellesskap til 5.500 kroner døgnet. Om dette er fakta ser ikke ut til å interessere noen, heller ikke rettsvesenet.
En annen post det refereres til er meddommeren «delte med et bilde av en mørkhudet mann hvor det sto», slik NRK uttrykker det, og siterer følgende:
«Gikk amok med kniv og drepte og skadet folk på Oslo-trikken. 19 måneder»
Bildet står ved siden av et bilde av kunstneren Odd Nerdrum med teksten:
«Solgte bildene sine uten å si ifra til staten, 34 måneder», etterfulgt av:
«Del bildet om du mener det er noe alvorlig galt med de norske
strafferammene.»
Meddommerens kommentar til saken: «Gratulerer!!! Igjen!». Med andre ord: Å kritisere straffenivået til ulike hendelser kan altså være «innvandringskritisk», gitt at (minst) en innvandrer er involvert. Det til tross for det faktum at knivmannen på Oslo-trikken var «mørkhudet» på samme måte som Nerdrum er «hvithudet». Men innvandrere er de begge to, Nedrum er født i Sverige.
Rett24 viser til en tredje sak der meddommeren – for fem år siden – klaget over at NRK ikke er nøytrale, ved at kanalen bruker for lite sendetid «til å belyse de store problemene som innvandringen medfører». Nå er det vel ingen hemmelighet at HRS er enig med vedkommende at statskanalen ikke tar mål av seg å formidle de negative konsekvensene av den ikke-bærekraftige innvandringen, heller tvert om, men at rettsvesenet skal tolke det som «innvandringskritisk» i betydningen at man blir inhabil er ikke betryggende.
I alt ble det fremlagt seks skjermdumper fra mannens Facebook-profil som skal referere seg til denne seksårsperioden. Om meddommeren etter 2019 har vært «innvandringskritisk» etter en eller annens tolkning, sier ikke saken noe om. Men det hjelper antakelig ikke, sagt er sagt og spist er spist – og tolket er tolket av «noen».
Det skumle med dette er, hva hvis det var omvendt? Altså at meddommeren, eller andre aktører som har noen overordnet myndighet overfor innvandrere, er innvandringsliberal og har uttrykt en slik holdning i sosiale medier eller andre steder? Er man da inhabil – eller bare «omtenksom og snill»?
Forutinntatt
Til NRK sier advokat Jon Wessel-Aas, leder av Advokatforeningen og ekspert på ytringsfrihet og medierett, følgende om troverdighet:
– Hvis man har ytret seg i sosiale medier på en måte som gjør at man kan fremstå som forutinntatt om noe som vil kunne være avgjørende for hvordan man bedømmer den konkrete saken, vil man derfor kunne anses som inhabil til å dømme i den saken, forklarer Wessel-Aas.
Da får vi regne med – i lys av Justitia, personliggjøring av rettferdighet – at uansett forutinntatthet inkluderes i en slik tolkning, noe det dessverre neppe gjør. Vi kan jo bruke HRS som eksempel. For noen år siden fikk vi en overivrig statsadvokat etter oss. Statsadvokat Ingrid Vormeland Salte hadde fått det for seg at HRS hadde krenket en innvandrerkvinne fordi hun tilfeldigvis var kommet med på et bilde der vi omtalte terrorsikring med bilde av betongklosser foran inngangen på Oslo City. Vi ble anmeldt av kvinnens familie, henlagt av politiet som intet straffbart forhold, men omgjort og beordret ny etterforskning av statsadvokaten. Hva det var å etterforske kan man jo spørre om. Politiet henla på nytt, men statsadvokaten sto på sitt. Denne gangen traff Salte en politibetjent som var villig til å danse etter hennes pipe. Vi ble forelagt forelegg i saken anledning, til sammen 28.000 kroner, noe vi via advokat Eirik Vinje, klaget på, og som statsadvokaten avviste. Vi klaget så til riksadvokaten, som statsadvokat Salte likte så dårlig at hun ikke ønsket at riksadvokaten skulle behandle klagen. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud irettesatte statsadvokat Salte ved å minne henne om hvem som er sjefen til hvem, og vel så viktig: Riksadvokaten oppfatter sakens prinsipielle karakter. Det endte med intet straffbart forhold fra vår side, og noe annet burde vært utenkelig. Men så vidt vi vet er Ingrid Vormeland Salte fortsatt statsadvokat. Kan vi tolke henne som forutinntatt?
Et annet eksempel er det baluba det ble da det kom frem at HRS hadde forslagsrett til nemndmedlemmer til UNE (Utlendingsnemnda, UDIs klageorgan). I årevis har venstresiden hatt et sterkt grep om hvem som skal oppnevnes til ulike organer og utvalg, men da HRS kom inn i bildet ble det særdeles synlig hvem som er forutinntatt. Klassekampen gikk endog så langt at de prøvde seg på et karakterdrap av de foreslåtte fra vår side, totalt uavhengig av hva UNE faktisk måtte mene om våre kandidater.
Lagmannsretten
Når så den overnevnte voldtektsdommen skal opp til ny behandling i tingretten, med nye meddommere, kan man jo spørre seg om det ikke også burde være en ny fagdommer. Hun fremsto ikke bunnsolid i forrige runde.
Når det kommer til den forrige meddommerens Facebook-aktivitet, er imidlertid Borgarting lagrett ikke like bombastisk som spesielt NRK. Ifølge Rett24 skriver Borgarting:
«De aktuelle skjermdumpene fra meddommer As Facebook-profil kan gi grunnlag for å tvile på hans upartiskhet i straffesaken mot B – som altså har utenlandsk opprinnelse. Lagmannsretten peker især på at flere av skjermdumpene har innhold som direkte gjelder innvandrere og deres angitte kriminalitetsmodus. Videre er det ikke tale om enkeltstående innlegg, delinger mv., men det er fremlagt skjermdumper over en lengre tidsperiode fra 2013 til 2019. Lagmannsretten finner imidlertid ikke grunn til å ta stilling til om skjermdumpene, og det de gir uttrykk for, alene gir grunnlag for å konstatere at A er inhabil.
Tingrettsdommerens uttalelse, sammenholdt med de skjermdumper som er framlagt, innebærer etter lagmannsrettens syn at det her foreligger slike særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til meddommer As upartiskhet, slik at han må anses å ha vært inhabil ved behandlingen av saken.»
Forbeholdene lagretten tar er betryggende, for de kunne like gjerne ha kommet til motsatt konklusjon – om det ikke var for tingrettsdommerens uttalelse, som hun altså kom med etter at dommen hadde falt.
Da blir det jo interessant hva den nye tingrettsdommen kommer til – og om meddommerne noen gang har uttalt seg om innvandring, kritisk eller ukritisk. Vi er på en farlig vei, her.