Kort sagt skulle også jeg ønske at Pride var en markering av kjærlighet og inkludering og ikke preget av seksuelt fokus rettet mot barn. Det seksuelle fokuset preger både skeive aktivister og Pride-kritikere, som begge på hver sin ytterkant ikke evner å fatte at barn generelt, til tross sin medfødte seksualitet, gjør seg få tanker om sex rett og slett fordi de er under kjønnsmoden alder. De trenger derfor ikke Foreningen Fris «rosa kompetanse» i barnehage og barneskole, men de tar av samme grunn ikke skade av å se voksne i antrekk andre voksne forbinder med seksuelle handlinger.
Barn er først og fremst barn og har ingen behov verken for Pride, myndighetenes anbefalte samtaler om seksualitet med barn ned i 3-års alder eller motsatsen; påføring av skam og religiøst hat mot homofili. Barn trenger å få være barn. De trenger å vite at det finnes voksne som lever i samkjønnede forhold, men for egen del har de i barneårene ikke behov for seksualopplæring. Barn er nysgjerrige, de spør dersom de lurer på noe, de bør rett og slett ikke påtvinges særlig mange tanker om seksualitet av den enkle grunn at barn ikke har et sexliv slik voksne har.
Hvordan det er å være barn og kunnskapsløs om seksualitet illustreres godt av en av mine døtres venninner. «Emilie» ville aldri leie noen av de andre barna, eller voksne for den saks skyld, fra hun var fem til hun var ni. Da hun ble ni, og igjen, slik hun som lite barn hadde gjort, gjerne leide både venninner og foreldre, fortalte hun ikke hvorfor, men et par år senere kom forklaringen. Hun hadde blitt fortalt om «samleie» i barnehagen, og at når man har samleie kan det bli barn av det. Men Emilie hadde ikke forstått hva samleie besto i, så hun hadde med et fem år gammelt barns forutsetninger tolket ordet å bety «å leie sammen». Hun hadde tenkt at hun såvisst ikke ville ha noe barn, så da sluttet hun å leie.
Seksualisering av barndom
Foreningen FRI, som altså er foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, er en av årsakene til at Pride har blitt en verkebyll. Foreningen er tungt identitetspolitisk og har fått stort gjennomslag i offentlig sektor. På nettsidene til foreningen står det at «Rosa kompetanse tilbyr faglig bistand og undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold til skole- og barnehagesektoren, barnevernet, helse- og sosialsektoren, politi- og påtalemyndighet samt alle deler av arbeidslivet» og at «Rosa kompetanse er organisert som en fagavdeling i FRI og er finansiert av Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging.»
Hvor stort gjennomslag de faktisk har fått, kan man få en ide om når man besøker nettopp Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets nettsider og leser anbefalingene om hvordan man snakker med barn.
Først skriver direktoratet om kjønnsbevissthet:
Ved 2-3 års alder begynner barn å utvikle en følelse av å være gutt eller jente. Denne bevisstheten kalles kjønnsidentitet. Barn i denne alderen begynner å forstå forskjellen mellom gutter og jenter, og kan identifisere seg som det ene eller det andre.
Identiteten vår formes ut fra forventninger fra omgivelsene vi vokser opp i. Vi kan for eksempel tillegges egenskaper basert på kjønn, hudfarge, religion, klær, utdanning og lignende.
De som er født med penis, oppfattes som gutter. De som er født med vagina, oppfattes som jenter. Tradisjonelt tenkes det at alle enten er gutter eller jenter. I dag vet vi at det finnes mange mennesker som ikke føler seg hjemme i rollene som gutt eller jente, og at bildet er mer mangfoldig.
Det er nær sagt det reneste vrøvl at det blant to-tre år gamle barn finnes «mange som ikke føler seg hjemme i rollene som gutt eller jente», og enhver som har arbeidet med barn i denne alderen forstår at påstanden ikke henger på greip. Men så lister direktoratet opp anbefalte samtaler for ulike alderstrinn, og her er det grunn til å stusse enda mer.
Samtaler uegnet for barn
Direktoratet skriver som følger om sine anbefalinger:
Under 4 år:
- Fortell om kroppen og dens funksjoner. Lær barna vanlige ord på kjønnsorganer.
- Forklar forskjellen på jentekropp og guttekropp.
- Fortell at babyer ligger i morens mage og at de kommer ut av skjeden.
- Si at der er lov/ok å ta på og kose med sin egen tiss. Forklar også at man kan gjøre det når man er for seg selv.
- Snakk om grenser. Både personlige og sosiale. Et eksempel kan være at det er vanlig å ha på seg klær når man er ute og at det ikke er lov å ta på tissen til noen uten lov.
- Forklar at barnet bestemmer over egen kropp – og hva det betyr. De kan selv bestemme om de vil gi noen en klem eller ikke.
- Snakk om at hvis noen for eksempel tvinger dem til å ta på egen eller andres tiss, så må de si dette til noen de stoler på. Det er ikke å sladre.
Når barnet er 4-6 år:
- Forklar hvordan kroppen endrer seg etter hvert som man vokser.
- Fortell om hvordan babyer blir til og hvordan de fødes.
- Forklar at man kan kjenne deilige følelser i tissen, at tissen kan bli stiv eller at man kjenner at det kiler. Snakk om at det kan være deilig å ta på seg selv, men at det som oftest er noe man gjør når man er for seg selv.
- Forklar at voksne har sex fordi det er deilig og for å lage barn.
- Snakk om forelskelse og kjærlighet.
- Fortell litt om kjønnsidentitet, legning og ulike måter man kan være familie på.
- Snakk om seksuelle overgrep og at dette kan skje selv om det er en voksen eller ungdom som man kjenner og stoler på. Fortell barnet hvem de kan snakke med hvis noe slik skulle skje.
Disse anbefalingene rettes altså mot barnehagebarn. Det er bekymringsfullt fordi barn i denne alderen ikke er i stand til å tolke informasjonen. Nylig belyste vi et svært godt opprop fra en rekke psykologspesialister og psykologer som nettopp advarte mot å skremme barn. «Vanlig familieliv kan brått få alvorlige og skremmende undertoner» og «det er problematisk at barn i 5–6-årsalder skal lære om overgrep før de har fått tid til å bli kjent med egen og andres kropp på en naturlig måte», skrev de – med rette.
Skadelig indoktrinering
I den grad barn har behov for Pride og bevissthet om forskjellige familier, må det utelukkende handle om behovet for å vite, slik også Høyre-leder Erna Solberg vektla i VG i går;
– At barn vokser opp med foreldre av samme kjønn er i dag vanlig og heldigvis blitt endel av vårt samfunn.
At hun videre uttalte at det var «ekstremt trist» at Barne-Pride i Bergen ble avlyst av arrangør Redd Barna, er derimot tøysete. Barna trenger ikke sitt eget Pride, og i den grad det var noe trist ved avlysningen må det heller være at Redd Barna lager en hype og ikke følger Politiets anbefalinger om å la arrangementet gå av stabelen som planlagt. Politiet vurderte det ikke å være noen grunn til å avlyse.
Og det er nettopp det massive trykket mot barn som skaper misnøye. Høyre-politiker Simen Sandelien skrev i går følgende på sin Facebook-side:
Da er vi i gang igjen. Nok en gang er det markering av Pride som skal prege det offentlige rom i en hel måned. Det flagges overalt, inkludert fra kirkebygg (jf. bilde).
Næringsvirksomheter og politiske partier endrer logoer. Det er vanskelig å komme unna, og det er rett og slett dårlig gjort mot alle de som ikke liker denne regnbuesymbolikken.
For meg symboliserer flagget skadelig indoktrinering av barn. For meg symboliserer regnbuen en radikal kjønnsideologi som jeg er sterk motstander av. For meg symboliserer det et angrep på kvinners rettigheter. For meg symboliserer det et krakilsk angrep på normer som veldig mange setter stor pris på og som bidrar til opplevelse av sosial trygghet for mange i vårt samfunn.
Jeg markerer derfor ikke Pride og jeg synes den måneden vi går inn i blir mer og mer ubehagelig.
Det betyr selvfølgelig ikke at jeg har problemer med å ta avstand fra vold og terror mot homofile. Det betyr heller ikke at jeg legger meg opp i andres kjærlighet eller hva de gjør frivillig på sitt eget soverom.
Det betyr bare at jeg mener alt dette tilhører privatlivets sfære og at det ikke trenger å være gjenstand for en diger offentlig feiring.
Jeg tror faktisk også at folks toleranse for alternative former for kjærlighet vil være lettere å opprettholde hvis denne markeringen holdes mer lavmælt. Dagens omfattende Pride-markering oppleves splittende på en måte som risikerer å skape unødvendig antipati rettet mot skeive heller enn å hjelpe deres sak.
Sandelien har gode poenger, og for egen del tenker jeg også at aktivistiske ressurspersoner som dundrer løs på systemet ødelegger langt mer enn de reparerer for sårbare seksuelle minoriteter. Siste års transdebatter, kjønnsaktivisme og Foreningen FRIs aktive samarbeid med avskiltede Benestad, aktivististisk henvisning til lege som har fjernet brystene på psykisk syke mindreårige og et press om å skjære i unge kropper beskytter de mest ytterliggående, oppmerksomhetssøkende voksne. Dette er aktivisme som potensielt ødelegger unge mennesker for livstid, og det er all grunn til å reagere.
På samme tid er det svært viktige og høyst nødvendige sider ved Pride.
Sydende hat
I går kveld fikk jeg en melding om en hendelse ved Fjell skole i Drammen. Henvendelsen var anonym, men jeg har fått den bekreftet av en annen ansatt ved den innvandrertette skolen. Til informasjon er rektor kontaktet, men vi har foreløpig ikke fått noe svar.
På onsdag var det pridemarkeringer på skolene i Drammen kommune.
X arbeider på Fjell skole hvor flesteparten av elevene har muslimske røtter.
På Fjell har det siden 90-tallet vært sterkt fokus på mangfold og respekt.
Da er det trist å høre om dagens følgende triste hendelse som her gjengis.
PRIDEMARKERING FJELL SKOLE:
Fjell skole hadde onsdag heist prideflagget da elevene kom på skolen kl 0830.
Etter et par minutter rev første pulje av muslimske elever – på ca 10-12 år flagget ned – fordi det er haram. Det hadde de blitt fortalt hjemme og i moskeen. Ansatte på skolen avverget da at flagget ble revet i stykker.
Skolen forsøkte igjen å heise flagget kl 0930 uten flaggvakt, men da ble igjen flagget fjernet av elever.
Etter dette heiste skolen igjen flagget, men da med flaggvakt av lærer.
Da flaggvakten gikk inn til sin klasse etter friminuttet – ca kl 0940 – ble flagget dratt ned av 6.trinns elever, tråkket på og elevene prøvde å rive flagget i stykker fordi det er haram.
Trinsen på flaggstangen ble revet ned og ødelagt da elevene rev flagget og flaggsnora ned i sinne.
Flere elever har ifølge lærere på Fjell skole blitt holdt hjemme onsdag pga pridemarkeringen i og med da at dette er haram.
Flere ansatte har etter hendelsen bedt administrasjonen på skolen om at de må gå videre med denne uakseptable oppførselen utført av elevene.
Tanker rundt hendelsen:
Hvor er moskeene som absolutt bør arbeide med barns/foreldres noe utgåtte holdninger og atferd, hvordan arbeider moskeene for å forhindre denne farlige atferden – da spesielt med tanke på terrorangrepet i Oslo i fjor? Hvilke intensjoner har alle tiltakene som tilføres Fjell bydel da med tanke på mangfoldstanken/respekt/menneskerettigheter? Hvor er resultatene av integreringstiltak som kommunen gjennom år har pøst inn i bydelen? Hvor er respekten og mangfoldet når det går en annen vei enn i medvind for den muslimske gruppen som på onsdag dessverre markerte seg på en helt forkastelig måte!
Hvordan var dagen for de elevene som føler tilhørighet til det som pride er med på å markere? Hvordan føler de seg når de ser hva en religiøs gruppe tør å utføre på en skole hvor trygghet og mangfold skal være en selvfølge? Hva med ansatte på skolen som lever i forhold med likekjønnede? Er det sånn vi vil ha det i landet vårt i 2023?
Spørsmålene som stilles er definitivt gode og svært relevante. Og mitt svar er nei, slik vil vi ikke ha det. Det skal være trygt å tilhøre en seksuell minoritet. Per i dag er det ikke trygt, det er farlig. Det er så farlig at det er med livet som innsats, noe fjorårets islamske terrorangrep vitner om.
Ta en bolle
Det er behov for å stå opp for de skeive i møte med hat, og på samme tid skjerme barn for indoktrinering de ikke har godt av. Hvordan en slik balanse kan gjennomføres er vanskelig å si, men jeg fristes til å be både Foreningen FRI og de ivrigste Pride-kritikerne ta seg en bolle og hver på sin kant roe ned det seksuelle fokuset på barn. De langt fleste som går i Pride-toget gjør det av solidaritet og kjærlighet til sine kjære.
Tematikken er betent, men jeg avslutter likevel med noen ord jeg skrev på min egen Facebook-side på samme tid i fjor:
De siste dagene har det versert et bilde på fb av en mann i BDSM-antrekk fra et Pride-tog et tidligere år. Mange skriver veldig bastant om dette og framstiller hele Pride som et sexshow. Det er det ikke. Når det er sagt:
Unger tar ikke skade på sjelen av å se voksne folk krabbe med rompa bar, iført lær, strass, halsbånd og kobbel. Unger er helt greie sånn, de tåler karnevalsklubb like mye i offentlighet som i barnehagen. Barn er ikke i stand til å se eller analysere det absurde og smått stakkarslige i å framstille BDSM eller andre fetisher som et uttrykk for skeiv legning, de er ikke i stand til å forstå seksuelle referanser. Her tar mange konservative helt klokkeklart feil. Nakenhet, karneval og vulgariteter er ikke farlig for barn å se. Heldigvis. Er du i tvil om påstanden er korrekt kan du se til samfunn der tildekking og tabuisering av seksualitet er normen.Tenk om igjen.
Det barn derimot tar skade av – på sjelen – er voksne mennesker som i misforstått bekymring gir dem grunn til å tro at de ikke tilhører sitt eget kjønn dersom de føler seg annerledes. I det hele tatt er den offentlige pedagogiske bekymringen en hemsko for barns psykiske helse. Hvordan føler du deg selv når noen ser på deg med bekymret blikk? Kom ikke og si at du føler deg “sett”, du føler det er noe i veien med deg. Det gjør unger også. Slutt med det. Smil, gi en klem og si gjerne “jeg er glad i deg, det ordner seg”, men legg vekk det ekle bekymringstrynet. Skal man forklare bekymringstrynet med Pride-månedens seksuelle referanser er “onani” svært nærliggende. Ingen andre enn den “bekymrede” selv føler velvære av det trynet.