Knapt et halvt døgn etter å ha hatt en «riktig god feiring av id al-adha» i den ytterliggående moskeen Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat, er Støre ute med litt ekstra støtte til det han åpenbart mener er en hardt prøvet minoritet.
Uttalelsen om at koranbrenning er hatprat kom etter en erkjennelse av at koranbrenning ikke er i strid med norsk lov, men at han personlig tar sterk avstand.
Så kan man jo lure på hvor «personlig» man kan være i kraft av å være leder for landets sittende regjering, i en pressekonferanse som holdes nettopp i kraft av det mandatet. Det kan selvsagt Støre ikke være, han uttaler seg som statsminister, og særlig betryggende er det ikke.
Gårdagens besøk blant alle de konservative muslimske mennene presenterte Støre selv slik på sin Facebook-side. Selvsagt ikke et pip om at Jamaat-moskeen ledes av skandale-imamen Nehmat Ali Shah.
For å friske opp hukommelsen kan vi nevne at lederen for denne moskeen har en rimelig sjokkerende merittliste. Verdiene til Nehmat Ali Shah har vi belyst i en rekke saker, men en god oppsummering av dem kan klippes fra denne saken, for han har selv avslørt sitt lite hyggelige verdisett en rekke ganger.
Først i 2002 med sine befalinger til norskpakistanske Jeanette, oppfanget ved bruk av skjult mikrofon: Ikke-muslimer er som dyr.
Neste akt: Knivstikking og balltre under fredagsbønn i 2006. Seks personer skadet. Også knivstikking på utsiden av moskeen samme dag. En av de involverte var Ap-politikeren Khalid Mahmoud.
Tredje akt 2007: Utenriksminister Jonas Gahr Støre på stemmefiske i Ali Shahs moské: Vi «alle sammen tilhører et fellesskap».
Fjerde akt: Den evige jøde. Hitler drepte jødene fordi «de er urolige folk i verden», og islam bakvaskes i mediene «fordi mediene har jødisk bakgrunn». Signert imam Ali Shah og styreleder fra samme Punjab, Ghulam Sarwar.
Femte akt: Mer vold. Ali Shah knivangripes av en av sine såkalte egne.
Sjette akt: Samme Ali Shah var vert for kulturminister Widvey i oktober i fjor da Regjeringen inviterte til dialog med mediene på slep.
Syvende akt: I 1998 giftet Ali Shah bort sin 19 år gamle datter til en mann i Pakistan, imam Syed Farasat Ali Bukhari, nevøen til Shah, som dermed fikk familieetablering med henne i Norge. Denne mannen er ikke hvem som helst. Det var han som i 2011 ble avslørt av eget videoopptak på urdu, der han forteller forsamlingen hva islam sier om muslimer som ikke faster under ramadan: De skal halshugges. Det var HRS som avdekket dette, og vi ga saken til NRK.
Men Støre hadde altså en hyggelig ettermiddag, før det var klart for en ny dag – og ny kos med stemmekveget, denne gang under regjeringens halvårlige oppsummerende pressekonferanse.
Forstår ikke loven
Mens vi tidligere denne uken har blitt belært av Antirasistisk senter i at det er rasistisk å si «vi er i Norge», belærer Støre det frammøtte pressekorpset i de gode verdiene han forfekter. At de er i strid med norsk lov bryr ham tilsynelatende ikke, der logikken er til forveksling lik den logikken som framsettes av ARS. Nordmenn er rasistiske og hatefulle.
En som ikke ble videre imponert over statsministerens uttalelse er Høyres Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand. På Facebook kommenterer han Støres uttalelser, med referanse til VG, på denne måten:
Når Farahmand skriver at Støre ikke ser ut til å forstå norsk lov, har han unektelig rett. Som Høyre-politikeren påpeker er det umulig at koranbrenning kan være lovlig og ulovlig på samme tid. Og ikke bare kastet Støre Vebjørn Selbekk under bussen da karikaturstriden pågikk i 2006, han gikk lenger enn som så.
Daværende utenriksminister Støre uttalte til CNN at«ekstremister på begge sider» måtte ta ansvar for volden som fulgte av Muhammed-karikaturene, og la dermed et delansvar på alle som hadde trykket tegningene. I 2006 sendte Støre fra UD talepunkter til norske ambassader, blant annet i Midtøsten og Pakistan, med et budskap fra regjeringen: «Jeg beklager at trykkingen av karikaturtegningene av Profeten Mohammad i det norske bladet Magazinet har skapt uro i muslimske miljøer.»
At det ikke var et stolt øyeblikk for ytringsfriheten er en underdrivelse, men Støre selv framholdt i 2015 at hans egen feighet avverget vold på norsk jord. I et intervju med Dagens Næringsliv påsto vår statsminister følgende:
– Det er et skjønn hva man oppfatter som en krenkelse. Jeg har aldri sett det som et mål at når jeg ytrer sterke meninger – at de først begynner å telle når de krenker. Men det ansvaret må vi ta som enkeltmennesker når vi uttrykker oss i diskusjoner og som redaktører må ta det når de velger hva de trykker.
I det samme intervjuet framholdt han at det ikke «er viktig å stå opp for retten til å bedrive blasfemi», noe han forøvrig har Ap-velgerne i ryggen på. Vi kan med forferdelse minnes at bare 22 prosent av dem mener det skal være lov å brenne religiøse symboler, altså koranen. Holdningen er at slikt er for slemt og for krenkende, og at det er rimelig å «ta ansvar» ved å forby det.
Det triste er at politiet dessverre ser ut til å ha latt seg inspirere av dette ryggesløse pjattet. Mens Farahmand viser til politiet og den beskrivelsen de gir av hatkriminalitet, er det verdt å ta et blikk på mer enn som så.
Politiet forbød koranbrenning
Vi må spole tilbake til 7. januar i år, da politiet la ned forbud mot å brenne koranen. Vi skrev som følger:
7. februar 2023 ble en skjellsettende merkedag for Norge. I Debatten kom det nemlig tydelig frem at vi har gitt avkall på ytringsfriheten. Det er potensiell vold fra muslimsk hold som fikk oss ned på knærne. Oss, det vil si politi og PST, muligens også med føringer fra politisk ledelse i Utenriks- og Justisdepartementet (UD og JD).
Det var PST som endelig la kortene på bordet. Som kjent hadde Oslopolitiet gitt klarsignal til en Sian-demonstrasjon foran den tyrkiske ambassaden onsdag i forrige uke. Dagen etter ble tillatelsen trukket tilbake – uten at vi borgere fikk videre innsyn i hvorfor dette skjedde. Da hadde det i mellomtiden vært møte mellom PST, UD, JD og Oslopolitiet angående koranbrenning.
I går kveld feide imidlertid PST ved fungerende leder, Hedvig Moe, all tvil og alle spekulasjoner til side. Demonstrasjonen ble stoppet grunnet potensielle terrorangrep mot Norge og norske interesser fra al-Qaida og IS. Moe forteller dette fra møtet med Oslopolitiet og politisk ledelse som førte til at demonstrasjonen ble avlyst:
Vi ga et innspill om at i lys av hendelser i utlandet kan Norge bli et mer aktuelt terrormål for ISIL og Al Qaida. Vi mente dette var viktig å formidle til politiet. Vi tenkte at vi ser likhetstrekk med karikaturstriden. Nå oppfatter vi at Sverige nærmer seg en liknende situasjon som karikaturstriden i 2005 der Danmark var et legitimt terrormål.
Moe sa også dette: «Vi mente det var riktig å gi politiet et øyeblikksbilde.»
Enhver som så Debatten i NRK den gang, vil ha registrert at politiet utelot å møte, men de vil også ha registrert at norsk lov er klokkeklar på forbud mot forhåndssensur av ytringer.
Politiets rolle under demonstrasjoner er å ivareta ro, orden og sikkerhet, og politiet skal etter beste evne legge til rette for at alle skal kunne ytre seg innenfor trygge rammer. Politiets egen instruks er klar på at politiet ikke kan avslå demonstrasjoner selv om det er framsatt trusler mot demonstrantene.
Tilsynelatende er politiet selv – i alle fall de administrativt ansvarlige sådanne – like ryggløse som Støre var i dagens pressekonferanse.
Ytringsfrihet eller ansvar for andres følelser?
Informasjonsvideoen politiet har laget kan du se her, og den er i sannhet et underlig skue. Videoen synes hovedsakelig å være rettet mot muslimer i Norge, og anerkjennelsen av opplevde krenkelser er i aller høyeste grad tilstede. Mens overskriften lyder «Ytringsfriheten står veldig sterkt i Norge, og den er helt sentral for demokratiet og for rettsstaten», blir man definitivt i stuss når man hører besvarelsen av sju sentrale spørsmål om ytringsfrihet og demonstrasjoner.
1: Hvorfor tillater politiet at noen brenner religiøse bøker på gata?
– Det er et godt spørsmål, for vi vet at dette oppleves sårende og provoserende av mange. Grunnen til at dette ikke er forbudt er fordi bestemmelsen om hatefulle ytringer, den verner personer og ikke for eksempel institusjoner, nasjoner og religioner.
2: Hvorfor får grupper med krenkende budskap lov til å demonstrere?
– Jo, årsaken til det er at ytringsfriheten står så sterkt i Norge at vi også må tillate og beskytte ytringer som er provoserende, krenkende og i strid med det folk flest mener.
Det levnes liten tvil om at «religiøse bøker» er en omskrivning av «koraner», for ingen vil vel hevde at det første spørsmålet norske borgere vil stille vedrørende ytringsfrihet omhandler retten til å brenne bibelen. Ei heller opplever den jevne nordmann å bli så overveldet av «sårende og provoserende» følelser at man ikke klarer å unnlate å gå til fysisk angrep på noen som ytrer seg.
Det både politi og statsminister burde sagt om koranbrenning er det åpenbare: «Du har ingen lovbeskyttelse mot å føle krenkelse. Dine såre følelser er ganske enkelt dine egne, og dersom du er uenig i det som ytres, kan du vise det ved selv å gå til fredelig motdemonstrasjon. I Norge klarer vi dette helt utmerket, vi møter ord med ord, og klarer du ikke det blir du innbrakt av politiet.» De kunne brukt demonstrasjon 9. november 1991 på Youngstorget mot Arne Myrdal og Folkebevegelsen mot innvandring som eksempel.
I stedet har vi altså en statsminister som i fullt alvor mener at det er klokt å formidle sin egen lovtolkning, der koranbrenning er hatkriminalitet. Det er all grunn til å stille seg bak Mahmoud Farahmands betraktninger. Ytringsfrihet er ikke kriminelt, i alle fall ikke ennå, selv ikke om landet ledes av en politiker som gjerne skulle se at det var sånn det var.
Vi kan jo også legge til advokat Eirik Vinjes betraktning på tråden hos Farahmand:
At noe er kriminelt betyr at det er straffbart etter loven.
Støre uttaler seg, som så ofte før, på en måte der han prøver å ri to hester i motsatt retning.
Men man må kunne forvente at en statsminister med akademisk utdannelse ikke uttaler seg direkte selvmotsigende i to setninger på rad. Og tilsynelatende uten forståelse for enkle begreper.