Innrømmelsen om ansvar lyder mer enn hult fra Socialdemokraternas Ardalan Shekarabi, som er nestleder i Riksdagens Justiskomité. Man skal ikke ha fulgt veldig godt med på Sveriges innvandringspolitikk for å skjønne at sosialdemokratene og deres samarbeidspartier på venstresiden har beredt grunnen for dagens situasjon.
De seneste ukene har oppvåkningen i Sverige virkelig begynt. Bare de siste ukene har flere alvorlige kriminalitetshendelser rammet Stockholm, blant annet har tre barn blitt skutt og drept og det har vært en rekke eksplosjoner.
Eksepsjonelt alvorlig
Justisminister Gunnar Strömmer (Moderaterna) kaller situasjonen «eksepsjonelt alvorlig», og har i dag invitert de øvrige partiene til et møte. Det gjør han etter at regjeringen har sagt nei til et forslag om å sette ned en krisekommisjon, slik politiet har utttrykt ønske om. Men det er fullt forståelig å si nei til en slik kommisjon, for hva mer er det å utrede? Hvorfor skal de dresskledde herrer og damer i høye hæler (igjen) sitte å diskutere hvordan realitetene på gatene er, for så å bortforklare så godt en kan via utenforskap, fattigdom, sosioøkonomiske faktorer og alt annet som de samme vet virkelig ikke har gjort situasjonen noe bedre.
Faktisk tvert om. Kjeltringer lever og har levd herrens glade dager i Sverige. Myndighetenes pizza og boller er blitt møtt med råere kriminalitet og enda mer effektiv rekruttering av barn og unge. For de kriminelle har klart å endret den svenske kriminalitetskulturene til hjemlandets koder: Å drepe gir deg autoritet og ansiennitet i de kriminelle miljøene. Du får makt og fryktes. Her skremmes ingen av svenskenes straffereaksjoner, særlig ikke hvis du er under 18 år. Derfor er det da også mer og mer attraktivt å bli en så fryktet kriminell som mulig før en når myndighetsalder.
Når situasjonen er «eksepsjonelt alvorlig» vil det også kreve eksepsjonelle tiltak. Er Sverige klar for det?
Paradigmeskifte
Da kommer altså sosialdemokratene med kravet om et «paradigmeskifte», men en må nesten le av hva de legger i et slik skifte. Kort fortalt; send mer penger, ikke minst til «forebygging».
Justiskomiteens nestleder Ardalan Shekarabi (S) beklager statsrådens avvisning av krisekommisjonen og krever nå at regjeringen varsler økte tilskudd til kommunene for 2024.
– Vårt krav fra Gunnar Strömmer og regjeringen er at de gir beskjed – før midtsommer – til kommunene om penger for 2024. Ellers risikerer vi å miste ekstra feltassistenter, støttepersonale i skolen, og andre som er direkte involvert i arbeidet med peke på unge mennesker som er på gli og stoppe nyrekruttering, sier den tidligere trygdeministeren og fortsetter:
– Det må også til et perspektivskifte. Regjeringen er veldig reaktiv, men fokuserer på når forbrytelsene er begått. Målet vårt må være å stoppe forbrytelser fra å bli begått, å stoppe skyting på forhånd, sier han til Expressen.
Ja, for dette har jo ikke svenskenes prøvd før, og du verden hvor vellykket det har vært. Ideen med å pøse på med mer penger og tro at det vil løse seg, er like håpløst som det alltid har vært. Problemet er ikke penger, problemet er kultur, importert voldskultur som sitter i hjemmets fire vegger.
Det eneste problemet knyttet til penger, er at Sverige både bruker og taper enorme summer på den ikke-bærekraftige innvandringen. Når man ikke vil innse det, er det ytterst pinlig at opposisjonspartiene presser regjeringen på noe som er nytteløst.
Selvkritisk
Kritikerne mener det er tidligere sosialdemokratiske regjeringer som har satt Sverige i den situasjonen vi nå befinner oss i. Hvordan ser du på regjeringens muligheter til å snu trenden, når bordet var dekket slik det var? spør Expressen, og svaret fra Shekarabi er mildt sagt ubetalelig:
– Vi skal være selvkritiske, hele samfunnet skal være selvkritiske. Det sier seg selv, vi har også ansvar for å ha havnet der vi er. Derfor må vi droppe all form for prestisje, være selvkritiske og gjøre det rette nå, sier han og fortsetter:
– Jeg ber Gunnar Strömmer droppe sin prestisje. Vi ønsker at regjeringen skal lykkes – for vi lever også i dette samfunnet. Vi er forberedt på å støtte regjeringen. Vi er ikke i kakekastingsmodus. Det er en skikkelig nasjonal krise og det er barna som rammes hardest.
Det var her reportasjen i Expressen burde startet, gitt nasjonal krise. Vær så selvkritisk, og fortell hva landet har gjort feil? Og ikke minst: hva er det riktige å gjøre nå? Sverige bør innse at det de har satt i gang, dertil som ledende i Europa, er irreversibelt, og det selv om man tar de mest uspiselig grep, som å sette inn Forsvaret, starter repatriering og stopper pengestrømmene i form av trygder og sosiale stønader for å tvinge folk inn på arbeidsmarkedet.
Sannheten er nok at det må bli enda verre før det kanskje blir en lysning. Uansett vil ikke Sverige klare det alene, det må ha med seg EU og nabolandene. Det i seg selv lover ikke godt.