Drap og eksplosjoner er med tiden blitt så alminnelige i vårt naboland at det er nær umulig å skrive om enkelthendelser og samtidig forvente at det skaper oppstandelse, langt mindre interesse. Det er den nye hverdagen, der svenske drapstall og tall over skyteepisoder er på linje med land vi ellers sammenlikner oss med.
Allerede i februar i år gikk det mot ny rekord. Frem til 21. februar i år gikk det av 23 bomber rundt om i landet. Dette var mer enn en dobling sammenliknet med samme periode i fjor, men verre skulle det altså bli.
Det svenske politiets oppdaterte statistikk viser at den grove, gjengrelaterte volden er eksplosiv, både rent bokstavelig og i forekomst.
Hele 52 av totalt 144 skyteepisoder har skjedd i Stockholm, noe som innebærer at det skytes med skarpt i den svenske hovedstaden hver tredje dag. Dersom politiet ikke hadde klart å avverge bombeangrep, ville de nasjonale bombetallene vært enda høyere enn de nasjonale tallene for skytinger. Statistikken viser ikke bare at 73 bomber er detonert i Sverige så langt i år, men også at antallet planlagte bombinger er urovekkende høyt.
Aldri vært mer alvorlig
Tidligere i dag ble SDs tilleggsdirektiv mot gjenganger-kriminalitet lansert, men statistikken fra det svenske politiet viser at utredning av muligheten for å sette grovt kriminelle på forvaring uten tidsfrist neppe er nok for å forhindre en politisk villet utvikling i Sverige.
TV2 hentet tidligere i år inn Gunnar Appelgren, politiinspektør som i mer enn 30 år har jobbet med organisert kriminalitet i Sverige. Aldri før har situasjonen vært så dyster som nå, mente han.
– Situasjonen er ekstremt alvorlig på mange måter. Selvsagt fordi mange drepes, og fordi mange som ikke engang er involvert i konfliktene, blir skadd, sa Appelgren.
– Aller mest alvorlig er likevel skadene på lang sikt, fordi samfunnet vårt mister tilliten til politiet.
Ifølge Appelgren pågriper svensk politi nå rekordmange, og beslag av våpen har heller aldri vært større. Men hva hjelper det? Ikke stort, ifølge Appelgren, fordi gjengene hele tiden fylles på med av nye unge kriminelle.
For å forstå dette bildet, mener Appelgren man må peke på trekk i samfunnet for øvrig. Det er her såkalte «influensere» kommer inn:
For eksempel mener han at influensere har blitt en stor del av de kriminelle miljøene, der videoer av grov vold og skyting florerer på sosiale medier.
– Det er gutter som vokser opp og synes vold er noe spennende og heftig. De vil skape seg et navn og vise at de er verre og tøffere enn andre. Noen av disse guttene forteller oss at de uansett ikke vil bli mer enn 25 år gamle, så de kjører på og gjør hva de vil akkurat nå, sa han.
Ikke før har sjokket over en enkelt hendelse – skyting, eksplosjon, drap – lagt seg, så skjer den neste. Ofte flere på en dag, og samtidig sprer volden seg ikke bare geografisk, men også i ulike samfunnslag og -institusjoner. Da svenske myndigheters felles situasjonsbilde om organisert kriminalitet ble presentert for tre dager siden, var en av konklusjonene i rapporten at økonomisk kriminalitet blir et stadig viktigere element innen organisert kriminalitet.
Sikkerhetspolitiet har tidligere slått fast at det er sammenhenger mellom alvorlig organisert kriminalitet og voldelig ekstremisme og terrorisme. Eksempler på slike sammenhenger er økonomisk kriminalitet som hvitvasking og terrorfinansiering.
Det er liten tvil om at Appelgren har rett når han fastslår at svenskene aldri tidligere har stått i noen mer alvorlig situasjon enn den eksisterende i møte med grov kriminalitet, spredd fra skyteepisoder på bakken helt inn til infiltrering og organisert økonomisk kriminalitet begått av de samme innvandrede bakmennene.