Er det en tilfeldighet at venstreorienterte demonstrasjoner til tider utvikler seg til voldelige opptøyer og hærverk, som sommeren 2020, da Black Lives Matter rystet USA?
En ny studie kommer med en del av svaret. Professor i psykologi, Alex Bertrams, har sammen med sin kollega, post. dok. Ann Krispenz, Universitetet i Bern, undersøkt hva som driver aktivister på venstresiden når de for eksempel deltar i demonstrasjoner for venstreorienterte bevegelser. Er der eventuelt noen sammenheng mellom personlighetsforstyrrelser og politisk aktivisme?
– Vår studie viser at venstreorienterte aktivister ikke alltid er motivert av idealisme eller engasjement for sosial rettferdighet. Dette var en stor overraskelse for oss, fordi folk fra den ytterste venstrefløy sier at de gjør det for de svake, for rettferdighet og så videre. Men det stemmer faktisk ikke alltid, hvis man dykker ned i tallene. Mange gjør det først og fremst for sin egen skyld, sier Bertrams.
Mørkt-ego-mekanisme-prinsipp
I undersøkelsene, det er to av dem, publisert i tidsskriftet Current Psychology, har de kartlagt den psykologiske profilen til flere hundre amerikanske venstreorienterte aktivister via nettbaserte spørreskjemaer.
De har kommet frem til at aktivister på den ytterste venstrefløyen med autoritære prinsipper ofte har destruktive personlighetstrekk. Ifølge Krispenz og Bertrams er venstreekstremisme assosiert med giftige, psykopatiske tendenser og narsissisme.
Dette har forskerne laget et nytt begrep for, «dark-ego-mechanism-principle».
– Vi finner uttrykket dekkende for det som ifølge vår undersøkelse motiverer en del av aktivistene på venstresiden, er nemlig deres ego. Og det er i særdeleshet den mørke siden av deres ego i form av en triade av psykopati, narsissisme og aggresjon, hevder Krispenz.
Moralsk overlegenhet
De viser til at størstedelen av den eksisterende forskningen på området er fokusert på individer med høyreorienterte holdninger, og at man finner mange av de samme psykologiske trekkene blant aktivistene på ytre høyre. Men skjevheten i forskningen gjør at man mangler forståelse for de psykologiske mekanismene blant folk som støtter venstreorienterte bevegelser, fastslår Krispenz og Bertrams.
– Ekstremisme kan finnes på begge sider av det politiske spekteret, men på venstresiden er det særlig forbundet med støtte til progressive moralske verdier, sensur av avvikende synspunkter og anti-hierarkisk aggresjon, sier Krispenz.
Undersøkelsen avdekker at venstreekstremister er mer tilbøyelig enn gjennomsnittet til å utnytte andre for egen vinning, mangler empati, er arrogante, føler seg overlegne og utviser manipulerende atferd. Samtidig har de ofte antidemokratiske holdninger. For eksempel går de ikke av veien for å undertrykke ytringsfriheten, for eksempel i utdanningsinstitusjoner, og til og med slutte seg til voldsbruk for å nå sine egne politiske mål, sier forskerne.
Alle som har vært i nærkontakt med aktivister på ytterste venstre, slik som HRS har slåss med i mange år, kjenner igjen disse trekkene. Ett moment som kunne vært uttrykt enda klarere er at de kan lyve så det renner av dem, fordi de vet at de har mange meningsfeller i mediene (og politikken). Derfor vil få, om noen, etterprøve deres påstander.
Samtidig er det viktig å understreke at ikke alle aktivister lider av destruktive personlighetstrekk, slik som Krispenz og Bertrams gjør, men der de viser til at disse typene ofte tiltrekkes av venstresidens agenda og demonstrasjoner.
– Spesielt visse former for venstreorientert aktivisme kan gi dem muligheten til å vise sin påståtte moralske overlegenhet, sier Bertrams, og peker på bevegelser som for eksempel Metoo og Black Lives Matter.
Forevige konflikten
Det som er mest overraskende for forskerne er at venstreorienterte aktivister med disse personlighetstrekkene slett ikke er motivert av selve saken. De kunne like gjerne være engasjert i en hvilken som helst annen bevegelse eller organisasjon, som vil gi dem samme mulighet til å uttrykke sine mørke personlighetstrekk, sier de. Derfor advarer de nå venstrefløyen, som i deres øyne burde ha bedre oversikt over de mulige fallgruvene.
– Metoo, lgbt, Black Lives Matter og andre lignende venstreorienterte bevegelser blir infiltrert av disse typene, ifølge vår forskning. Derfor, selv i denne typen organisasjoner, bør man være mer oppmerksom på hvordan ekstremister med mørke personlighetstrekk kaprer bevegelsen innenfra og potensielt undergraver den politiske agendaen, sier Bertrams.
Ifølge forskerne vil ikke disse typene i det hele tatt være interessert i rimelige løsninger på de politiske problemene som er omdreiningspunktet for de aktuelle bevegelsene. De vil heller forevige konflikten slik at de kan opprettholde sin posisjon og muligheten til å tilfredsstille egoet sitt. Det er med andre ords det mørke egoets scene som kan bli tatt fra dem.
Da sier det seg selv at de ødelegger for dem som faktisk kjemper for saken og ikke viser destruktive personlighetstrekk eller har voldelige tendenser, slik Krispenz viser til. Derfor bør venstresiden være på vakt overfor undersøkelsens funn.
– Venstrefløyen, i motsetning til høyrefløyen, mangler et oppgjør med ekstremister som støtter voldelige metoder og har antidemokratiske holdninger. Moderate venstrefolk lukker altfor ofte øynene og aksepterer når ekstremister, under påskudd av å tjene «en høyere sak», kaster stein mot politiet. Offentligheten bør også forholde seg mer kritisk til talspersonene fra organisasjonene som hevder moralsk overlegenhet. Ofte vil de faktisk være mennesker med mørke personlighetstrekk, sier Bertrams.
Det er vel å anta at denne undersøkelsen ikke vil bli omtalt i norske medier.