I går omtalte vi OIC, denne sammenslutningen av muslimske land, der vi påpekte dobbeltmoralen og hykleriet fra denne organisasjonen – som politiske ledere i Vesten heller burde konfrontere enn å frykte. Samtidig har den danske folketingspolitikerene Henrik Dahl (LA) gjort seg noen tanker om OIC, og han gjør det med et presist fokus på vestlige verdier. Dahls tekst er publisert i danske Jyllands-Posten og gjengitt her med hans tillatelse. Oversatt fra dansk av Rita Karlsen.
***
Debatten om – la oss være ærlige – å gjeninnføre blasfemiparagrafen har minst to aspekter som har svært lite med hverandre å gjøre.
Det minste problemet er at et flertall i Folketinget ønsker å komme tilbake til rettstilstanden før 2017. En av begrunnelsene som ble benyttet som argument for å avskaffe den gamle blasfemiparagrafen var at den likevel ikke ble brukt. Sånn sett – ble det sagt for seks år siden – var det ikke mye mer enn en regeljustering da paragrafen ble strøket. Altså en del av den pågående og nødvendige oppryddingen av gamle sovende paragrafer.
Likevel var det mange politiske talspersoner som ikke kunne dy seg og holdt svulstige taler om frihet og idealer – som man aldri skulle gå på kompromiss med.
Det elendige ved en svulstig tale, er ikke temaet. Det er at den er svulstig. Nå kan venstreorienterte med forkjærlighet for panegyriske taler og tidligere LA-ere med samme tilbøyeligheter, ete i seg sin oppstyltede retorikk. Det har de i og for seg godt av. Jeg håper de har lært noe om bruken av tomme og svulstige fraser – skjønt jeg oppriktig tviler.
Et mye større problem er at den danske regjeringen helt åpenlyst aksepterer at en sammenslutning av udemokratiske og dobbeltmoralske land blander seg inn i Danmarks indre anliggende.
«Å blande seg inn i indre anliggende» er det tetteste innen diplomatiet hvor man kan komme til å si «luk røven» (hold kjeft, red). Og hvis det noe OIC-landene, og deres venner i Russland og Kina er gode på, så er det å be enhver som snakker om antisemittisme, riggede valg eller etnisk rensing i en fjern islamsk provins, om å huske på at vi snakker om nettopp indre anliggende.
Så hva burde regjeringen ha gjort? Det vil jeg gjerne gjennomgå (i en ikke-prioritert rekkefølge) nedenfor.
Erkjenn
1. Erkjenn at Samuel Huntington – selv om han ikke var ufeilbarlig – hadde langt mer rett enn Francis Fukuyama om hva fremtiden ville bringe.
Sentralt for Huntington var at Russland, Kina og den islamske verden aldri ville kjøpe de vestlige verdiene, som noen i Vesten feilaktig kaller for «universelle».
Det har vært populært å slå ned på Huntingtons feil og utelatelser fordi det han sa var ubehagelig for vestlige eliter å høre på. Men totalt sett hadde han rett: Verden vil aldri bli et sted preget av vestlige verdier.
2. Erkjenne at Vesten over tid har fått langt færre venner enn regionen en gang hadde. Store land i Sør-Amerika faller fra som venner. Store deler av Afrika faller fra. Russland har for lengst falt fra. Kina har aldri falt til (om man kan si det slik). Og Midtøsten skal vi slett ikke snakke om. Her arbeider sterke krefter aktivt og målrettet for å undergrave og demontere vestlige verdier. Både i regionen selv og i de vestlige kjernelandene.
3. Erkjenne at samhandel ikke gir «demokratisk konvergens». Uten tvil er en av de farligste og mest feilaktige antakelsene i politisk økonomi at hvis land og regioner handler sammen, vil de over tid konvergere politisk.
Det er stort sett ikke noe belegg for denne hypotesen. Derfor er det absurd å høre på folk som stadig hevder at det har noe for seg.
4. Erkjenne at OIC-landene har lært seg selv å bruke FN-systemet og moderne rettighetsretorikk for å fremme sine egne agendaer.
Store deler av FN-systemet er i dag verdiløst. Det gjelder ikke minst det absurde menneskerettighetsrådet. Det er som bekjent dominert av land som har gjort det til en edel dyd og kjær plikt å daglig trampe på menneskerettighetene hjemme hos seg selv.
Motstand
5. Gjør motstand mot hykleriet til OIC-landene. De bør utfordres på hvorfor de i det hele tatt er medlemmer av FN, når de åpenbart ikke gjør noe for å leve opp til FN-pakten de frivillig har signert.
De bør tas mer på alvor når de snakker om å forfølge religioner. For kunne for eksempel si til dem: Vi vil veldig gjerne være vertskap for en konferanse som ser på forfølgelse av religiøse mennesker. Men konferansen skal også handle om den allestedsnærværende antisemittismen i Midtøsten og den like allestedsnærværende forfølgelsen av kristne i en store deler av OIC-landene.
6. Gjør motstand mot de meningsløse begrepene som OIC-landene – med altfor ivrig hjelp fra vestlige, venstreorienterte akademikere – benytter seg av.
«Islamofobi» er et nonsensbegrep. En fobi er en psykisk lidelse. Det er ikke, og kan aldri bli, en psykisk lidelse å kritisere islam og land med islamsk forfatning.
Få «rasisme» som begrep brakt på rett kjøl. Sannheten kan for eksempel aldri være rasistisk. Derfor er det absurd å beskylde mennesker som formidler sannheten, for eksempel om Midtøsten-diasporaer i Vesten, for rasisme.
Kulturer og religioner er heller ikke «raser». Derfor må kritikk av kultur og religion fjernes fra et meningsfylt begrep om rasisme.
Protester mot ethvert akademisk-klingende begrep som ikke er akademisk, men som er formet av hat mot den vestlige verden (som veldig ofte har karakter av selvhat).
Offensiv
7. Vær mer offensiv når det kommer til OIC-landenes påstand om at Vesten ensidig er et dårlig sted. Det er nemlig ekstremt hyklerisk.
Hva bruker velstående mennesker i OIC-landene mesteparten av sine penger på? Jo, å få tak i så mange vestlige gjenstander som det er overhodet lar seg gjøre. Alt fra luksusvarer til vestlig medisin til vestlige våpen.
OIC-landene elsker å snakke stygt om vestlige verdier. Men det siste de vil unnvære, er vestlige produkter.
8. Vær mer offensiv når det gjelder de evinnelige påstandene om at Vesten er rasistisk.
Hvis Vesten er så rasistisk, hvorfor holder de seg så ikke bare vekk? Det er veldig mange mennesker med røtter i Midtøsten som absolutt ikke ville blitt savnet hvis de foretrakk den regionen deres familier stammer fra.
9. Vær mindre relativistisk.
Det er ingen regioner i verden hvor det er bedre å være kvinne eller å tilhøre en minoritet, enn i Vesten. Det er ingen regioner i verden hvor det er bedre å være fattig, å være rammet av dårlige tider eller å bli syk (selv om selvfølgelig ingen av delene er noe å trakte etter).
Vesten er overlegen alle andre regioner i verden når det gjelder vitenskap, teknologi, filosofi, demokrati, godt styresett og organisering av sosiale institusjoner til nytte for de fleste.
Derfor skal vi selvfølgelig ikke selge ut våre verdier, men kjempe for dem.
Og gjerne med betydelig større overbevisning enn hva den danske regjeringen gjør.