NRK Nyhetsmorgen hadde onsdag invitert lokalpolitiker for MDG, Lisa Velouria Skinnarland (23), til studio. Skinnarland har sittet i bystyret i Skien siden 2019 og har mye på hjertet om livet som ung kvinne i politikken.
NRK gir Skinnarland mikrofonen og lar henne fortelle om draps- og voldtektstrusler, om hvordan hun blir oppsøkt av fremmede menn på jobb og hvordan hun må følges hjem av sikkerhetsvakter og politi fordi folk forfølger henne.
Det er slitsomt, skummelt og krevende å stå i, forteller Skinnarland, som opplever at trusler og hets primært framsettes av menn over femti år, men også av voksne kvinner. Truslene er en trussel mot demokratiet, fastslås det hos statskanalen.
Hets og trusler
Skinnarland har fortalt historien flere ganger. I lokalavisen Telemarksavisa ble hun profilert allerede 1. januar i år.
– Hetsmeldinger, drapstrusler, voldtektstrusler. Det har vært ganske heftig til tider, sier Lisa Velouria Skinnarland.
– Det kommer både anonymt og under fullt navn. Det mest alvorlige kommer anonymt, gjerne fra folk som har opprettet falske profiler på sosiale medier. Jeg har anmeldt alt det jeg kan anmelde. Det var en periode det var veldig tøft. Så det ligger fortsatt saker hos politiet, sier den unge politikeren.
På kvinnedagen fikk Skinnarland møte selveste stortingspresidenten med historien sin. Side om side sto stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) og Lisa Velouria Skinnarland med plakater på Løvebakken. «Bakgrunnen er at stortingspresidenten møter kvinnelige politikere som har opplevd/opplever hets og trusler», het det i Kommunal Rapports reportasje, og igjen kom de skremmende opplysningene.
Trollene skrev om henne i sosiale medier. Folk oppsøkte henne på jobben hennes ved et utested i Skien. Etter hvert begynte hun å frykte ukjente som sto og ventet utenfor etter stengetid klokka 3.30 om natta. Til slutt sier hun at hun måtte følges for å komme seg trygt hjem – enten av politiet, ordensvakter eller vektere som jobbet på samme utested.
– Noen møtte opp på arbeidsplassen og truet meg direkte der. Andre sa «jeg venter på deg når du er ferdig på jobb» og «jeg vet hvor du bor og hvor du jobber». Det var skummelt, og ganske skremmende at det ble vurdert som et nødvendig tiltak at jeg måte ha bistand fra politiet for å komme meg trygt hjem, sier Skinnarland.
Ansikt utad
Kommunesektorens organisasjon (KS) har brukt Skinnarland som ansikt utad, under overskriften Hets mot unge politikere – en trussel mot lokaldemokratiet:
Tall fra rapporten «Trakassering og trusler mot politikere», som ble publisert februar i 2022, viser at svært mange norske politikere fra kommunestyrer til storting og regjering, opplever jevnlige tilfeller av til dels grov hets, trusler og sjikane. Spesielt utsatt er de unge.
Mange av dem velger å trekke seg eller ikke stille til gjenvalg som følge av det.
Vi har snakket med landets yngste ordfører, Jonas Sayed (Krf) i Sokndal kommune, og bystyre-politiker Lisa Velouria Skinnarland (MDG) i Skien.
Og slik ser det ut når Skinnarland får fortelle sin historie:
Åtte politianmeldelser i løpet av det siste halve året alene er mye. Veldig mye.
Endret PSTs arbeid
Det er demokratisk problem dersom unge politikere mottar trusler. Så stort er det demokratiske problemet at PST griper fatt i Skinnarland. På PSTs nettsider opplyser de at de vil være tydelig tilstede under Arendalsuka. De vil ha en «offensiv profil», heter det.
Under tittelen «Hva truer Norge nå?» samles sjefene for Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet onsdag til en samtale om temaet.
På programpresentasjonen dukker det nå kjente navnet opp.
I samtale med blant annet PST-sjef Beate Gangås får Skinnarland igjen fortelle historien. En historie om drapstrusler, voldtektstrusler og hvordan det kan skremme folk til taushet. Selv orker hun å stå i det, sier hun, selv om det er tøffe tak. Seansen ble gjengitt i Kommunal Rapport og fikk overskriften Fortsetter i politikken tross voldtekts- og drapstrusler.
Det hele kulminerte idet PST-sjefen erklærte at PST må starte et samarbeid med politiet lokalt for å sikre de utsatte lokalpolitikerne. NTB sendte ut melding om PSTs nye arbeid (her gjengitt fra Kommunal Rapports nettsider).
Under en debatt mellom lederne i tre etterretningstjenestene i PST, E-tjenesten og NSM under Arendalsuka onsdag, opplyste PST-sjef Beate Gangås at de vil starte et samarbeid med lokalt politi for å sikre lokaldemokratiet i større grad enn tidligere.
Og visst er det viktig at demokratiets spilleregler følges, det er definitivt behov for å iverksette tiltak dersom lokalpolitikere lever med stadig gjentakende trusler, ikke minst dersom de opplever trusler om drap og voldtekt. Det følger av straffeloven § 263 at den den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Grove trusler straffes enda hardere, straffelovens § 264 angir at grove trusler har en strafferamme på tre år, mens § 265 sier at «Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved trusler søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særlig utsatt yrkesgruppe».
Det kan ikke være tvil om at de opplevelser Skinnarland forteller om faller inn under en eller flere av disse paragrafene i straffeloven.
Politiet
Skinnarlands opplevelser var av så voldsom karakter og så oppsiktsvekkende at vi begjærte innsyn i sakene hos politiet:
Lisa Velouria Skinnarland sitter i bystyret i Skien for Miljøpartiet de grønne. Hun har opplevd både drapstrusler og voldtektstrusler og at folk har oppsøkt henne på jobb og fulgt etter henne hjem, opplyser hun i TA og i NRK radio.
– Hvor mange anmeldelser er levert knyttet til disse truslene? Truslene har vært framsatt både digitalt og fysisk. De fysiske truslene skal ha skjedd i Skien.
– Er det tatt ut siktelse eller tiltale i noen av sakene?
– Hvor mange oppføringer om at politiet har fulgt politikeren hjem etter endt arbeidsdag ligger i politioperativt register? Dette har skjedd på kveldstid/nattestid der truende personer har oppsøkt Skinnarland på jobb i utelivsbransjen og fulgt etter henne, og politiet har måttet følge henne hjem.
Svaret kom relativt raskt.
Politiet har ikke registrert noen anmeldelser eller andre typer meldinger knyttet til ovennevnte hendelser. Det kan likevel være at Skinnarland har vært i kontakt med politiet enten pr tlf eller direkte med en patrulje ute, men dette har som sagt ikke ført til noen meldinger i politiets registre eller resultert i en anmeldelse/r.
Vennlig hilsen
Annie Sandersen
Politiinspektør Sør-Øst politidistrikt
Seksjonsleder etterforskning og etterretning Grenland, GDE Telemark
Det finnes altså null oppføringer i politiets registre. Det er ikke levert en eneste anmeldelse, og dersom Skinnarland har vært i kontakt med politiet, har politiet vurdert at det Skinnarland forteller ikke faller inn under straffelovens bestemmelser, og/eller ikke ansett henvendelsen(e) av en slik alvorsgrad at de har blitt registrert overhodet. Heller ikke i operativt politis logg finnes noen opplysninger om de nattlige truslene Skinnarland beskrev i mediene og omtalte som «skremmende at det ble vurdert som et nødvendig tiltak at jeg måtte ha bistand fra politiet for å komme meg trygt hjem».
Demokratisk problem
Vi gjenstår da med to muligheter. Enten er ikke MDG-politikerens historie helt sann, ellers er ikke politiets historie sann. Vi ga Skinnarland anledning til å utdype.
Hei! Jeg er fagskribent i HRS. Du har uttalt deg blant annet i lokalavisen TA, til NTB og NRK om at du har opplevd voldtekts- og drapstrusler, at politiet har måttet følge deg hjem etter hets på jobb på grunn av menn som har fulgt etter deg, og at du har anmeldt en rekke saker. I kontakt med politiet finner de ingen anmeldelser og heller ingen registrering i operativ politilogg om hendelsene du beskriver. Vi kommer til å belyse dette i en sak og lurer på om du ønsker å kommentere politiets opplysninger, siden de ikke samsvarer med opplysningene du har gitt i media. Mvh Julie Dahle.
Skinnarland svarte:
Hei, jeg har levert inn anmeldeser så hvorfor politiet ikke finner dette vet jeg ikke, og jeg synes også det er litt rart med tanke på at jeg var vært fysisk på politistasjonen. Dette skal jeg også undersøke videre ettersom det ikke henger på stell. Takk for opplysningen.
Nei, det henger ikke helt på stell, for å bruke MDG-politikerens egne ord.
Men det viser oss et annet demokratisk problem, som vi også har sett før. At det som kan være en udokumentert historie får vokse seg fra lokalpressen helt opp til PST – og dertil vektlegges ved utforming av PSTs satsningsområder. Det er nesten ikke til å tro, derfor har vi da også sendt følgende forespørsel til PST:
Hei!
Under en debatt mellom lederne i PST, E-tjenesten og NSM under Arendalsuka onsdag, opplyste PST-sjef Beate Gangås at de vil starte et samarbeid med lokalt politi for å sikre lokaldemokratiet i større grad enn tidligere.
Innhentet til debatten var MDG-politiker Lisa Velouria Skinnarland. Hennes navn var også knyttet til PSTs tilstedeværelse på Arendalsuka.
Har PST verifisert Skinnarlands opplysninger om draps- og voldtektstrusler, anmeldelser, hjemfølging av politiet etter arbeidstid med mer?
Vi kommer i løpet av dagen til å publisere en artikkel med fokus på verifiserbarhet av trusler, og PSTs svar vil inngå i artikkelen.
Vi har enda ikke mottatt noe svar fra PST, men eventuelt svar vil bli publisert senere.
Det er således ikke Skinnarlands historie som er problemet, problemet er medier, interesseorganisasjoner og PSTs manglende vilje og/eller evne til å sjekke sannhetsgehalten og alvorsgraden i informasjon de mottar. Spesielt ille er det fra PSTs side, hvis de ikke har verifisert opplysningene de aktivt benytter.
Det er et reelt demokratisk problem når informasjon slukes ukritisk av både den andre og den fjerde statsmakt. Tilliten i samfunnet forvitrer, folk slutter å tro på historiene som fortelles, mister tillit til mediene som ukritisk publiserer dem, og nå utfordres også tilliten til PST, som endrer sitt sikkerhetsarbeid ut fra eventuell udokumentert informasjon. Da er det kanskje heller ikke så underlig at mange kvier seg for å gå inn i politikken, kanskje ikke bare for at de kan oppleve å bli truet til taushet, men vel så mye hva de kan forvente av historier i offentligheten om seg selv som slett ikke trenger å ha rot i virkeligheten.