Vi har i rights.no flere ganger omtalt de enorme summene som sendes ut av landet til såkalte flyktningers hjemland, blant annet i artikkel av 29.08.22, hvor vi skrev følgende:
De siste 4,5 årene har somaliere i Norge sendt 2,5 milliarder kroner til privatpersoner i Somalia. Dette viser nye tall HRS har innhentet. Mens disse enorme summene fortsetter å renne ut av Norge fra «fattige» somaliere her, er det fremdeles taust som graven fra Stortinget. Ingen vet hvor alle disse kronene stammer fra, ingen vet hvem som mottar pengene i den andre enden eller hva de brukes til. Samtidig vil parti som SV eksempelvis øke barnetrygden for å styrke fattige innvandrerfamilier økonomisk, penger som etter all sannsynlighet vil sendes ut av landet.
Fordi Somalia ikke har et fungerende banksystem, må man finne andre måter å sende penger på. Og for de som lever i den tro at somaliere er mindre begavede fordi de stort sett befinner seg i den gale enden av alle statistikker, de må tro om igjen. De er tvert imot usedvanlig tilpasningsdyktige, men ikke på den måten man helst vil at de skal gjøre – bli integrert, ta utdannelse, få seg en jobb og bli positive bidragsytere til det landet de har valgt å «flykte» til – Norge.
Tvert imot. De har – helt frivillig – valgt å etablere sitt eget samfunn og sine egne systemer som det ikke er mulig å få fullt innsyn i, fordi systemene er basert på tillit.
Og når det gjelder overføring av penger brukes noe som kalles hawala.
Hva er hawala?
Hawala er et meget effektivt system for overføring av penger, der en person som ønsker å sende et beløp fra Norge til en mottaker i f.eks. Somalia oppsøker en lokal hawalaagent, betaler inn beløpet enten i kontanter eller ved bankoverføring til agentens konto. Agenten kontakter et internasjonalt hawalakontor som noterer ned beløpet i sitt interne datasystem og gir overføringen en unik betalingskode. Denne koden gir betaleren til mottakeren i Somalia via telefon eller mail. Deretter kan mottakeren oppsøke sin lokale hawalaagent, oppgi koden og få utbetalt beløpet i kontanter. I prinsippet kan dette skje samme dag, fordi det ikke skjer noen fysisk pengeoverføring mellom partene.
Siden det ikke har skjedd noen pengeoverføring mellom partene, kan dette bare fungere ved at agenten i Somalia gir en midlertidig kreditt når beløpet utbetales.
For en slik overføring belastes det fra 2 til 5 prosent provisjon, og denne fordeles mellom de tre partene som tar del i overføringen – de to agentene og det internasjonale hawalakontoret.
Alle overføringer omregnes til USD, og det internasjonale hawalakontoret fører en mellomregningskonto der betalinger begge veier noteres ned. Utestående på mellomregningskontoen gjøres opp to ganger i uken, enten ved bankoverføring til et sikkert land i nærområdet, gjerne Dubai, alternativt ved at sedlene buntes sammen og fraktes i bagasjen på fly til Tyrkia eller Dubai, for videre frakt til mottakerens hjemland.
Er dette lovlig?
I utgangspunktet, ja. Innenfor EU og EØS er det fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Med unntak av «personer» gjelder dette også stort sett for overføringer til andre land.
Men det er noen forutsetninger. For å drive pengeoverføringer som næring kreves konsesjon fra Finanstilsynet. Slik konsesjon er det fullt mulig å få, men da gjerne for et maksimalt årlig beløp. Og beløpene som overføres må meldes inn til Norges Banks valutaregister.
Dessuten må de generelle regler for finansieringsselskaper, som er ment å forhindre hvitvasking av penger fra kriminell virksomhet, også følges av de som får konsesjon for hawalavirksomhet.
I artikkelen av 29.08.22 redegjorde vi også for hvilke beløp som var registrert overført fra Norge til Somalia i årene fra 2018 til 2021.
For 2021 alene ble det innrapportert totale overføringer til Somalia til valutaregisteret på 646 millioner kroner. Fordeler vi beløpet på de ca. 43.000 av 1. og 2. generasjons somaliere bosatt i Norge, får vi at hver eneste av disse – med smått og stort – har overført 15.000 kroner til (sin familie?) i hjemlandet. Tatt i betraktning at disse beløpene kommer fra den innvandringsgruppen som fremstår som dårligst integrert og der barnefattigdommen er størst, er beløpet enormt.
Maratonsaken i Lillestrøm
Det er lett å forstå at et slikt betalingssystem er velegnet for overføring av kontanter over landegrensene, der pengene skriver seg fra kriminell virksomhet. Men skal du ta med beløp over 25.000 kroner skal det fylles ut et skjema ved utførselen som registreres i Norges Banks valutaregister. Hvis du ikke gjør det, og blir tatt, risikerer du å få beslaglagt 20 prosent av hele beløpet.
I september 2019 ble det på Gardermoen tatt en 51 år gammel mann med somalisk opprinnelse som var på vei til Tyrkia med 13,4 millioner kroner i kontanter. Problemet var at på det skjemaet han hadde fylt ut til Tolletaten sto det «bare» ca. 6 millioner kroner. I tillegg hadde han med seg en kjøpekontrakt på en Rolex-klokke til 2 millioner kroner.
I stedet for tur til Tyrkia ble han tatt inn til avhør der han forklarte at pengene stammet fra hawalavirksomhet. Problemet var bare at det hawalaforetaket han drev – Iftin Express – mistet konsesjonen fra Finanstilsynet i 2017 grunnet enorme overskridelser av det årlige beløp selskapet hadde konsesjon for.
I januar 2020 ble han varetektsfengslet, og han har siden da sittet på Ullersmo Landsfengsel i påvente av en rettssak.
Denne startet tirsdag 21. august på Lillestrøm og er ment å vare til 7. desember. HRS var tilstede første dag og kommer til å følge den med ujevne mellomrom til sluttinnleggene kommer i desember.
Selvsagt vil vi også gjennomgå dommen når den kommer en gang på nyåret.
Tiltalen
Det er lenge mellom hver gang man opplever en tiltatalebeslutning på åtte punkter over fem sider. Det blir for langt å gå gjennom alt her, men hovedpunktene er følgende:
- I perioden 2011 til 2021 transporterte han ca 500 millioner kroner ut av landet, hvor vesentlige deler var utbytte av straffbare handlinger, blant annet omfattende narkotikakriminalitet, grovt ran, lånebedragerier og arbeidslivskriminalitet.
- Brudd på plikten til å føre regnskap.
- Falsk forklaring ved å føre uriktige beløp inn i valutaregisteret, bl.a. ved å innrapportere valutaoverføringer fra 35 personer som ikke hadde overført noe valuta. Samtlige har somaliske navn.
- Drevet betalingsformidling gjennom sitt eget foretak Iftin Express på Tøyen i Oslo, uten at foretaket hadde konsesjon for dette.
- Misbruk av andres identitetsbevis.
Som aktor i saken, statsadvokat Peter A. Johansen, startet maratonsaken med – saken er egentlig ikke veldig komplisert. Problemet er den ufattelige mengde dokumentasjon som må gjennomgås. Totalt har det gjennom tiltaltes konto gått over 800 millioner kroner, hvorav 400 millioner kroner i kontanter. Og det dreier seg om mange tusen transaksjoner.
Dessuten er det avdekket en mengde tilfeller der personer har fått innvilget kredittkort ved hjelp av falske lønnsslipper. Deretter er kredittkortet trukket opp til maksimalt kredittbeløp og pengene overført til Iftin Express sin konto slik at beløpet kunne sendes til familien i hjemlandet – i praksis Somalia. I tillegg er det avdekket at betydelige beløp er overført til kjøp av leiligheter i «Skycourts Tower» i Dubai.
Tiltalte har sagt i politiavhør at han ikke har kjent til om de pengene han mottok stammet fra straffbare handlinger. Han har bare mottatt pengene på konto eller i kontanter for overføring gjennom hawalasystemet. Det kan godt tenkes at det stort sett er riktig, han har åpenbart ikke brydd seg med å sjekke det. Men derved har han brutt alt som heter hvitvaskingsbestemmelser.
Aktor har bevisbyrden
Det som kan bli et problem i denne saken er at det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden for at han virkelig har gjort alt han er tiltalt for.
Heldigvis slippet aktor å bevise dette for hver enkelt av de mange tusen transaksjonene. Det holder at en vesentlig del av transaksjonene kommer fra personer som har et personlig forbruk som ikke står i stil med inntekten. Det kan antagelig lett dokumenteres ved likningstallene for de som har sendt beløp ut av landet gjennom Iftin Express. Hvis noen som står oppført med ubetydelig inntekt likevel overfører store summer til Somalia, vil nok aktor si at da må pengene komme fra straffbare handlinger. Det er ikke nødvendig å bevise hva slags handlinger det er.
Hva skjer videre i saken?
Frem til første uken i desember skal det avhøres en lang rekke vitner, stort sett personer med somaliske navn, og en del fra politiet som har etterforsket saken. Deretter skal først aktor og deretter forsvarerne oppsummere saken i sine sluttinnlegg, og aktor skal nedlegge sin påstand om hvilken straff han mener tiltalte skal få.
Strafferammen for det han er tiltalt for er 15 års fengsel, men det forutsetter at aktor greier å overbevise retten om at tiltalte har vært klar over at pengene han sendte ut av Norge stammer fra «grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse» slik det heter i straffeloven. Med de beviskrav vi har i straffesaker skal det en del til å få medhold på dette. På den annen side, hvis en somalier uten fast inntekt kommer inn på tiltaltes kontor i Breigata på Tøyen og legger en million kroner i sammenbuntede tusenlapper på bordet og skal ha sendt alt til Somalia, så bør det jo ringe en bjelle. Men alt avhenger av hva aktor greier å bevise «utover enhver rimelig tvil».
Uansett utfall av denne saken er noe helt sikkert – de beløpene som vi i HRS har hentet ut fra Norges Banks valutaregister er langt fra de totale beløpene som somaliere i Norge sender til sitt hjemland. Det er overhode ingen kontroll med at de beløpene som legges inn manuelt i registeret av de som skal med seg kontanter ut av landet, er korrekte. Dessuten skal man ha uflaks om man blir tatt.
Vi vil ikke forsøke å regne på hva denne mannen har kostet norske skattebetalere. Retten er satt med to fagdommere, fire legdommere, og en norsk-somalisk tolk. Fra påtalemyndigheten møtte to statsadvokater, og tiltalte blir bistått av tre forsvarere. I tillegg møter seks etterforskere fra politiet for å bistå statsadvokatene.
Og hva med tiltalte? Han bor på tredje året på Ullersmo landsfengsel, og blir kjørt i politibil fra Ullersmo til Lillestrøm av to politibetjenter som sitter i rettssalen hele tiden, og fotfølger ham i alle pauser. Det blir penger av slikt.
Somalieren i tiltaleboksen i Lillestrøm hadde uflaks. Nå er det opp til Romerike og Glåmdal tingrett i Lillestrøm å avgjøre hvor mye uflaks han hadde.