Hawala er et system for betaling og pengeoverføring over landegrenser. Systemet, som under forskjellige navn er velkjent og brukt i store deler av Asia og i deler av Afrika, fungerer som alternativ til bankvesenet, og er basert på tillit og islamske tradisjoner. Systemet brukes oftest hvor mottakerne av pengene bor i land som ikke har et normalt fungerende bankvesen, som for eksempel i Somalia.
I Norge er hawalavirksomhet bare tillatt dersom den er basert på konsesjon i henhold til lov om finansieringsvirksomhet. Hawala organiseres ved at penger innbetales til en betrodd person i landet hvor betaleren oppholder seg, i Norge altså en person med tillatelse til å drive slik virksomhet. Kontakten med mottaker er gjerne via telefon, e-post eller lignende, eller med et hawalakontor i mottakerlandet der utbetalingen skjer. Bare kontaktpersonene i systemet kjenner identiteten til sender og mottaker i en transaksjon.
Penger fra kriminalitet
Mannen i 50-årene som nå står tiltalt for hvitvasking av over en halv milliard norske kroner, har basert sin hawalavirksomhet fra et kontor i Oslo sentrum. Politiet mener han har hjulpet en rekke kriminelle nettverk med å flytte penger ut av landet.
I september 2019 ble mannen stoppet av tollvesenet på Gardermoen. Han var på vei til Istanbul i Tyrkia, og hadde klarert 6 millioner kroner i kontanter. Men tollerne hadde grunn til å tro at han hadde med seg mer, og fikk rett. I kofferten hadde han 13,4 millioner norske kroner i kontanter, 6.000 amerikanske dollar og en kjøpekontrakt for en Rolex-klokke til en verdi på omtrent 2 millioner kroner, ifølge tiltalen.
Tiltalen, som er tatt ut av statsadvokat Peter Andre Johansen, beskriver en rekke grove helerier, hvitvasking og identitetstyverier. Totalt mener påtalemyndigheten at 50-åringen har ført ut minst 500 millioner kroner, alt sammen fra straffbare handlinger.
Som nevnt er hawala er et lovlig system, men politiet mener 50-åringen har drevet med langt mer enn det loven tillater. Så da er vi tilbake til det evinnelige spørsmålet: Hvor kommer alle disse pengene fra?
«Det er snakk om hvitvasking av utbytte fra flere ulike kriminelle miljøer. Det er utbytte som har kommet ham i hende fra både narkotikakriminalitet, arbeidslivskriminalitet og lånebedragerier», har statsadvokat Johansen uttalt til TV 2 i april.
Statsadvokat Johansen bekrefter overfor NRK at videre undersøkelser har bekreftet mistanken:
– Vi kan ikke se at det er noe lovlig opphav til midlene. Og da anses midlene som utbytte av en straffbar handling, sier statsadvokat Peter Andre Johansen til NRK.
50-åringens forsvarer, Bernt Heiberg, forteller at hans klient nekter straffeskyld for hvitvasking, men at han innrømmer at han overført mer penger enn det han hadde tillatelse til.
– Han erkjenner imidlertid at han har drevet hawala-virksomhet i større utstrekning enn det han hadde konsesjon til, sier Heiberg.
For ifølge Heiberg har 50-åringen drevet lovlig virksomhet, uavhengig av om det er kriminelle personer som har brukt hans tjenester.
Overføring i andres navn
Året før 50-åringen ble stoppet på Gardermoen med mer verdier enn klarert, hadde han tatt med seg over 100.000 Euro på ulovlig vis.
– Om det er ganger han har reist ut uten at vi har fanget det opp, kan vi ikke utelukke, sier statsadvokat Peter Andre Johansen.
Advokat Heiberg forteller at de udeklarerte pengene beror på en misforståelse.
– På dette tidspunktet så hadde han penger fra flere forskjellige hawala-foretak som ikke var hans, men som han transporterte på vegne av de. Noen av disse glemte han å deklarere, sier Heiberg.
Ja, det er nokså utrolig hvor glemsom man kan bli når man håndterer så mye penger – penger som få kjenner verken opphav, eier eller mottaker til.
Disse internasjonale pengeoverføringer skal registreres i valutaregisteret hos Skatteetaten med blant annet avsender og mottaker. Her fremkommer det at mellom 2015 og 2020 skal han ha brukt identiteten til minst 20 personer for å sende penger til utlandet. Men disse personene skal ikke ha visst noe som helst om overføringene i deres navn. Statsadvokaten utelukker ikke heller at flere kan ha fått sin identitet misbrukt.
– Om vi har den fulle historien der eller om det er toppen av isfjellet, det vet jeg ikke, sier Johansen.
Mannen har siden januar i 2020 vært varetektsfengslet, og i morgen tirsdag starter rettssaken – som er berammet til fire måneder.
Vanvittige transaksjoner fra privatpersoner
At det er ufattelig lett å utnytte et slikt system for å hvitvaske penger fra kriminelle virksomhet, burde fått politikerne til å våkne. Hvis tiltalen medfører riktighet aner man jo heller ikke hvor mye penger denne mannen i realiteten har ført ut av Norge, da han åpenbart ikke har meldt fra til valutaregisteret. Og hvor mange er det i Norge som den tiltalte? Kanskje dette systemet bygger på en tillit som en bare kan se langt etter?
Ser en på tallene fra valutaregisteret så synes heller ikke 50-åringens virksomhet å gi noe særlig utslag på registrerte utsendelser. I 2022 ble det totalt sendt ut 2,5 milliarder kroner fra privatpersoner i Norge, merk så at da er overføringer fra næringsvirksomhet ikke inkludert, ei heller ikke banktransaksjoner eller kontanter folk tar med seg ut av landet. Absolutt mest penger er blitt sendt til Somalia, deretter Pakistan og Afghanistan, her kan du se transaksjonene for disse landene i 2018-2021. I denne perioden ble det altså sendt over 2,6 milliarder kroner til Somalia, over 1,6 milliarder kroner til Pakistan og over 900 millioner kroner til Afghanistan. Altså over 5 milliarder norske kroner til privatpersoner i tre land.
I 2019 satte somaliere ny rekord. Over ble 557,1 millioner kroner sendt til landet fra Norge dette året og i februar 2020 satte Finanstilsynet kroken på døren til TTC Finans i Grønlandsleiret i Oslo.Dette foretaket hadde Somalia som hoveddestinasjon for pengeutføringer. TTC Finans fraktet samlet nesten 500 millioner kroner i kontanter ut av Norge i 2019, først og fremst Somalia, altså nesten hele beløpet på 550 millioner kroner.
Men tallene kan også skjule noe annet. For eksempel sendes det mye penger til Kenya, Somalias naboland, der mange somaliere i Norge har slekt. I 2020 mottok privatpersoner i Kenya 85 millioner kroner. Dette året, 2020, var det kun registrert 2.443 kenyanere i Norge, liten som stor, innvandret eller født i Norge.
I tillegg har vi vist de svimlende summene som har gått til Djibouti. I de første seks månedene i 2018, gikk over 95 millioner kroner til dette lille landet nord for Somalia. Men det bodde bare 112 fra Djibouti i Norge på den tiden. Hvis vi legger til grunn at det hovedsakelig er djiboutere i Norge som sender penger «hjem», ble det altså over 850.000 kroner per person på seks måneder, inkludert småbarn. Kanskje mange «somaliere» i Norge egentlig er djiboutere?
Kanskje den kommende rettssaken kan avdekke noe av «svakhetene» med systemet – et system som uansett må gjøres noe med.