VG har mottatt flere tips om tekstmeldingen, som skal ha blitt sendt til flere unge muslimer i Norge natt til torsdag.
Tekstmeldingen har tidligere blitt sendt til muslimer i Sverige, og viser til Hizbollah-leder Seyyed Hassan Nasrallah, før det kommer en påstand om Sverige og vestlige lands hykleri og svik, påfulgt av en oppfordring til unge muslimer om å hevne seg på de som tenner på koranen.
«Insha’Allah, det kommer en dag der disse menneskene vil angre dypt» står det videre, før det påstås at påtente koraner er en beskjed til to milliarder muslimer, «kan noen hjelpe meg?».
Farligere, men…
Bakgrunnen for meldingen er koranbrenningene den siste tiden – påfulgt av både en svensk og dansk regjering som er villige til å se på muligheten til å forby koranbrenninger. I Sverige er trusselsituasjonen vurdert å være forverret og svenskene har skjerpet grensekontroller som følge av trusselen fra ekstreme islamister.
Sikkerhetssituasjonen i Sverige er forverret og politiet har innført «nasjonal særskilt hendelse», bekreftet pressesekretær Mark Vadasz i politiet til svenske TV4 før helgen.
– Vi skal samle folk i ulike stillinger for å jobbe konsentrert med dette. Når det er en spesiell begivenhet av ulike slag, avhengig av sakens karakter, myndighetene, i dette tilfellet setter vi sammen en stab for å jobbe konsentrert og spesifikt med den saken, sier politiets pressesekretær Mark Vadasz.
Torsdag ga regjeringen 15 myndigheter i oppgave å styrke Sveriges evne til å forhindre terror.
Det meldte justisminister Gunnar Strömmer under en pressekonferanse om sikkerhetssituasjonen i Sverige.
– Målet er å bedre koordineringen på nasjonalt nivå og effektivisere arbeidet før, under og etter et terrorangrep, sier han.
Selv om både svensk politi og sikkerhetspoliti er tydelige på at terrortrusselen er forhøyet og iverksetter tiltak deretter, opprettholdes påstanden om at «vanlige folk» ikke behøver å være redde. Litt mer årvåkne oppfordres folk likevel til å være.
– Vi må ikke la dette påvirke hverdagen vår. Men, vi må også være mer observante på hva som skiller seg fra en vanlig hverdag. Ser du noe som er annerledes, må du rapportere det til politiet. Det er bedre å rapportere en gang for mye enn en gang for lite, oppfordret Vadasz i TV4.
Det offisielle terrortrusselnivået mot Sverige er fortsatt på nivå tre av fem, noe som betyr en «økt trussel», og dette nivået har stått på stedet hvil siden 2016. Det er derfor ikke helt enkelt å bli klok på hva man skal tro om terrortrusselen, og tilsvarende er det i Norge.
Norske vurderinger
VG får opplyst at PST er kjent med meldingen som er sendt til norske telefonnumre, og at det tas løpende vurderinger. Foreløpig er heller ikke det offisielle norske terrortrusselnivået hevet.
PST vurderer ikke sikkerhetssituasjonen eller trusselnivået i Norge som endret, skriver kommunikasjonsrådgiver Eirik Veum i PST til VG.
– Vi holder oss likevel oppdatert på det som skjer i våre nærområder og naboland, følger med på utviklingen og i hvilken grad det påvirker miljøer her hos oss.
«Miljøet her hos oss» er altså de bekymringsfulle delene av det muslimske miljøet i Norge, et miljø PST stadig beskriver som «lite» i årets nasjonale trusselvurdering.
PST vurderer det som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023.
Sannsynligheten er altså vurdert å være like stor for at høyreekstreme og ekstreme islamister kan utføre terrorhandlinger. Risikoen er moderat, ifølge PST. Og akkurat det er ganske så interessant, for PST kommuniserer med flere tunger om akkurat dette fenomenet.
Under deloverskriften Få ekstreme islamister i Norge, men likevel alvorlige terrorhandlinger skriver PST som følger:
Oppslutningen om ekstrem islamisme i Norge vurderes for tiden å være lav. Men siden mye av dagens radikalisering forventes å skje via krypterte digitale plattformer er den utfordrende å avdekke. Vi har imidlertid ingen åpne fysiske ekstremistiske miljøer i Norge, slik vi hadde for noen år siden. Det er likevel lite som underbygger at kjente ekstreme islamister er avradikalisert. Ekstreme islamister kan i perioder være mindre aktive, men vil kunne motiveres igjen av aktuelle fanesaker eller hendelser.
Det er altså få islamister, i alle fall av den ekstreme sorten. Og det er jo PST kjent for å hevde. Vi skal ikke lengre tilbake enn ett år for å finne PSTs justering av terrortrussel, der de beskrev at det var 40-60 prosent sannsynlighet for at høyreekstremister ville forsøke å utføre terrorhandlinger i Norge de kommende 18 månedene, mens tilsvarende terrortrussel fra ekstreme islamister var i underkant av 40 prosent sannsynlig. Og så smalt det – og PST var til og med varslet om det, slik det har framkommet i etterkant. PSTs oppjustering av den høyreekstreme terrortrusselen kom den 16. juni i fjor, altså like før Pride-terroren.
Nå må de forholde seg at det «lille islamistmiljøet» absolutt kan la seg motivere av koranbrenningene og SMSen med hevnoppfordring, som utvilsomt faller inn under risikomomentet «aktuelle fanesaker eller hendelser». Når trusselnivået ikke økes verken i Sverige eller Danmark til tross for uttalte trusler, kan vi være rimelig sikre på at det heller ikke vil heves her til lands – til tross for at den tiltar og vil fortsette å tilta.