Danmark anført av utenriksminister Lars Løkke Rasmussen vil se på muligheten for å kunne stanse fremtidige koranbrenninger utenfor ambassader i landet.
Regjeringen «vil se på hvordan vi i helt spesielle situasjoner kan få slutt på hån mot andre land, som er i direkte konflikt med danske interesser og danskenes sikkerhet», sier Lars Løkke Rasmussen.
Uttalelsen kom dagen før Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), samlet seg til et til hastemøte for å diskutere mulige tiltak mot Danmark og Sverige.
Ingen uskyldig «justering»
Ved første øyekast kan dette se ut som en liten, uskyldig justering. Liksom kun et mindre inngrep mot «galninger» som den ene gangen etter den andre insisterer på å brenne koraner foran ambassadene til islamske regimer.
Men er dette virkelig en uskyldig justering? Hvis man løfter blikket og ser på de virkelige og reelle perspektivene i denne «justeringen» som Løkke Rasmussen ønsker seg, kan man bli skremt.
Dette handler ikke om hva som skjer en lørdag formiddag på et fortau i København ved en ambassade. Det handler om i hvilken retning den globale ytringsfriheten beveger seg og hvem som har makten over utviklingen. Beveger det seg i en retning der flere og flere mennesker verden over kan uttrykke seg mer og mer fritt? Eller går det i motsatt retning?
«Justeringen» forteller oss at rammene for ytringsfriheten går i feil retning. Det er ikke bare i Danmark at ytringsfriheten vil begrenses, det vil også skje globalt. Med den nye loven bidrar Danmark til å undergrave ytringsfriheten for alle borgere av planeten.
Den danske regjeringen har signalisert at de vil gi etter for fundamentalistiske muslimske krav om å påvirke danske borgeres friheter.
Løkke Rasmussen og regjeringen gir etter for presset. Et press som de siste dagene og ukene også har manifestert seg voldsomt, blant annet i Irak med ambassadeangrep og væpnede angrep på en dansk hjelpeorganisasjon. Et press som via OIC, har blitt forsterket i mer enn 20 år fra det grunnleggende standpunktet til OIC om at all kritikk av islam bør forbys globalt. Et press som i regi av FN tok form av en grufull resolusjon i Menneskerettighetsrådet i sommer, der udemokratiske og undertrykkende regimer har fått overtaket, anført av Pakistan som kalte inn til møtet.
Menneskerettighetsrådet vedtok 12. juli en resolusjon der Rådet fordømte og avviste på det sterkeste enhver manifestasjon av religiøst hat, inkludert de nylige offentlige og forhåndsannonserte handlingene for vanhelligelse av den hellige Koranen. 28 land stemte for, 12 land stemte mot resolusjonen (inkludert Finland, Frankrike, USA, og Storbritannia), mens 7 land avsto fra å stemme.
— Norge avviser på det sterkeste enhver handling eller uttalelse som tar sikte på å skape religiøs polarisering. Disse handlingene er ikke nye, og de forekommer ikke bare mellom religioner, men også innenfor religioner, sa FN-ambassadør Tine Mørch Smith i sitt innlegg i Rådet. – Vi ønsker ikke at de som står bak slike handlinger skal lykkes. Derfor oppfordrer vi alle til å sørge for at eventuelle reaksjoner på disse beklagelige handlingene blir målt og uttrykt fredelig, la hun til.
Resolusjonen pålegger også FNs menneskrettighetssjef Volker Türk å utforme en rapport som tar for seg spredningen av religiøst hat i Europa. I tillegg oppfordres det til å identifisere og lukke eventuelle juridiske gap som gjør det utfordrende å forhindre og straffe de som oppmuntrer til eller selv utfører handlinger som sprer religiøst hat.
FN vil altså, med støtte fra Norge, innføre en global blasfemilov med tilhørende straffer.
Ikke noe mindre enn en katastrofe
Presset kommer altså fra land og regimer der egne borgere ikke har et snev av friheten vi nyter godt av i Vesten. Regimer som i mange tilfeller fengsler og henretter borgere for forbrytelsen å uttrykke seg fritt. Regimer som ikke tillater religionsfrihet, og hvor menneskers hverdag og adferd undertrykkes i ulik grad. Regimer inkludert det geistlige styret i Iran og fundamentalistene i Saudi-Arabia. Det er disse regimene som nå er på offensiven.
Det mange ikke helt forstår er at reaksjonene hos de islamske diktaturene ofte først og fremst handler om innenrikspolitiske strider. Regimene har bestemt seg for å gjøre det maksimale ut av situasjonen etter at noen få personer har brent koraner i Sverige og Danmark. De har funnet en anledning til å søke å øke sin globale maktposisjon med sikte på å bekjempe friheten som er selve grunnlaget for vestlige demokratier. Inkludert friheten til å uttrykke seg, også på måter som mange vil finne smakløse eller kritikkverdige.
Etter bare noen dager med forsterket press har den danske regjeringen bestemt seg for å legge seg ned og rulle over og gi etter. Det vil neppe slukke de islamistiske regimenes tørst etter mer. For nå har de fått det de aldri fikk etter krisen rundt Salman Rushdies bok Sataniske vers, og det de aldri fikk etter Muhammed-krisen i 2005/06: De har fått vestlige regjeringer i Sverige og Danmark til å bøye seg, for å akseptere det faktum at deler av vår frihet i Skandinavia nå blir fjernstyrt fra Teheran, Riyadh og Islamabad. Det er intet mindre enn en katastrofe, med konsekvenser som potensielt er uendelig mye større enn å stoppe en «galning» med en fyrstikk og en koran.
Egentlig burde vi alle nå bli en «galning» og fyre opp både permene og arkene inni denne boken. For friheten og fremtidens skyld. Dette mens vi venter på neste påståtte krenkelse fra islamsk hold som skaper internasjonal krise, krise fordi vi tillater at det blir det. Vi kan jo bare velge å lukke ørene og snu ryggen til og fortsette å utvikle våre egne demokrati og velferdsstater. Eventuelt konfrontere tilbake og vise at vi ikke lar oss skremme til å bøye av.