Siden 2013 har tusenvis av migranter oppholdt seg i det franske havneområdet i Calais, mens de venter på en mulighet til å ta seg over Den engelske kanal til Storbritannia. Det har de gjort ved å storme ferger, snike seg ombord i lastebiler og tog via Eurotunnelen eller – som har vært mest «populært» – å ta seg over kanalen i gummibåter ved hjelp av menneskesmuglere. Havneområdet har fått kallenavnet «jungelen» på grunn av det store antallet migranter som samlet seg der, og høsten 2016 ble det besluttet å rive leiren, ikke minst fordi Storbritannia da sa seg villig til å ta imot en rekke enslige mindreårige asylsøkere (EMA) som befant seg i leiren. Men det viste seg i ettertid at de samme EMA var godt voksne. Og selv om leiren ble revet, strømmet det bare nye migranter til «jungelen». Det kunne de fortsette å gjøre, for ulike såkalte hjelpeorganisasjoner opererte i området.
I 2020 forlot Storbritannia EU, ikke minst på grunn av landets innvandringsproblematikk og ønsket om å få kontroll over landets grenser. Men det har ikke gjort Storbritannia mindre populær som migrantmål. Titusenvis prøver hvert år å ta seg ulovlig inn i landet, så langt i år har mer enn 15.000 migranter krysset kanalen.
Losji på hoteller
De mange kanalmigrantene har fått mottakssystemet til å kollapse, og asylsøkerne måtte derfor innlosjeres på hoteller, også luksushoteller. Da Taliban overtok Afghanistan i august 2021, fikk afghanere som hadde hatt en alliert funksjon til Storbritannia mulighet til å bli fløyet ut av landet. Det resulterte i evakuering av 16.500 personer, og det samtidig med at det britiske mottakssystemet var sprengt grunnet alle kanalmigrantene. Resultatet ble at 12.000 afghanere ble innlosjert på britiske hoteller, hvor antakelig mange bor enda.
Regningen for landet skattebetalere er skyhøy og Storbritannias regjering har hengende over seg et krav om å finne en mer egnet løsning enn hotell.
I går viste nye tall at antallet asylsøkere som bor på hotell har nådd 50.000 personer, en økning på 25 prosent fra 40.000 i desember, da statsminister Rishi Sunak lovet å slutte å plassere asylsøkere på hoteller. Ved utgangen av juni var det 117.450 asylsøkere som mottok skattebetalerfinansiert støtte, inkludert de 50.548 på hotell. Dette var opp 5.156 fra slutten av mars.
Nå har regjeringen, ved innenriksminister Sarah Braverman, funnet frem til det hun kaller en enklere, men akseptabel innkvartering, melder Daily Mail.
Motorløs lekter – og en rekke andre tilbud
Innkvarteringen skal blant annet være på en motorløs lekter, ved navn Bibby Stocholm, som ligger i vakre Portsmouth, på sørkysten av England, som tidligere har huset olje- og gassarbeidere.
Den enorme lekteren i tre etasjer er på lengden med en fotballbane og har 222 soverom med eget bad, treningsstudio og døgnåpen kantine, hvor det også serveres frokost og treretters lunsj og middag. I tillegg er det et klasserom for engelskundervisning, et datarom med gratis WiFi og et medisinsk rom med en sykepleier og en fastlege på vakt. Et såkalt flerreligiøst rom er også tilgjengelig.
Ombord får asylsøkerne ikke bare fri (skattefinansiert) mat og losji samt lommepenger, men de tilbys i tillegg en rekke fritidsaktiviteter og skattefinansierte bussreiser til og fra nærliggende byer. Hvis de går glipp av siste buss tilbake til lekteren, er det skattefinansierte drosjer tilgjengelig ved å ringe et spesialnummer.
Til nå skal 15 asylsøkere være overført til lekteren fra hoteller i Oxford, Bristol, Torbay og Bournemouth, ettersom hotellregningen lød på 6 millioner pund – daglig. Det er et mål at lekteren etterhvert skal huse 500 asylsøkere, alle menn i alderen 18 til 65 år, mens de venter på å få søknaden behandlet.
Umenneskelig – de frykter vannet
Men på mandagen ble overføringen av 20 asylsøkere stanset av advokater for organisasjonen Care4Calais og andre aktivister, blant annet fra kampanjegruppen Stand Up To Racism. Advokatene forlanger således en juridisk betraktning for denne flyttingen fra hoteller til lekteren. En av disse advokatene skal være Londonbaserte Duncan Lewis, kjent for å spille en nøkkelrolle i å forhindre regjeringens ønske om opprettelse av asylsenter i Rwanda.
Leder av Care4Calais, Steve Smith, hevder at asylsøkerne ikke vil til lekteren på grunn av «psykiske helseproblemer» fordi de er blitt «traumatisert av å se vennene sine drukne til sjøs». De har «alvorlig frykt for vann». Det må kunne kalles en beleilig diagnose, med en aktivist som sannhetsvitne. Videre hevder Smith at lekteren er et «flytende kvasifengsel» som er umenneskelig.
Steve Valdez-Symonds, Amnesty International UKs direktør for flyktninger og migranters rettigheter, støtter åpenbart Smiths tolkning idet han hevder at «det ser ut som om det ikke er noe denne regjeringen ikke vil gjøre for å få folk som søker asyl til å føle seg uvelkomne og utrygge i dette landet», hvorpå han la til: «Bibby Stockholm minner om fengselshullene fra viktoriansk tid, og er en fullstendig skammelig måte å huse mennesker på som har flyktet fra terror, konflikt og forfølgelse.» For det kan nemlig Valdez-Symonds slå fast før de samme har fått behandlet asylsøknaden.
For de som ønsker å se «elendigheten» og de «fengselslignende forholdene» på lekteren, anbefaler vi å gå inn på Daily Mails artikkel. Der er det en rekke bilder, som forteller en helt annen historie.
Asylinstituttet er en skam for Vesten, som ikke hjelper de mest hjelpetrengende, men som utelukkende en lukrativ business for asyladvokater og aktivister – og et enormt pengesluk for skattebetalerne. Imens ler menneskesmuglerne fortsatt godt.