Lunten som ble antent denne uken var en Instagram-story fra Oslo Høyre under tittelen «Eldreomsorgen i Oslo kommune», der en eller annen i Høyres kommunikasjonsavdeling hadde klippet og limt inn følgende og postet det på ordførerkandidat Anne Lindboes profil:
Nå skulle man kanskje anta at det var mulig å lese akkurat det som står der og tolke det dithen at for mange har manglende språk og manglende kompetanse i eldreomsorgen, men dengang ei.
Raskt på banen kom tidligere Rødt-topp i Oslo, nå i Arbeiderpartiet og leder for kultur- og utdanningsutvalget Oslo bystyre, Eivor Evenrud. På sin egen Facebook-side fikk harnisken blomstre:
Som ikke kan noen ting??
Det får være grenser for hvordan det er greit å omtale titusenvis av dyktige ansatte, ofte kvinner, i et yrke man ikke akkurat tjener fett.
Uten disse ansatte hadde hjemmetjenesten og eldreomsorgen vært nedlagt ovet hele landet, Anne Lindboe.
Hvem ordner måltider, steller, skifter klær, prater, trøster og lytter? Hvem tar på seg vaktene ingen andre vil ta?
Mange av dem har jobba flere tiår i et yrke de færreste klarer stå i helt til pensjonsalder.
Javisst skal mange få kompetanseheving, og mange vil gjerne ta fagbrev eller videreutdanning. Det er strålende.
Men at ufaglærte, som det for øvrig finnes en hel del av i barnehager også, omtales sånn her, er ikke greit.
Oppdatering: Høyre har beklaget. Beklagelsen er delt i tråden
Beklagelsen fra Høyre kommer vi tilbake til, men vantroen og forferdelsen over Høyre og Anne Lindboes ondskap var vekket. Lindboe og hennes parti mener altså at alle som er ufaglærte er udugelige, fant Evenrud og kommentarfeltet ut. At sitatet var hentet fra et intervju med Bjørg Månum Andersson (77), som var kommunaldirektør og øverste sjef for helse- og omsorgstjenestene i Oslo i 21 år, ville ikke de opprørte la seg affisere av.
Virkelighetsbrist som metode
Opp dukket også en etterhvert kjent annen bystyrekandidat for Ap inn i tråden, hijabkledde Tamina Amina Sheriffdeen Rauf.
Rauf har tidligere vært ute med voldsomme, udokumenterte rasismeanklager – og feiltolkede tall – i VG, og nå sist i Vårt Oslo med et tilsvarende opprørt innlegg om rasismen på tribunene under Norway Cup – etter at rasismepåstandene var tilbakevist. Rauf lar seg også opprøre i kommentarfeltet hos partikollega Evenrud.
Virkelighetsoppfattelsen er helt på villspor, nå er det ikke bare drøyt, det er «sykt vondt å lese».
Timer etter Evenruds Facebook-post og Høyres feige beklagelse av sitatet, kom også Rødts taktfaste traver Mímir Kristjánsson på banen med en egen appell til vrangleserne blant oss.
Dette er altså Høyres ordførerkandidat i Oslo Anne Lindboe sin beskjed til alle ufaglærte i kommunen hun vil styre.
Å være ufaglært er ikke en kjønnssykdom. Såkalt ufaglærte er egentlig ikke ufaglærte i det hele tatt. De er folk som lærer seg jobben gjennom å gjøre den.
Det er spinn hakkandes galt å redusere deres innsats til å være folk som «ikke kan noen ting».
Uten ufaglærte stopper Norge. Og det bør Anne Lindboe selv skjønne. Siden hun aldri har vært politiker før er hun faktisk HUNDRE PROSENT ufaglært i jobben.
Også Kristjánsson valgte behendig å se bort fra at sitatet var gitt av Bjørg Månum Anderssons erfaringer som pleietrengende 77-åring. Antakelsen om ordførerkandidatens ondskap framstår nær schizofren, den politiske venstresiden ser en virkelighet som ikke finnes, de ser også ord som ikke er skrevet og utleder betydninger derfra.
Men man trenger ikke være kommunist for å tolke Høyre-sitater gjennom et filter av generell mistro og manglende evne til å lese hva som står skrevet. Man kan eksempelvis være kommentator i Aftenposten og gjøre samme øvelse. Andreas Slettholms kommentar En løs kanon med kurs mot makt er en studie i det man må kalle annerledestenkning, der ordførerkandidat Lindboe er tildelt rollen som den løse kanonen.
Under deloverskriften Folkekjære pussigheter får velgerne ta del i Slettholms tanker om at Lindboe ikke bare er en løs kanon, men en pussighet. Først kommenteres delingen på Instagram av det nå famøse sitatet.
Etterpå la hun seg flat og skyldte på kommunikasjonsrådgiveren sin. Fortsatt er det et lite mysterium både at dette fant veien inn i Høyres valgkampmateriell. Og at Lindboes kommunikasjonsrådgiver ved en feil delte det videre.
Men Slettholm har mer på hjertet.
I en debatt om kulturpolitikk i juni sa hun om utfordringen med vold mellom ungdom at «kanskje kunne et teaterstykke som berører deg og får deg til å forstå hva dette virkelig dreier seg om, være det som gjør at vi får løst den utfordringen. Samtidig som barn og unge får et viktig og fint møte med kunst og kultur». Man skulle tro det var en SV-er fra 70-tallet som snakket.
Etter Aftenpostens forrige Oslo-måling måtte Oslo Høyre ut og brannslukke hennes uttalelser om at Høyre «absolutt» kunne samarbeide med det ferske Industri- og næringspartiet.
Fortsetter hun sånn, kan hun bli en belastning mer enn en gullkort for Høyre. Skjønt, kanskje noen setter pris på denne «annerledesheten». Oslo Høyre har lang tradisjon for lett eksentriske ordførere med litt pussige utsagn.
De fleste av dem er blitt riktig så folkekjære.
Huffda, det er visst ordentlig skummelt med politikere som ikke bare har litt integritet og tenker selv, men i tillegg gjør kardinalsynden å uttale at et samarbeid med Industri- og næringspartiet er en mulighet. Forståelsen av at det faktisk finnes ulike meninger om det grønne skiftet og veien videre for norsk petroleumsindustri synes vanskelig å svelge. Tenk at denne «annerledesheten» eksisterer, du, det er sannelig ikke til å tro fra innsiden av Slettholms boble av virkelighet.
Politiske vrangforestillinger
Vrangforestillinger og tankeforstyrrelser er viktige symptomer på schizofreni, men det er sannelig også symptomer på valgkamp. Og at Høyre la seg paddeflate er ikke bare feigt, slik vi omtalte tirsdag, det er å hoppe ombord i den samme schizofrene framstillingen. På HelseNorges nettsider kan man lese at «Tankeforstyrrelser kan blant annet kjennetegnes av taleflom, som er vanskelig for andre å følge.» Videre står det som følger:
Sykdommen kan også gjøre det vanskelig å tenke på en organisert måte og huske ting. Du kan ha vansker med å konsentrere deg når du leser eller skriver. Det du sier kan være utydelig og vanskelig for andre å følge. Du kan opptre veldig kaotisk og ha vansker med å ta vare på deg selv.
(…) Symptomene på schizofreni kan gjøre livet vanskelig. Du kan erfare at hverdagslige oppgaver krever mye mer innsats enn tidligere. Det er vanlig å føle seg engstelig eller sint.
Det samme kan tilsynelatende ramme politikere i en stressende valgkamp. For schizofrene kan stress, sosial isolasjon og manglende nettverk være utløsende faktorer, og man skal ikke se bort fra at å omgås utelukkende mennesker med samme politiske overbevisning som en selv gjør at politikere i realiteten isolerer seg såpass fra virkeligheten at de etterhvert blir ute av stand til å oppfatte den.
Hva gjelder manglende nettverk tror jeg det kan være en god forklaring når Høyre hopper ombord i venstresidens schizofrene fortellinger og gjør den til sin egen. Partiet vet særdeles godt at de er på stemmefiske i Aps opprørte vann, der stemmegiverne ønsker seg noe annet. Men velgere på leit velger ikke Høyre grunnet partiets politikk, de velger det av mangel på endring i Arbeiderpartiet, og Høyre fikk antakelig en kalddusj da de oppdaget at egen partipolitikk i form av et kort sitat i sosiale medier utløste hyl og forferdelse.
- Kognitiv terapi hjelper deg med å finne måter å mestre schizofrenisymptomer på.
- Sosial ferdighetstrening lærer deg måter å komme overens med andre mennesker på. Mange blir sosialt isolert på grunn av sykdommen, og da kan ferdighetstrening være til god nytte.
Dette oppgis som gode behandlingsstrategier for schizofreni, og ser man nærmere på hva det innebærer, vil det neppe skade politikere som ikke ønsker å skape politikerforakt og polarisering å gripe fatt i det samme. Det kan være klokt å bestemme seg for hvorvidt det politiske engasjementet skal gi seg uttrykk i selvkonstruert – og like selvrettferdig – harme eller i argumenter hentet fra virkelighetens verden. Det er også en god regel å ta en dobbeltsjekk på hvorvidt det du tror du ser, virkelig er det du ser.
Norske velgere er lei av politikere som beskriver alskens «opplevelser», enten det er «fattigdomsopplevelser», «rasismeopplevelser» eller som denne gang, ondskapsopplevelser malt med vrangviljens bredeste pensel.