Dansk koranlov: Muslimsk organisasjon med 13 «forbedringer»

Kritikerne står nærmest i kø til den danske regjeringens forslag til det som omtales som en koranlov, en lov som i praksis vil være en ny blasfemilov. Innvendingen er først og fremst at den nye loven er et alvorlig angrep mot ytringsfriheten, mens politiet ikke skjønner hvordan de i praksis skal håndtere et forbud mot å forhåne religiøse helligheter.

Men hos dem som loven er spesialdesignet for, er det selvsagt støtte å hente. Dansk Muslimsk Forbund, som er en paraplyorganisasjon for muslimske foreninger i Danmark, uttrykker i et høringssvar tilfredshet med lovforslaget, melder Berlingske.

Tilfredsheten skyldes tre ting:

• At forslaget omfatter alle offentlige steder.
• At alle hellige skrifter er inkludert.
• At det ikke bare er koranbrenninger som omfattes av loven.

«Dette markerer betydelige fremskritt i beskyttelsen av rettighetene til Danmarks religiøse minoriteter», hevder forbundet, som mener at en beskyttelse er nødvendig:

Vi er dypt bekymret over de gjentatte koranbrenningene foran moskeer, som spesielt har funnet sted siden årsskiftet. Disse handlingene har skapt usikkerhet og frykt blant våre medlemmer og har bidratt til en polarisering i samfunnet.

Ja, for det er jo slett ikke muslimske særkrav som bidrar til noen polarisering i samfunnet.

«Forbedringer»

Selv om Dansk Muslimsk Forbund er positive til forslaget som er fremmet av regjeringen, har den en rekke konkrete forslag til «forbedringer». De vil blant annet sikre at loven ikke bare er «effektiv», men også «rettferdig og inkluderende».

Få av de «forbedringer» forbundet kommer med handler om selve loven, i forkortet form fremmer høringssvaret følgende:

1. Loven skal følges av en informasjonskampanje om lovens innhold og formål. De påpeker at det er viktig at det gis informasjon om «ytringsfrihetens vesen, dens sentrale betydning og dens grenser for befolkningen». Med andre ord forventes det at regjeringen lærer opp befolkningen i ytringsfrihetens begrensninger overfor religioner.
2. Det heter at det bør være klare retningslinjer for hvordan loven skal håndheves. Men det blir alt annet enn lett, når man vet at enhver lovtekst underlegges vurderinger – og ikke minst knyttet til «forbedringsforslaget» i pkt. 4.
3. «De klare retningslinjene» skal også gjelde for sosiale medier, der mye av forhånelsen finner sted, ifølge Dansk Muslimsk Forbund, og det må komme klart frem hvordan man håndterer saker der loven brytes. Danskene beveger seg således i retning av et moralpoliti.
4. I sin nåværende form dekker loven gjenstander med «vesentlig religiøs betydning». I lovforslaget er koranen, bibelen og toraen fremhevet som eksempler på hellige skrifter som det vil være ulovlig å behandle på en «utilbørlig» måte. Samtidig nevnes for eksempel karikaturer og hijab som noe som ikke er underlagt noen spesiell beskyttelse. Dette er ikke godt nok for muslimene. Ifølge forbundet må loven anerkjenne «individers rett til å definere hva som har religiøs betydning for dem». Det er vel grunn til å anta at den som mener seg forulempet også mener å ha definisjonsretten på sin side – og da aner vi konturene av fremtidige konflikter i danske rettssaler.
5. Så til det velkjente trikset: For med loven bør det følges en innsats for å fremme dialog og forståelse mellom religiøse og kulturelle grupper for å «bygge broer». Eller kort og godt: Gi oss penger, og la oss fortsette manipuleringene om det «fredelige og tolerante» islam.
6. Regjeringen bør videre etablere «støttemekanismer» for de som er ofre for hån. Dette kan inkludere rådgivning, psykologisk støtte og juridisk veiledning, foreslår Dansk Muslimsk Union. Dermed er offerkortet kastet, og danske skattebetalere må bla opp.
7.  Videre bør det settes inn forebyggende tiltak, som kan være «utdanningsprogrammer i skoler og lokalsamfunn som fremmer interreligiøs forståelse og respekt». Man undres over hvorfor ikke muslimer er like kreative når det kommer til integrering.
8. Så bør det være helt klart hvordan de som bryter loven vil bli sanksjonert. De ville kanskje helst ha sett noen piskeslag?
9. I tillegg bør det arrangeres workshops der mennesker med ulik religiøs og kulturell bakgrunn kan møtes og diskutere. Det burde da vitterlig de med «ulik religiøs og kulturell bakgrunn» kunne ordne uten regjeringens hjelp.
10. Organisasjonen ønsker dessuten å sikre at religiøse minoriteter er representert i organer, råd og utvalg som behandler religiøse og kulturelle spørsmål. Du snakker om å forsøke å tilrøve seg makt.
11. Så skal lokale initiativ som fremmer «samhold og forståelse mellom religiøse grupper» støttes. Med penger, antar jeg?
12. Det bør også opprettes en plattform på internett hvor folk kan stille spørsmål om ulike religioner og få svar fra eksperter og religiøse ledere. Vi kan bare tenke oss til hvilke eksperter og religiøse ledere de sikter til.
13. Og til slutt: Ifølge Dansk Muslimsk Forbund bør det etter en passende periode foretas en evaluering av lovens effektivitet. Her skal selvfølgelig de som er nevnt i pkt. 10 delta, og resultatet vil antakelig bli at loven ikke er effektiv nok. Det blir den antakelig ikke før muslimer er i flertall i Danmark.

Om ikke danskene allerede har forstått at muslimer krever særlig beskyttelse, så skal de åpenbart oppdras med den nye loven som våpen.

Danmarks nye venner

Da lovforslaget ble lagt frem, startet en omfattende gjettekonkurranse. For hva dekker «utilbørlig behandling»? Og hvem har rett til å definere om en gjenstand har en «vesentlig religiøs betydning»? I lovutkastet er det da også brukt såpass vide formuleringer at fantasien får fritt spillerom.

– Det ser ut til at lovgiverne har tatt frem ordboken og funnet ord som rommer så mye som mulig, sier Urfan Zahoor Ahmed.

Han er talsperson for Dansk Muslimsk Union og presiserer at han uttaler seg på vegne av over 55.000 muslimske medlemmer i Danmark.

Ifølge Ahmed er det spesielt én ting som definitivt burde forbys.

 – Å brenne koranen er definitivt det verste. Vi mener også at det skal være ulovlig å søle den til på annet vis i det offentlige rom med hensikt å fremprovosere reaksjoner fra muslimer, sier han, og legger til:

 – Å rive den opp på et rivjern eller klippe i den med saks er lenger ned på skalaen, men det burde også være en upassende handling.

Organisasjonen har selv ikke laget noen liste over hva som bør være forbudt eller ikke, men Ahmed påpeker at det det er vidt forskjellig forståelse av hva som loven er ment å dekke. Han fremhever også individets rett til å definere selv hva som er hellig for dem.

 – Politikerne har laget sin overordnede definisjon, og til syvende og sist blir det rettsvesenet som avgjør hvilke gjenstander som har tilstrekkelig religiøs betydning.

Han tror ikke det verken er politikerne eller muslimer som kan definere en slik grense, det må bli «den dømmende makt» som får siste ord. Samtidig mener han at loven antakelig vil ha en preventiv effekt, slik at problematikken ikke vil havne i noen domstol.

Den preventive effekten kan antakelig Ahmed og de 55.000 organiserte muslimene i Danmark se langt etter. Men det er langt verre at den danske regjeringen – med åpne øyne – innfører en lovgivning som de selv har gitt uttrykk for er i strid med retten til ytrings-, religions- og livssynsfrihet sikret i menneskerettighetskonvensjonen. En konvensjon som Danmark både har ratifisert og aktivt fremmer globalt.

Det er ikke bare Danmarks robuste tradisjon med å sette ytringsfriheten over hensynet til religion som regjeringen kaster over bord. Danmark bytter også side i den globale verdikampen. På den ene siden står åpne demokratier og et internasjonalt menneskerettighetssystem som lenge har arbeidet for å oppheve blasfemiparagrafer på global skala. På den andre siden står OIC-landene og deres venner i Russland, Kina og Cuba, som jobber for at blasfemi og religionsforhånelse skal forbys i henhold til internasjonale menneskerettighetsstandarder.

Danmark er virkelig ute å sykler.