De som tror at innvandringen til Norge er under kontroll, og markant lavere enn tidligere år, bør nok tenke seg om. Jo større innvandrergrupper vi har fått i Norge, dess mer utløser de nye familieinnvandringer gjennom ekteskap, det til tross for at reglene for familieetablering (henteekteskap) er betydelig strammet inn gjennom årene, som en 24-årsgrense i 2017 etter påtrykk fra HRS gjennom 15 år. Vi ville ha denne grensen for å beskytte de yngste mot transkontinentale henteekteskap, og det satt langt inne for både Høyre og Ap å erkjenne dette problemet.
Ekspressfart
Under koronaepidemien hopet søknader om familieinnvandring seg opp, som inkluderer søknader om å hente allerede eksisterende familie i utlandet. I fjor fikk UDI kritikk av Sivilombudet for lang saksbehandlingstid, og dermed satte UDI i gang flere tiltak, der de blant annet selv gjennomfører intervju for å avklare motiv bak henting av familie. Disse intervjuene har før dette kun vært utført av politiet, som har spesialkompetanse på tvangsekteskap, og som kjenner nærområdene søker og familie bor i, og dermed har langt bedre innsikt i familiens integrerings- og kriminalitetshistorie. Som at man via politiregistre vet om andre familiemedlemmer er forsøkt tvangsgiftet tidligere.
At UDI tidligere i år ekspress-behandlet hele 500 søknader på 14 dager, får det fremste organet i Norge som jobber mot tvangsekteskap, det offentlige «Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold». Politioverbetjent og nestor siden oppstarten av teamet i 2004, Gunnar Svensson, reagerer på UDIs håndtering.
– Kompetanseteamets bekymring er at noen av disse sakene skal komme tilbake til oss som saker om tvangsekteskap. Det kan være personer i Norge som kan bli tvunget til å gifte seg med en utlending, eller omvendt, sier Svensson, som er ansatt i Kripos.
I fjor mottok UDI 20.700 søknader om familieinnvandring. Det var en økning på hele 3.500 fra året før. Dette påtrykket var beveggrunnen bak UDIs ekspress-behandling av søknader, der de selv intervjuer den søkende parten fra Norge, såkalt referanseperson.
Svensson er redd for at mange av de nye familieetableringene er rene tvangsekteskap.
– Det er en bekymring i Kompetanseteamet fordi vi har mottatt opplysninger om at UDI har hurtigbehandlet søknader om familiegjenforening denne våren. 500 saker på 14 dager. UDI har godkjent søknader uten å sjekke alle fakta eller opplysninger om dem som blir familiegjenforent, sier Svensson.
«Lykkelig gift med kusinen»
Ifølge Svensson skal det være lange intervjuer med dem som skal hente en ny ektefelle til Norge, både om personens identitet og om ekteskapet er frivillig inngått.
HRS vet gjennom mangeårig kunnskap fra politiet at disse samtalene ofte har avdekket tvangsekteskap, men at det også kan være svært vanskelig når det sitter en pakistansk mannlig legestudent på den andre siden av bordet og sier at han er «lykkelig gift med kusinen sin i Pakistan». Da er politiet sjakk matt som regel.
Svensson mener UDI har tatt «en sprint» for å få unna alle søknadene for å blidgjøre Sivilombudsmannen.
Så får vi se om Kompetanseteamet får enda flere tvangsekteskapssaker på bordet neste år, saker som øker i omfang fra år til år.
Det samme Kompetanseteamet fortalt nylig om utbredt seksuelt misbruk av barn og unge i muslimske storfamilier. Et tabubelagt tema i alle år.