HRS har tidligere flere ganger omtalt den foreslåtte danske lovendring som skal gjøre det straffbart å brenne koraner. Ordlyden foreligger nå, i form av et nytt 2. ledd i straffelovens §110 e, som i 1. ledd omhandler «forhåning av en fremmed nations…flag». Det som også er verdt å merke seg er at §110 omhandler forbrytelser mot rikets sikkerhet:
§110. Den, som forfalsker, ødelægger eller bortskaffer noget dokument eller anden genstand, der er af betydning for statens sikkerhed eller rettigheder i forhold til fremmede stater, straffes med fængsel indtil 16 år.
§110 e. Med bøde eller fængsel indtil 2 år straffes den, der offentlig forhåner en fremmed nation, en fremmed stat, dens flag eller andet anerkendt nationalmærke eller De Forenede Nationers eller Det Europæiske Råds flag.
På samme måde straffes den, der offentligt eller med forsæt til udbredelse i en videre kreds gør sig skyldig i utilbørlig behandling af en genstand med væsentlig religiøs betydning for et trossamfund eller en genstand, der fremstår som en sådan.
Dessuten er det såkalt «offentlig påtale», det er altså ikke en forutsetning at den som føler seg krenket leverer inn en anmeldelse på nærmeste politistasjon. Her skal politiet selv sette i gang etterforskning og straffeforfølgelse fordi det kan antas at noen et eller annet sted er blitt krenket.
Legg også merke til at bestemmelsen ikke sondrer mellom privat og offentlig sted. Du behøver ikke nødvendigvis å svi av en koran foran Irans ambassade for å risikere to års fengsel – det holder at du gjør det i din egen hage, forutsatt at det er synlig for folk som går forbi.
Tydeligere enn dette kan det vel knapt sies fra det danske justisdepartement at koranbrenning ikke anses som kun en krenkelse av lett krenkbare muslimer, det skulle i såfall ha medført at forbudet skulle anses som en såkalt «allmennfarlig forbrytelse» som reguleres i kapittel 20. Bestemmelsen står i kapittel 12 som omhandler «Landsforræderi og andre forbrydelser mod statens selvstændighed og sikkerhed»
Og det er mildt sagt spesielt.
Den grunnlovfestede ytringsfrihet
Danmark fikk sin grunnlov noe senere enn vår egen – i 1849. I likhet med vår egen grunnlov er den blitt flikket på et rekke ganger, men bestemmelsen om ytringsfrihet finner vi i §77:
§77. Enhver er berettiget til på tryk, i skrift og tale at offentliggøre sine tanker, dog under ansvar for domstolene. Censur og andre forebyggende forholdsregler kan ingensinde påny indføres.
Innholdsmessig er denne lik vår egen bestemmelse i grunnlovens §100, 2. ledd, men hos oss er det et tilleggsvilkår:
§100 Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.
Når det i grunnlovens §77 henvises til domstolene, innebærer det at det blir opp til retten å avgjøre hvorvidt bestemmelsen er brutt, uten at det er nærmere definert i lovbestemmelsen hva retten skal legge vekt på når den skal avgjøre hvorvidt en konkret handling er omfattet av §110 e, 2. ledd, eller beskyttet av grunnlovens §77.
Årsaken er selvsagt at den sosialdemokratiske regjering under ledelse av statsminister Mette Frederiksen har gitt etter for presset fra muslimske land representert ved Organisasjonen av islamske stater (OIC). Nå kan hun erklære at de har «gjort noe», med andre ord at hun har gitt etter for presset.
Overraskende nok har de fått full støtte fra Lars Løkke Rasmussen, tidligere leder av Høyres søsterparti i Danmark, Venstre, men som nå er utenriksminister etter å ha dannet sitt eget parti, Moderaterne.
Antagelig har regjeringen i friskt minne boikottaksjonene i Midtøsten under karikaturkrisen i 2006, der meierigiganten Arla tapte enorme beløp.
Høyesterett får mye å gjøre
Hvis lovendringen blir vedtatt, noe det er meget mulig at den gjør, vil dansk Høyesterett få mye å gjøre. For her har danske politikere abdisert som lovgivere og delegert utforming av loven til Høyesterett. Det er dommerne i Høyesterett som nå må avgjøre hva skal være forbudt etter straffelovens §110 e, og hva skal være beskyttet av grunnlovens §77.
Dessuten – det er meget mulig at lovendringen vil være i strid den Europeiske menneskerettighets konvensjon (EMK) artikkel 10 som fastslår enkeltmenneskers rett til ytringsfrihet. Og bestemmelsene i EMK er overordnet nasjonal lovgivning, dersom det er motstrid mellom bestemmelsene.
Den 5. august arrangerte den danskiranske kunstneren Firoozeh Bazrafkan en «performance» foran den iranske ambassaden i København. Hun satte opp sitt eget lille «kjøkken» der hun med et rivjern rev opp hele koranen og plasserte restene i en bøtte formet som en urne. Var dette et kunstverk som er omfattet av det som kalles kunstnerisk frihet, eller vil den kunstneriske frihet overkjøres av §110 e?
Lovendringen fremstår nærmest som en oppfordring til kreative aktivister om å gjennomføre flest mulige aksjoner der muslimer kan anse islam for krenket (i den grad det er mulig å krenke en religion), uten å bryte §110 e. Her er det bare fantasien som setter grenser.
Straks Folketinget eventuelt har vedtatt lovendringen, er det bare å kjøpe popcorn og vente og se hva som skjer.
Hva med Norge
Heldigvis har vi ikke registrert noe sterkt ønske fra norske politikere om en tilsvarende lovendring i Norge, med et mulig unntak for Simen Bondevik og Geir Lippestad i minipartiet Sentrum.
Det er derfor almen enighet om at brenning av en bok er en form for ytring som er beskyttet av Grunnlovens §100. Så må man gjerne mene at bokbrenning er en primitiv måte å ytre seg på, men det er fullt tillatt å være primitiv. Dessuten – av og til føles det godt å være litt primitiv.
Men det er et viktig unntak. Du kan bare brenne din egen koran, ikke andres. Og gjør du dette på offentlig sted, så husk kvittering.