Skolevalget 2023 ga en durabelig seier til Høyre og Fremskrittspartiet. Mens FrP gikk mest frem med hele 11,4 prosentpoeng opp til 19,5 prosent, ble Høyres fremgang på 8,9 prosentpoeng til 21,9 prosent.
Arbeiderpartiet endte med en nedgang på hele 9,5 prosentpoeng til 17 prosent. En annen stor taper er MDG, som endte på 3,8 prosent med en nedgang på 7,1 prosentpoeng. På venstresiden er det kun SV som holder stand. Faksimile fra NRK:
Totalt 391 videregående skoler over hele landet var i år påmeldt skolevalget, med en valgdeltakelsen på 76,3 prosent.
Redsel og konstant skyldfølelse
Det er ikke rart at Unge Høyre-leder Ola Svenneby uttrykte sin begeistring over resultatet og gjorde det som flere nok vil karakterisere som en klassisk politisk felle, der politikere i gledesrus kommer med utsagn som vil hefte med dem til politisk evig tid. Utsagn tolkes, så også i dette tilfellet.
At «generasjon Greta Thunberg er død», handler i min tolkning ikke om klimadebatten, det handler om klimadebattens form, formidling og timing som den svenske 15-årige Greta satte i gang (av sine foreldre?) høsten 2018. Den unge jenta klistret klima-aktivist på seg selv, nektet å gå på skolen, som hun solgte inn som «skolestreik for klimaet», og satte seg utenfor Riksdagen i det som ble høylytt protest – til internasjonal oppmerksomhet. De menneskeskapte klimaendringene skulle stoppes, var hennes krav, der målet helliger middelet.
Mange oppfatter nok Thunberg som en rabiat aktivist, kanskje ekstremist, der vi helst skal leve som i steinalderen for at ikke jorda skal gå under i morgen. Selv om sikkert mange støtter Thunberg i sak, ble metodene hennes, for ikke å si mangelen på saklighet, for mye for mange. Hun spilte på mottakernes følelser, først og fremst redsel, med seg selv som den reddeste av alle, der hun freste til FNs generalforsamling How dare you! og beskyldte alle med et eller annet ansvar for å ha stjålet hennes drømmer og barndom.
Det kan være dette ungdommen har merket seg. For det er lett å være for et bedre klima, langt verre når en oppdager hva som skal til for å nå målene som Thunberg krever. Da bør vi helst slutte å kjøpe nye klær, til nød beholde den gamle mobilen, slutte å fly eller kjøre bil, spise vegetarmat, ja, du skjønner tegningen. Vi bør nesten slutte å leve, slik som MDG for eksempel i Oslo demonstrerer med politisk makt. Det du derimot skal leve med, er konstant skyldfølelse.
Manipulasjon og informasjon
Når denne «generasjon Greta» er død, handler det om at det er stor forskjell på manipulasjon og informasjon. Ungdommen er ikke dum, og med all den informasjonen som nå er tilgjengelig kan man ikke lengre gjøre slik som typisk venstrepartiene har gjort så lenge jeg kan huske; mye etos og patos, lite logos. Men det er klart – jeg har selv i ungdommen stemt SV – det var en smart måte å lure oss på, og vi ville jo gjerne bidra til å redde verden, fjerne fattigdommen, rettferdig fordeling og få slutt på alle kriger. Det vil vi jo enda, vi har bare skjønt at det er litt mer komplisert enn vi trodde da.
Men det kan også være at denne generasjon Greta aldri har eksistert, slik som en lektor påpeker på Facebook. At det rett og slett har vært et mediefenomen uten rot i virkeligheten, der MSM målrettet går etter de mest «grønnoutrerte» og gjort dem representative for en hel generasjon, ikke ulikt slik de finner «ofre» for rasisme blant innvandrere og som gikk for full maskin under «Black Lives Matter». Hvilke strømninger som gjelder blant ungdommen er nok lettere å oppfatte for en lektor, enn for journalister som helst vil realisere sin ønsketenkning.
Når Ola Svenneby dagen etter valget «legger seg flat», som Aftenposten hevder, og beklager utsagnet, er det hentet fra hans egen X (Twitter). At han tar selvkritikk på at form, formidling og timing ble gal, lukter mer av at moderpartiet igjen har utvist sin feighet. Høyre tør ikke mene så mye i frykt for kritikk, og her haglet jo kritikken fra venstresiden, med påstander om at Høyre skal vinne det forestående valget på å være klimafornektere. Svenneby påpeker at utsagnet ikke handler om klimaengasjement, men at «en stor andel unge har følt seg galt fremstilt, og ikke har fått sine verdier og saker godt nok representert i blant annet mediene», og han ønsker «at dagens unge i større grad blir fremstilt med de verdiene de faktisk har. Ikke de vi kunne ønske de hadde».
Nettopp – og resultatene fra skolevalget er jo klar tale. For generasjon Greta er ensbetydende med generasjon woke. Ungdommen sier nei takk til alle beskyldninger som hagler, til polariseringen og føleriet – og det våger de å si med stemmeseddelen. Det lover godt. Det er tross alt de unge som skal ta vare på Norge.
Svenneby klarte med én setning å avsløre at «form, formidling og timing» har slående kraft. Det burde ikke vært han som tar selvkritikk.