Som kvinne kan jeg vanskelig se for meg noen mer skremmende situasjon enn å være fanget i en bil i fart med en fremmed, seksuelt pågående mann bak rattet. Hvis jeg setter meg inn i hvordan det må ha vært den natten for «Lena», tenker jeg på mine egne døtre på samme alder – og skal innrømme at tårene presser på. Jeg har ingen grunn til å anta at de ville reagert annerledes enn Lena gjorde. Det kan ikke betviles at hun var skrekkslagen. Mannen i førersetet var mer enn tretti år eldre enn henne. Hun hadde aldri møtt ham før, hun skulle bare ta taxi hjem. Da han begynte å klå på henne turte hun ikke si noe, men hun viste med kroppen at hun ikke ville. Hun ville ikke. Hva var han i stand til? Ville han drepe henne om hun gjorde motstand? Ville han kidnappe henne?
Hun gjorde som han sa. Den unge jenta satt der i forsetet, forsøkte å knipe bena sammen, men han fortsatte. I den drøye uke gamle dommens ordlyd heter det som følger:
Hun har forklart om flere motstandshandlinger underveis, som å ta til seg hånden og klype igjen beina samt redsel. Hun opplevde at tiltalte hadde makten og at hun var redd hva han kunne gjøre dersom hun ikke etterkom ønskene hans. Fornærmede har vært inne på at praten var hyggelig i starten og at det skjedde tilnærmelser og handlinger på ulike tidspunkt under kjøreturen. Fornærmede sa hun ikke sa direkte nei verbalt og forklarte det med at hun ble redd.
(…) Fornærmede har som nevnt forklart om både fingring, at han slikket henne på kjønnsorganet og at han fikk henne til å suge han penis (og at han fikk utløsning). Dette skjedde under tre separate deler av turen. Fornærmede har også forklart om en fysisk pågåenhet fra tiltaltes side underveis på kjøreturen med berøring samt at han kløp henne på låret. De to var alene i bilen da det skjedde.
Lena ble redd av flere grunner. Han kjørte ikke dit hun hadde bedt om, han kjørte i stedet videre. Hun hadde ingen anelse om hvor lenge overgrepene skulle foregå eller om hun i det hele tatt ville bli sluppet ut av bilen.
Man skulle anta at dette endte opp i at politiadvokaten tok ut tiltale etter bestemmelsen om voldtekt i str.l. §291, der det er minimumsstraff på 3 år. Saken var da også opprinnelig kodet som voldtekt, leser vi i dommen, men politiadvokaten lander på den mildere bestemmelsen om «misbruk av stilling» (str.l. § 295).
Dermed er løpet allerede kjørt, da er det ikke mulig for retten å dømme Muhammed etter den strengere paragrafen, for det er han ikke tiltalt for. Retten presiserer da også at det ikke er en voldtekt, snarere enn å stille spørsmål ved hvorfor kodingen ble endret underveis.
Ikke første gang
I dommen beskrives det hvordan Lena gir en troverdig og nøktern beskrivelse av hendelsesforløpet.
Fornærmede er klar og tydelig på den ene siden som nevnt. Fornærmede er imidlertid også, slik tingretten ser det, nøktern i fremstillingen og tilbakeholden i måten hun uttrykker seg. Det er ikke tvil om at det er et vanskelig og ubehagelig tema å snakke om. Retten oppfatter ikke at hun overdriver, men gir en nøktern beskrivelse av hendelsesforløpet.
Selvsagt må det ha vært vanskelig å snakke om. Bare tanken på å ha en fremmed, eldre manns penis i munnen er nok til at de fleste av oss vil føle ubehag. For Lena ble det alvor. Vitneforklaringene i retten underbygger hvor fælt hun opplevde overgrepene. Lenas venninne forklarte seg om hvordan Lena framsto i telefonen.
Umiddelbart etter at hun lokket bildøra på taxien og avsluttet kjøreturen, sa fornærmede til vitnet at hun hadde blitt voldtatt. Det var vanskelig for vitnet å forstå innholdet i det hun sa da hun gråt og hyperventilerte. Retten finner at fornærmedes umiddelbare og tidsnære reaksjon, underbygger at noe uønsket skjedde på kjøreturen.
Det var flere vitner i retten. Det var nemlig ikke første gang «Muhammed» viste seksuell apetitt på ungjenter.
Det er også andre vitner som har vært inne på noe som kan relateres til modus eller lignende handlemåte fra tiltaltes side. Vitnet <navn> forklarte at tiltalte under taxitur prøvde å kysse henne og at han traff henne på kinnet. Hun var 18 år da og det var i året 2018. Hun svarte da «hva er det du driver med?» Han svarte da: «du er bare så søt, jeg klarte ikke la vær». Det skjedde i bilen og bilen var i fart. Tilfellet ble rapportert til (gjeldende taxisentral).
Vitnet <navn> forklarte at tiltalte i taxi ved Oslo bussterminal i 2020 prøvde å kysse henne på munnen, men traff på kinnet. Tilfellet ble rapportert til (gjeldende taxisentral) dagen etter. Hun følte redsel og usikkerhet i situasjonen. Begge forklarte seg om at tiltalte, på samme måte som overfor fornærmede i vår sak, pratet hyggelig og aktivt i starten, og at det senere gikk over til uønsket tilnærmelse. Både <navn> og <navn> forklaring i retten – som verken kjenner hverandre eller fornærmede – underbygger at tiltalte er i stand til grenseoverskridende handlinger i yrket som drosjesjåfør.
Mot Lena gikk Muhammed mye, mye lengre.
Ikke voldtekt
Det er vanskelig å se for seg hvordan en ungjente som opplever det Lena har opplevd skal tenke at hun ikke har blitt voldtatt. Ordlyden i loven er som følger:
§ 291.Voldtekt
Med fengsel inntil 10 år straffes den som
a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,
b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c) ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.
I forarbeidene til loven heter det vedrørende voldtekt om «Alternativet «fremkalle frykt for noens liv eller helse» rammer trusler»:
Ikke enhver trussel rammes, bare den som fremkaller slik frykt som bestemmelsen nevner. Trusselen kan ha kommet til uttrykk gjennom ord eller handlinger, f.eks. å peke eller vifte med våpen eller ved bruk av blikk eller bevegelser. Det er ikke nødvendig at det er offerets eget liv eller helse frykten dreier seg om. En trussel om å skade noen av offerets nærmeste eller en trussel om selvmord omfattes også.
Men verken politiadvokten som utferdiget tiltalebeslutning eller tingretten ville det slik at tilnærmingene Muhammed utsatte Lena for framkalte sterk nok redsel til at fingringen, slikkingen og påfølgende hennes suging av ham kunne anses å være voldtekt. Muhammeds tilnærminger var ikke truende nok, og Lenas redsel var ikke en rimelig forklaring på at hun ikke kunne motsette seg handlingene i større grad enn hun gjorde.
Retten har etter en samlet vurdering funnet det bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalen. Retten har lagt hovedvekt på fornærmedes forklaring, som underbygges av øvrig bevisførsel, som nevnt over. Retten legger videre til grunn det seksuelle i tiltalen, med fingring, slikking og suging. Tiltalte har vært pågående og har også vært noe fysisk ved å holde i hånd og klype i lår, som nevnt over. Det var imidlertid ikke noe direkte tvangshandling som innebærer at en kan rubrisere dette som voldtekt (som saken tidligere var kodet etter), men en grad av pågåenhet fra tiltaltes side kan legges til grunn. Fornærmede bekreftet i retten at hun ikke på noe tidspunkt sa nei, men at hun viste det ved handling som å trekke til seg hånd. Fornærmede har vært inne på at årsaken til at hun ikke sa noe var at hun var redd og redd for at han kunne gjøre henne noe, heter det i dommen.
Dermed ble Muhammed verken tiltalt eller dømt for voldtekt. I stedet kom andre lovparagrafer til det man må kalle kreativt bruk. Den nå 52 år gamle taxisjåføren ble tiltalt og påfølgende dømt for brudd på:
I) Straffeloven § 295 første ledd
for å ha skaffet seg eller en annen seksuell omgang ved
a) misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold
II) Straffeloven § 297
for å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke har samtykket i det.
I stedet for en voldtektsdom på 3 år eller mer sitter dermed taxisjåføren igjen med en dom på 9 måneder.
Bestemmelsen om misbruk av stilling retter seg mot folk som ut fra den tillit de nyter i arbeidsforhold misbruker sin stilling til å skaffe seg seksuell omgang. Mens det er en regel som tradisjonelt har vært knyttet til avhengighets- og tillitsforhold eksempelvis mellom lege og pasient, der en form for «grooming» foregår over tid, har nemlig Høyesterett fastslått i en liknende sak at tillitsforholdet mellom taxisjåfører og deres kunder må falle inn under samme bestemmelse.
«Misbruk av stilling»
Middelaldrende innvandrermenn som jobber som taxisjåfører er ikke helt ualminnelig. Tilsvarende er saken om den drøyt femti år gamle Muhammeds overgrep mot Lena ikke en unik historie. Det har skjedd tidligere også. Mer eller mindre berusede ungjenter skal ta taxi for å komme seg trygt hjem, og taxisjåføren forgriper seg. Det er Høyesterett som har fastslått at dette ikke er voldtekt. Det gjorde de tidligere i år, og det er verdt å gjengi et lengre avsnitt av begrunnelsene (punktene 16 og 19 er utelatt grunnet lengde og mindre relevans):
Tolkningen av straffeloven § 295
(14) Det er uomtvistet at den seksuelle omgangen i saken her ikke skjedde ved misbruk av avhengighetsforhold eller tillitsforhold. Spørsmålet er om den skjedde «ved … misbruk av stilling».
(15) Straffeloven § 295 viderefører, så langt jeg siterte den, straffeloven 1902 § 193. Frem til 2000 inneholdt ordlyden, den gang i straffeloven 1902 § 198, en opplisting av ulike yrker og stillinger som var omfattet. Lovendringen er forklart slik i Ot.prp. nr. 28 (1999–2000) side 113:
«Det første straffalternativet er at gjerningspersonen misbruker sin stilling. Dette viderefører gjeldende § 198, men går lenger ved at det ikke er begrenset til nærmere angitte stillinger. Begrepet ‘stilling’ må ikke forstås så snevert som bare å omfatte personer ansatt i ulike yrker, f.eks. som lege eller psykolog, men alle som står i en overordnet posisjon i forhold til fornærmede, f.eks. som sjelesørger. For så vidt gjelder de persongrupper som er omfattet av gjeldende § 198, vil tidligere rettspraksis være relevant.»
(17) Både lovforarbeidene og høyesterettsavgjørelsen fremholder altså at begrepet «stilling» omfatter «alle som står i en overordnet posisjon i forhold til fornærmede».
(18) Andre deler av lovforarbeidene bruker begrepet «overmaktsforhold», som også lovregelen selv bruker i overskriften. I avsnittet foran det jeg siterte fra proposisjonen, heter det for eksempel at det regnes som misbruk dersom gjerningspersonen på en utilbørlig måte «utnytter sitt overmaktsforhold» til å skaffe seg den seksuelle omgangen. I den forbindelse skal det legges vekt på «hvilken overlegne posisjon» det dreier seg om.
(20) På denne bakgrunn mener jeg at stillingsbegrepet i § 295 omfatter de posisjoner og roller som skaper et overordningsforhold – eller om man vil et overmaktsforhold – som gir mulighet til å påvirke – og misbruke – den andres vilje, herunder ved å svekke den andres motstandskraft. Til sammenligning fanger alternativene «avhengighetsforhold» og «tillitsforhold» opp ulike overmaktsforhold som ikke trenger å være knyttet til særskilte posisjoner eller roller.
Konkret anvendelse
(21) A hadde som drosjesjåfør en posisjon i forholdet til fornærmede som var formalisert gjennom det kjøreoppdraget han hadde påtatt seg. Under kjøringen må denne posisjonen bedømmes som overordnet fornærmede, fordi hun da var prisgitt hvor og hvordan A ville kjøre.
(22) A hadde derfor en «stilling», som det under straffeloven § 295 bokstav a må bedømmes om han misbrukte.
(23) Jeg er enig med lagmannsretten i at A misbrukte stillingen til å skaffe seg den seksuelle omgangen. Etter at han selv under kjøringen hadde tatt initiativet, forsøkte fornærmede å fjerne hånden hans da han prøvde å stikke den ned i buksen hennes. Hun sa stopp, men han gjennomførte likevel den seksuelle omgangen. Det er da ikke tvilsomt at A på utilbørlig måte skaffet seg den seksuelle omgangen med henne ved å utnytte den situasjonen som stillingen hans overfor henne skapte.
Ved å kople «misbruk av stilling» til «fravær av samtykke» blir det som etter alle andre solemerker er en voldtekt, endog begått innelukket i en bil med en helt fremmed person, redusert til å sidestilles med helt andre typer saker, der to i utgangspunktet gjensidig deltakende parter i den seksuelle akten likevel faller inn under begrepet misbruk fordi det finnes en asymmetri i maktforholdet. Det er kreativt, det skal virkelig sies. Ungjentene som blir fingret og må få de langt eldre, fremmede mennenes utløsning i munnen er ikke voldtektsofre, men ofre for taxisjåførenes misbruk av stilling. Jeg skal innrømme at jeg blir kvalm.
I Lenas sak heter det om straffeutmålingen:
Retten har sett hen til sammenlignbar praksis. HR-2023-473-A gir en viss illustrasjon for nivået for utmålingen. Fra tingrettens dom ble det syv måneder fengsel, som det ikke det var bemerkninger til fra Høyesteretts side. Vår sak grenser opp mot voldtekt, noe som må tas med i betraktningen. I denne saken er det spor av at tiltalte ved sterk pågåenhet og også ved handlinger som feilkjøring, har hatt en manipulerende adferd for å oppnå seksuell kontakt.
Alt i alt – når en ser forholdene i tiltalen med to poster samt straffskjerpende og formildende omstendigheter – har retten kommet til at straffen skal settes til fengsel i 9 måneder i denne saken. Post to gir et visst påslag i straff, men post I er det bærende i den konkrete straffutmålingen. Alt i alt er 9 måneder riktig nivå, i denne saken. Det gis dom for det.
Til sammenlikning
Muhammed må sone 9 måneder. På samme tid sitter det unggutter i norske fengsler og soner over 3 år lange dommer for langt mindre enn hva Muhammed har gjort.
Vi har tidligere belyst en voldtektssak som også ble løftet helt til Høyesterett. Det er av den typen voldtekter det er flest av i norske domstoler. Historien er den klassiske om to unge mennesker som kjenner hverandre fra før, drikker seg fulle på byen og deretter kler av seg og sovner i samme seng.
I sammendraget av dommen kan vi lese en oppsummering av det som i Lagmannsretten endte med en dom på 3 år og 3 måneder for den da 20 år gamle unggutten:
Etter en fuktig kveld på byen hadde tiltalte blitt med fornærmede hjem for å sove. Til tross for at hun hadde gjort det klart at det ikke skulle skje noe seksuelt mellom dem, våknet hun av at tiltalte hadde en eller flere fingre inne i skjeden hennes. Handlingen ble straks avbrutt. (…) Ved den konkrete vurderingen la flertallet på fire dommere vekt på at det dreide seg om en kortvarig impulshandling, og på at tiltalte hadde beklaget det som skjedde, noe som også hadde hatt betydning for oppklaringen av saken.
Det skal tillegges at unggutten aldri har innrømmet å ha stukket en finger inn i fornærmedes skjede, men han innrømmer å ha «tafset» på henne. Det er altså disse sekundene med impulsiv tafsing, eventuelt med fingring, som etter norsk lov kunne straffes med 3 år og 3 måneders fengsel.
Nok en liknende sak omhandler to jevnaldrende som kliner og koser seg hele kvelden, før de ender i samme seng. Gutten prøver seg flere ganger, får avslag og respekterer det. Utpå natten våkner jenta av at hun kjenner noe varmt på hånden sin, har hun forklart retten. I dommen står det at retten «er ikke i tvil om at han onanerte ved hjelp av hennes hånd» mens hun sov. Dommen ble voldtekt – dog uten noen penetrering – og 2 år 3 måneders fengselsstraff.
I de nevnte dommene har de norske ungguttene vært samarbeidsvillige og ærlige om at de var interessert i å ha sex med de jevnaldrende jentene. De har dog vært uenige i at de har begått voldtekter. Begge hadde prøvd seg, men respektert jentenes avslag og straks sluttet. Det er voldtekter, fastslår norsk lov.
Muhammed har ikke bare nektet, han har også endret forklaringer underveis og påstått i retten at Lena kun har anmeldt ham fordi hun liker oppmerksomhet. Det har ikke vært noen tidligere kjennskap, han er mer enn dobbelt så gammel som offeret og har fått henne til å gjøre ting som har utløst sterk frykt og reaksjoner hos henne i etterkant. Utløsning på en hånd anses som voldtekt, mens utløsning i offerets munn ikke gjør det. Det kan videre bemerkes at voldtektsofferet som fikk sæd på hånden aldri hatt noen psykiske plager i etterkant, mens Lena lever i frykt.
Relativiseringen av voldtektsbegrepet og kreative tolkninger av loven gjør det mulig, men jeg tør påstå at slik tilstanden er i norske rettssaler i dag, så forstår den dømmende makt virkelig ikke hva en voldtekt er. Det er nesten så man ønsker dem en taxitur så de får gjort seg noen egne erfaringer med hva «misbruk av stilling» føles som.